Trafikkberedskap = planlegging, organisering og virksomhet som må til for effektiv håndtering av hendelser på og langs vegen
6.1 Innledning
Hendelser på veg defineres som en situasjon som påvirker trafikkavviklingen og som kan medføre forsinkelser eller en forhøyet ulykkesrisiko.
Trafikkberedskap omfatter planlegging, organisering og gjennomføring av tiltak for effektiv håndtering av hendelser på veg. Statens vegvesen har som mål å opprettholde høy trafikksikkerhet, god framkommelighet og regularitet på vegnettet. Ved en hendelse er det viktig å skjerme arbeid på hendelsesstedet for å unngå følgeulykker, redusere varigheten av trafikkforstyrrelsen og informere trafikantene om forsinkelser, omkjøringsmuligheter og andre viktige forhold.
Det norske vegnettet karakteriseres ved sine mange tunneler, bruer og ferger, fjelloverganger og ras- og værutsatte strekninger, ofte med lange, få eller ingen omkjøringsmuligheter. I tillegg medvirker urbanisering og trafikkvekst til økte utfordringer tilknyttet høytrafikkerte veger i byområder.
Figur 6.1 Hendelser på vegnettet, Foto: Statens vegvesen
I Europa er hendelser årsaken til 10-25 % av køer og forsinkelser på vegnettet, mens i Norge og Sverige er dette anslått til 10-15 % (ref. CEDR-rapport ”Traffic Incident Management”, 2009). Forsinkelsene koster samfunnet betydelige beløp i tillegg til at de påfører trafikantene store ulemper og ergrelser.
Hendelser er enten uforutsette, slik som for eksempel trafikkulykker, ras og flom eller de er planlagte, som for eksempel vegarbeid og arrangementer.
Uansett hendelsens natur, er det viktig å håndtere hendelsene på en effektiv måte slik at man i størst mulig grad reduserer skadeomfanget og konsekvensene.
Mål og hensikt med trafikkberedskap er å:
• Sikre liv og helse
• Redusere risiko for sekundær-/ følgeulykker
• Sørge for effektiv adkomst og arbeidsforhold for redningsetater
• Sørge for at trafikantene er informert
• Opprettholde best mulig kapasitet for vegtrafikken
Trafikkberedskap kan deles inn i følgende faser:
Oppdagelse hendelse => verifisere hendelse => varsle => tiltak og oppfølging =>
reparere og utbedre => gjenopprette normalsituasjonen
Tiden som brukes på hver fase må være kortest mulig og det er også naturlig at noen av fasene utføres parallelt, for eksempel varsling og informasjon samtidig med at man stenger en veg eller et felt på vegen ved hjelp av kjørefeltsignaler (for eksempel i tunneler og på motorveger), eller iverksetter omkjøring.
Figur 6.2 Visualisering av faser i hendelseshåndtering (Kilde: Highways Agency, UK)
6.2 Samarbeid mellom etatene – roller og ansvar
Effektiv trafikkberedskap krever et tett samarbeid mellom Statens vegvesen, politiet og redningsetatene. Det avholdes derfor jevnlig møter mellom disse etatene og også regelmessige øvelser for å sikre at samarbeidet fungerer og at ansvar og roller er avklart.
I de tilfeller hvor politiet er på hendelsesstedet vil de være innsatsleder. Politiet har også det overordnede ansvaret for trafikkregulering når hendelser oppstår. Statens vegvesen har likevel et selvstendig ansvar for at trafikken avvikles på en mest mulig effektiv og sikker måte, og skal stille sin kompetanse og sine ressurser til disposisjon for politiet for å ivareta trafikkavviklingen.
Statens vegvesen skal gjennom sine entreprenører og/eller med egne ressurser utføre følgende aktiviteter ved hendelser på veg:
Sikre og skilte hendelsesstedet
Skilte omkjøringsrute – styre variable skilt og kjørefeltsignaler eller sette opp midlertidige omkjøringsskilt
Informere trafikanter som er eller blir påvirket av hendelsen, samt trafikanter som er på veg mot hendelsesstedet og som kan benytte alternative ruter
Opprydding og reparasjonsarbeid på hendelsesstedet
Bistå politi og havarikommisjonen med kjøretøytekniske og veg- og trafikkfaglige undersøkelser med tanke på senere avklaring av årsaksforhold og skyldspørsmål Håndbok R611 Trafikkberedskap (2015) beskriver Statens vegvesens rolle og ansvar for trafikkberedskap, inkludert etablering av omkjøringsruter og utarbeidelse av trafikkberedskapsplaner. Statens vegvesen skal etablere rutiner for håndtering av hendelser på vegnettet, inkludert informasjon til trafikantene slik at sikkerheten opprettholdes og ulemper for trafikkavviklingen blir minst mulig.
