• No results found

Del 2:  Analyse av unge voksnes idrettsutøvelse

6.  Trivsel

I dette kapittelet ser vi nærmere på utøvernes trivsel. På en skala fra 1 til 5 har utøverne vurdert hvor godt de trives på ulike arenaer. Både i situasjoner hvor de utøver fysisk aktivitet, når de studerer, jobber og på fritiden sammen med venner. Figuren nedenfor presenterer gjennomsnittet på hver arena.

Figur 11: Gjennomsnittlig trivsel i ulike situasjoner. 1= svært dårlig, 5=svært godt.

Ut fra figuren ser vi at utøverne trives godt i samtlige situasjoner. Med et gjennomsnitt på over 4,5 ser vi at de trives best på fritiden sammen med venner. På den andre siden er trivselen lavest når de utfører lønnsarbeid. I treningssammenheng er trivselen størst under organiserte treninger. Dette stemmer overens med funnene til Aspvik, Sæther og Ingebrigtsen (2012) som i sin studie finner at trivselen er større på organiserte treninger enn i idrettskonkurranser. Videre ser vi at trivselen er forholdsvis lik når de trener på egen hånd og i idrettskonkurranser. Dette er motstridende funn sammenlignet med studien til Aspvik og Ingebrigtsen (2010) som finner at barn og ungdom har en gjennomsnittlig bedre trivsel i idrettskonkurranser enn når de trener på egen hånd.

Studien drøfter om det sosiale aspektet ved idretten muligens kan bidra til å forklare

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5

Kjønnsforskjeller

Det eksisterer noen kjønnsforskjeller når det kommer til utøvernes trivsel i treningssammenheng. For å få et tydelig bilde på disse ulikhetene, presenteres gjennomsnittet for kvinnene og mennene hver for seg i figuren nedenfor. Vi ser at begge kjønn har en gjennomsnittlig trivsel på over 3,5 når de trener på egen hånd, i idrettskonkurranser og på organiserte treninger. Man kan dermed hevde både kvinnene og mennene trives godt i alle tre treningssammenhenger. Ut fra figuren ser vi derimot at det eksisterer noen kjønnsforskjeller i forhold til hvor stor grad de trives i de ulike treningssituasjonene.

Figur 12: Gjennomsnittlig trivsel blant kvinner og menn i ulike treningssituasjoner.

1= svært dårlig, 5=svært godt.

Kvinnene trives bedre enn mennene på organiserte treninger. Mennene har derimot en høyere trivsel enn kvinnene når de trener på egen hånd og i idrettskonkurranser. Dette kan ses i sammenheng med at vi tidligere har sett at mennene i større grad enn kvinnene deltar i konkurranser gjennom sin idrettsdeltakelse. Det ble da drøftet om dette muligens kunne forklares ved at kvinnene trivdes dårligere i konkurranser enn menn, disse funnene støtter opp under denne antakelsen. Blant begge kjønn er trivselen størst på organiserte treninger. Trivselen er lavest blant kvinnene i idrettskonkurranser, mens det samme gjelder for mennene når de trener på egen hånd.

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5

Organiserte treninger Trener på egen hånd Idrettskonkurranser Kvinner Menn

Litteraturliste

Anderssen, N., Wold, B., & Torsheim, T (2001). Tracking of physical activity in adolescence. Research Quarterly for Exercise and Sport, 76(2), 119-129.

Aspvik, N.P., Sæther, S.A., & Ingebrigtsen, J.E (2012). Oppvekst i bygsder: ungdom i Sør- Trøndelag. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning, Senter for idrettsforskning.

Barnekow- Bergkvist, M., Hedberg, G., Janlert, U., & Jansson, E (1998). Prediction of physical fitness and physical activity level in adulthood by physical performance and physical activity in adolescence – An 18-year follow up study.

Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 8, 299- 308

Engstrøm, L.M (1990). Exercise adherence in sport for all from youth to adulthood. I P. Oja & R. Telama, Sport for all (s.473-483). Amsterdam: Elsevier Science Publishers

Engstrøm, L-M (2008). Who is physically active? Cultural capital and sports participation from adolescence to middle age – a 38- year follow up study.

Physical Education and Sport Pedagogy, 13(4), 319- 343.

Glenmark, B., Hedberg, G., & Jansson, E (1994). Prediction of physical activity level in adulthood by physical characteristics, physical performance and physical activity in adolescence: an 11- year follow up study. European Journal of Applied Physiology and Occupational Physiology, 69, 530- 538.

