Ulike kategorier fosterhjem

Fosterhjem er private hjem som tar imot barn til oppfostring etter bestemmelsene i barnevernloven av 17. juli 1992. Et fosterhjem skal først og fremst gi barnet god omsorg.

Fosterhjem varierer både i type og funksjon. De aller fleste fosterhjem skal gi barn en varig oppfostring. Plassering i fosterhjem kan skje med foreldrenes samtykke eller etter at

barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Kommunen der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet. Barnevernet skal dessuten oppnevne en tilsynsperson for barn i fosterhjem. En egen forskrift stiller nærmere krav til fosterhjemmene og kommunenes godkjenning og oppfølging av fosterhjemmet. Alle fosterhjem skal som hovedregel oppfylle alle kravene i forskriftene. Noen unntak kan gjøres for eksempel ved fosterhjem i slekt og nettverk. I § 1. I forskrift om fosterhjem står følgende;

1. Med fosterhjem menes, jf. Barnevernloven § 4-22, første ledd:

a) Private hjem som tar imot barn til oppfostring på grunnlag av barneverntjenestens beslutning om hjelpetiltak etter barnevernlovens § 4-4, eller i samband med

5

omsorgovertakelse etter barnevernloven § 4-12 eller § 4-8 annet og tredje ledd.

b) Private hjem skal godkjennes etter barnevernloven § 4-7.

2. Med omsorgskommunen menes den kommune som har ansvaret etter barnevernloven

§ 8-4, tredje ledd.

3. Med fosterhjemskommunen menes den kommune der fosterhjemmet ligger.

(Forskrift om fosterhjem, 2003:1),

Fosterhjem omfatter både hjem der barnet er plassert av barneverntjenesten, og hjem der barn er plassert av foreldrene selv. I Retningslinjer for fosterhjem (2004) spesifiseres det at privat hjem er et generelt vilkår, dvs. at hjemmet er fosterforeldrenes eget der de selv bor. Videre spesifiseres det at kravet om å ta imot barn til oppfostring innebærer at hjemmet skal ivareta de funksjoner et hjem har, og at fosterhjemmet skal overta den daglige foreldrefunksjonen for barnet (Rundskriv, Q-2004-1072 B).

Målsetningen med fosterhjemsplasseringer varierer, og ut fra dette har det etter hvert utviklet seg ulike kategorier fosterhjem. Noen av disse fosterhjemmene ble opprettet som alternativ til plassering på barneverninstitusjon og organiseres av Barne-, ungdoms- og familieetaten som er den statlig regionale barnevernmyndighet.

Det finnes ulike typer fosterhjem, hovedvekten er ordinære fosterhjem som er direkte oppdragsgivere for kommunen.

Fra 2004 skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem;

(…) Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem (..) (Forskrift om fosterhjem, 2003, § 4-22, 3. ledd).

Ordinære fosterhjem, er fosterhjem som tar imot barn som av ulike årsaker må plasseres utenfor hjemmet. De formelle rammene rundt disse fosterhjemmene fastsettes i den skriftlige avtalen som inngås med barnets omsorgskommune, fosterhjemsavtalen (Forskrift om

fosterhjem, 2003). Fosterhjemmene mottar en arbeidsgodtgjøring og en utgiftsdekning.

Innenfor disse rammene dekker slike fosterhjem likevel et stort spekter av plasseringer. Det kan være plasseringer av barn i alle aldre fra småbarn til tenåringer. Målsettingen med plasseringen kan være alt fra kortvarige plasseringer som tar sikte på tilbakeføring, til permanente plasseringer som tar sikte på at barnet blir i fosterhjemmet frem til voksen alder.

6

Det kan også være plasseringer som tar sikte på adopsjon. Fosterbarnets grad av problemer varierer, men er ikke i den grad at barneverntjenesten har sett det nødvendig med egne forsterkningstiltak utover ordinær oppfølging av fosterhjem som nedfelt i forskrift om fosterhjem (Forskrift om fosterhjem, 2003, § 4-22, 3. ledd).

Et forsterket fosterhjem er et ordinært fosterhjem hvor det er avtalt særlige forsterkningstiltak på grunn av fosterbarnets særlige behov (Lindboe, 2008:244). Det mest brukte

forsterkningstiltaket kan bestå av forhøyet arbeidsgodtgjøring for en eller begge

fosterforeldre, eventuelt dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Til dette knyttes det ofte krav om at en skal være ute av ordinært arbeidsforhold og studier. Det er opp til den enkelte

barneverntjeneste å fastsette beløpet. Det finnes nå ingen nasjonale veiledende satser.

Beredskapshjem er fosterhjem som på kort varsel kan ta imot barn og unge som er i en akutt situasjon. Et beredskapshjem skal ha omsorgen for barnet inntil en annen og mer varig løsning i et ordinært fosterhjem eller institusjon er funnet, eller til barnet flytter tilbake til foreldrene sine.

Statlige familiehjem er familier som er spesielt rekruttert og opplært for å ta imot barn og ungdom med sammensatte problemer. Det er for barn og unge som trenger noe mer enn et forsterket fosterhjem, og er etablert for å være et alternativ til institusjonsplassering. Som beredskapshjemmene er det Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), den statlige regionale barnevernmyndigheten som har driftsansvaret, rekrutterer, inngår kontrakt, og har ansvar for oppfølging. På lik linje med beredskapshjem blir det stilt krav om at den som engasjeres, ikke kan ha annen jobb utenfor hjemmet.

Noen private barnevernstiltak har knyttet familier til tiltakene sine. Disse familiene kalles flere steder for familiehjem, og de får all oppfølging fra det private barnevernstiltaket de har inngått oppdragsavtaler med. De må imidlertid godkjennes på samme måte som ordinære fosterhjem. En del av de private barnevernstiltakene drives av ideelle organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Kirkens sosialtjeneste og Oslo sanitetsforening. Andre private barnevernstiltak er ikke tilknyttet en organisasjon. SOS-barnebyer Norge åpnet i 2008 barnebyen i Bergen. Barnebyen i Bergen er blant få fosterhjemstiltak i Norge som er spesielt tilrettelagt for at biologiske søsken skal få vokse opp i samme fosterfamilie. Åtte fosterhjem har vært kjernen i barnebyen (SOS Barnebyer, 2017). SOS-barnebyer har nå bestemt å gradvis avvikle barnebyen i Bergen. Våren 2018 startet SOS-barnebyer opp pilotprosjektet

7

Under samme tak for å holde søsken sammen i fosterhjem. Tre pilotkommuner er med i prosjektet (SOS-barnebyer, 2018).