Håndbok R611 Trafikkberedskap gjelder for håndtering av uforutsette hendelser på og langs vegen. Håndtering av planlagte hendelser, som for eksempel vegarbeid, arrangementer, bilberging og øvelser, planlegges og gjennomføres etter andre forskrifter og håndbøker.
Prinsippene fra håndbok R611 Trafikkberedskap kan likevel anvendes også for planlagte hendelser. Håndboken omfatter den daglige håndteringen av uforutsette hendelser på veg. Ved større hendelser og i tilfeller hvor en hendelse viser seg å ha et større omfang enn først antatt, vil Statens vegvesens System for krisehåndtering bli iverksatt.
Håndbok R611 Trafikkberedskap setter krav til regionvegkontorene med hensyn til å utarbeide trafikkberedskapsplaner og planlegge omkjøringsruter. Statens vegvesen skal gjennom sitt nettverk av regionale vegtrafikksentraler og driftskontrakter med entreprenører sørge for at det finnes et apparat som kan ivareta trafikkberedskapen i regionene.
Regionene skal ha rutiner for å håndtere og følge opp uforutsette hendelser hele døgnet.
Regionene skal ha døgnkontinuerlig trafikkberedskap med nødvendige fullmakter til å fatte vedtak tilknyttet stengning og åpning av veger, til å iverksette omkjøring og håndtere hendelsen.
Statens vegvesen har driftskontrakter med entreprenører som utfører arbeid på vegene. I driftskontraktene pålegges entreprenørene trafikkberedskap for å sikre trafikkavviklingen ved hendelser på vegnettet.
6.3 Trafikkberedskapsplaner og omkjøringsruter
Håndbok R611 Trafikkberedskap stiller krav til at regionene etablerer og oppdaterer regionale og lokale trafikkberedskapsplaner for håndtering av uforutsette hendelser på veg.
Håndboken beskriver hvordan vegnettet skal kategoriseres i trafikkberedskapsklasser. En samlet vurdering av flere ulike forhold som beskriver vegens viktighet ligger til grunn for kategoriseringen. Innenfor hver trafikkberedskapsklasse stilles ulike krav til planer og tiltak for trafikkberedskap.
Som grunnlag for trafikkberedskapsplaner og omkjøringsruter skal det gjennomføres jevnlige ROS-analyser hvor sårbarhetspunkter på vegnettet lokaliseres. Resultater fra sårbarhetsanalysen i SAMROS Veg er et viktig grunnlag for arbeidet med trafikkberedskap.
Trafikkberedskapsplanene beskriver omkjøringsruter med nødvendige tiltak for å etablere dem.
Det skal vedtas en skiltplan for viktige vegkryss langs omkjøringsruten. Vegvisningen skal være detaljert nok til at trafikantene blir entydig ledet gjennom omkjøringsruten.
Stengning av vegen, enten ved hendelsesstedet eller ved startpunkt for omkjøringsruten, skal gjennomføres i henhold til godkjente arbeidsvarslingsplaner som er basert på prinsippene fra håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Kriterier for å stenge og åpne vegen, samt for å iverksette omkjøringsrute inngår i lokale trafikkberedskapsplaner
Trafikkberedskapsplanene skal blant annet inneholde:
• Beskrivelse av roller og ansvar, varslings- og informasjonsrutiner
• Plan for tiltak når hendelse oppstår
• Plan for omkjøringsruter
• Plan for samband og kommunikasjon
Trafikkberedskapsplaner med beskrivelse av tiltak bør utarbeides i samarbeid med politiet, brannvesen, AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) og berørte kommuner.
Trafikkberedskapsplanene skal gjøres tilgjengelig for entreprenører med ansvar for trafikkberedskap, slik at disse har nødvendig utstyr og materiell tilgjengelig til å kunne utføre trafikkberedskapen. Entreprenørens ansvar fremgår av driftskontrakten.