Helsedirektoratet (2008) Fysisk aktivitet blant barn og unge I Norge- En kartleggingsundersøkelse av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15- åringer.

Helsedirektoratet (2009) Fysisk aktivitet blant voksne og elder i Norge: Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009.

Hirvensalo, M., & Lintunen, T (2010). Life course perspective for physical activity and sports participation. European Review of Aging and Physical Activity, 8(1),

Huatori, P., Nupponen, H., Mikkelsson, L., Laakso, L., & Kujala, U (2011).

Adolescent physical fitness and activity as predictors of adulthood activity.

Journal of Sport Sciences, 29(11), 1135- 1141.

Huotari, P.R., Mikkelsson, L., Kujala, U.M., Aakso, L.L., & Nupponen, H (2013).

Physical activity and fitness in adolescence as predictors of self- estimated fitness in adulthood. The Journal of Sports Medicine and Physical Fitness, 53(2), 177- 184.

Ingebrigtsen, J.E (2012) Ungdomsidrett i endring. Tallenes tale om norsk ungdomsidrett 2006- 2011. NTNU Samfunnsforskning, Senter for idrettsforskning.

Kjønniksen, L., Torsheim, T., & Wold, B (2008). Tracking of leisure- time physical activity during adolescence and young adulthood: a 10- year longitudinal study.

International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 5(69).

Kjønniksen, L., Anderssen, N., & Wold, B (2009). Organized youth sport as a predictor of physical actitity in adulthood. Scandinavian Journal of Medidicine

& Science in Sports,19(5), 645- 654.

Kjønniksen, L., Fjørtoft, I., & Wold, B (2009). Attitude to physical education and participation in organized sports during adolescence related to physical activity in young adulthood: a 10- year longitudinal study. European physical education review, 5(2), 139-154.

Mäkinen, T. E., Borodulin, K., Tammelin, T.H., Rahkonen, O., Laatikainen, T., &

Prättälä, R (2010). The effects of adolescent sports and exercise on adulthood leisuretime physical activity in educational groups. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 7(27).

Seippel, Ø., Abebe, D., & Strandbu, Å (2012). Å trene, trener, har trent? En longitudinell undersøkelse av sammenhengen mellom treningsvaner i tenårene og tidlig voksen alder (Vol.10/2012). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Suppli, C. H., Due, P., Henkriksen, W., Rayce, S. L. B., Holstein, B. E., & Rasmussen, M (2012). Low vigorous physical activity at ages 15, 19 and 27: childhood socio-economic position modifies the tracking pattern. European Journal of Pyblic Health, 23(1), 19-24.

Tammelin, T., Simo, N., Jaana, L., Hannu, R., & Marjo- Riitta, J (2003). Physical activity and social status in adolescence as predictors of physical inactivity in adulthood. Preventive Medicine, 37, 375–381.

Tammelin, T., Simo, N., Jaana, L., Hannu, R., & Marjo- Riitta, J (2003). Adolescent participation in sports and adult physical activity. American Journal of Preventive Medicine, 24(1), 22- 28.

Telama, R., & Yang, X (2000). Decline of physical activity from youth to adulthood in Finland. Medicine & Science in Sports & Exercise, 32(9), 1617- 1622

Telama, R., Yang X, Viikari, J., Wanne, O., & Raitakari, O (2005). Physical activity from childhood to adulthood: A 21 year tracking study. American Journal of Preventive Medicine, 28(3) 267- 273.

Telama, R,. Leskinen,E., & Yang, X (2007). Stability of habitual physical activity and sport participation: a longitudinal tracking study. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 6(6), 371- 378.

Telama, R., Yang, X., Hirvensalo, M., & Raitakari, O (2006). Participation in organized youth sport as a predictor of adult physical activity: A 21- year longitudinal study. Pedriactic Exercise Science, 17, 76-88.

Telama, R (2009). Tracking of physical activity from childhood to adulthood: A review. The European Journal of Obesity, 3, 187- 195.

Wichstrøm, L., Soest, T, V., & Kvalem, I.L (2012). Predictors of growth and decline in leisure time physical activity from adolescent to adulthood. Health Psychology, 32(7), 775-784.

Yang, X., Telama, R., Leino, M., & Viikari, J (1999). Factors explaining the physical activity of young adults: the importance of early socialization. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 9, 120- 127.