Trafikkberedskapsplanene skal være koordinert med andre interne beredskapsplaner i Statens vegvesen. Temavise beredskapsplaner utarbeides av respektive fagområder og i henhold til egne krav, og omfatter blant annet vegtunneler, naturfare, værutsatte strekninger, bruer og fergekaier. Omkjøringsrutene som defineres i de lokale trafikkberedskapsplanene skal også brukes i andre beredskapsplaner i Statens vegvesen.
Beredskapsplan ved naturfarer
I tillegg til generelle trafikkberedskapsplaner finnes maler for temavise beredskapsplaner.
Naturfarer er ett av temaene som skal dekkes av byggherrens planer. Med naturfarer mener vi f.eks. skred, flom, stormflo, vind, skogbrann og andre værrelaterte farer.
Beredskapsplanen for naturfarer er delt i to deler, én generell del som tar for seg generelle sider ved naturfareberedskapen i Statens vegvesen og én spesiell del som tar for seg den konkrete sårbarheten og spesielle beredskapshensyn for vegnettet i det enkelte området som beskrives.
Som vedlegg til planene finnes dessuten oversiktlige naturfarekart som sammenstiller stedfestet sårbarhets- og beredskapsinformasjon (se eksempel på kartutsnitt i Figur 6.3).
Figur 6.3: Utsnitt fra detaljert naturfarekart for fv. 655 Øye-Urke i Ørsta kommune
Beredskapsplanene beskriver roller og ansvar for de som kan tenkes å bli involvert i en beredskapssituasjon. Det er gitt beskrivelser av prosedyrer for daglig håndtering av mer eller mindre kjente hendelser knyttet til skred og flom. Det er også gitt noen rammer for håndtering av mer uoversiktlige situasjoner som kan utvikle seg til kriser.
God naturfareberedskap krever at aktørene har oversikt over både vegnett, sårbarhet, beredskapsmateriell, farenivå, metoder, verktøy og roller. Alt dette skal derfor dekkes av beredskapsplanene. Et av verktøyene som brukes i dialogen om mellom byggherre og
entreprenør, er skjemaet Elrapp R13. Dette finnes både på web og som app. Gjennom å følge med på naturfaretegn, lese regionale flom- og skredvarsler og kjenne sårbarhetsinformasjonen i området, gjøres det lokale vurderinger av aktsomhetsbehov (se Figur 6.4). Valg av
aktsomhetsklasser i Elrapp R13 bestemmer hvem som blir involvert i dataflyten fra skjemaet.
Generelt gjelder det at jo større aktsomhetsnivå som velges, jo flere aktører blir involvert.
Figur 6.4 - Ulike aktsomhetsklasser og tiltak mot naturfarer som følge av både farenivå (f.eks.
skred- og flomfare) og sårbarhet for nettopp disse farene
6.4 Vegtrafikksentralene (VTS)
Statens vegvesen har siden 1992/93 hatt 5 regionale døgnåpne vegtrafikksentraler (VTS) i drift.
*) Ansvar for Vegmeldingstjenesten følger ikke alltid regiongrensen
**) Har også ansvar for landsdekkende funksjon for Vegmeldingstjenesten
Figur 6.5 Lokalisering av vegtrafikksentralene (fra Håndbok R612 Vegmeldingstjenesten)
VTS har en viktig rolle i Vegvesenets håndtering av hendelser og forhold på vegnettet gjennom at de har ansvar for:
• Kontinuerlig overvåking av vegnettet => oppdage og verifisere hendelser
• Trafikkstyring
• Intern og ekstern varsling om hendelser
• Informasjon til trafikantene
6.5 Overvåking, trafikkstyring og varsling
VTS overvåker vegnettet og samler informasjon fra ulike kilder. Ved hjelp av automatisk hendelsesdetektering, AID (Automatic Incident Detection), som er installert i tunneler over 3 km og med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på over 8000 kjøretøy (ref. Håndbok N500 Vegtunneler), kan de oppdage hendelser veldig tidlig og iverksette tiltak umiddelbart for å sikre hendelsesstedet samt liv og helse for de trafikantene som befinner seg i nærheten.
I tillegg er det kameraer for visuell overvåkning fra VTS av viktige punkt og strekninger i vegnettet. Der det ikke finnes kameraovervåking er VTS avhengig av å få melding om hendelser fra politiet, redningsetatene, trafikantene, radiostasjoner eller andre. Det er ofte politiet, AMK eller brannvesenet som først mottar melding om en hendelse på vegen. Disse har rutiner som ivaretar intern varsling seg imellom (trippelvarsling). Politiet har hovedansvar for videre varsling ut fra hva som synes nødvendig i den gitte situasjonen. Politiet bør alltid varsle VTS om hendelser som har betydning for framkommelighet og sikkerhet på vegene.
VTS er sentral når det gjelder intern varsling i Statens vegvesen og også ut mot trafikantene.
Hvis VTS er den første som mottar melding om en hendelse er det viktig at de varsler politiet og berørte redningsetater. VTS har rutiner for hva som skal varsles til hvem internt i Statens vegvesen (byggherre, ledelsen i regionen og i Vegdirektoratet) samt til entreprenørene.
På figur 6.6 på neste side vises et eksempel på varslingsplan for VTS i Region sør.
Figur 6.6 Varslingsplan ved hendelser på veg, Region sør
Kjørefeltsignaler, variable omkjøringsskilter og friteksttavler styres fra VTS. Disse er viktige virkemidler i forhold til hendelseshåndtering og dynamisk trafikkstyring for å stenge veger helt eller delvis og lede trafikken dit man ønsker. Der dette ikke finnes, må stengning og omkjøring skiltes manuelt.
6.6 Trafikantinformasjon - vegmeldingstjenesten
I tillegg til informasjon om hendelser, mottar også VTS informasjon om stengninger og redusert framkommelighet på grunn av vanskelige værforhold, informasjon om føre, trafikk og
innsamling, bearbeiding og videreformidling av veg- og trafikkmeldinger til trafikantene og avklarer roller og ansvar til involverte aktører.
I årene som kommer vil man øke bruk av automatisk innsamlede data om vær, føre og trafikk.
Vegvær er et system for innsamling og presentasjon av dynamiske værdata og prognoser som er tatt i bruk av entreprenører og VTS (se kapittel 20 om Meteorologi og beslutningsstøtte).
Statens vegvesen har også etablert et system for innsamling og presentasjon av reisetider basert på data fra AutoPass brikker, og i tillegg jobbes det med forbedrede løsninger for å kunne utnytte kameraer og trafikktellepunkter bedre enn i dag. Dette vil gradvis medføre at den manuelle innrapporteringen vil kunne reduseres.
Informasjon fra VTS spres gjennom et stort antall kanaler som radio, internett, variable skilt, telefon 175, RDS-TA og RDS-TMC for å nå ut til trafikantene både under reisen og før reisen starter. Fra 2014 er sanntids værdata, reisetider, kameraer, vegmeldinger (hendelser, stengninger, vegarbeid) samt luftkvalitetsdata tilgjengelig fra Statens vegvesens DATEX II-tjeneste for media, eksterne II-tjenestetilbydere av trafikkinformasjon (f.eks. leverandører av navigasjonssystemer) og utenlandske vegmyndigheter. DATEX er en europeisk standard for utveksling og overføring av veg- og trafikkinformasjon som også er språkuavhengig.
Figur 6.7 Oversikt over hvilke kanaler VTS benytter for å spre informasjon om veg- og
Kapittel 7 Vegtunneler Harald Buvik, Statens vegvesen
7.1 Innledning ……….. 84
7.2 Forvaltning av vegtunneler ……… 85
7.3 Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdssystem ……… 86
7.3.1 Generelt ………. 86
7.3.2 Plania ………. 86 7.3.3 Brutus (for betongkonstruksjoner) ………. 87 7.3.4 Vegdatabanken NVDB ……….. 87
7.4 Sikkerhet i vegtunneler ………. 87
7.4.1 Generelt ………. 87 7.4.2 Konstruksjonssikkerhet ………. 88
7.4.3 Trafikksikkerhet ……… 89
7.4.4 Driftssikkerhet for teknisk utstyr ………. 90 7.5 Teknisk utstyr/installasjoner ………. 90
7.5.1 Generelt ……… 90
7.5.2 Elektriske anlegg – elektro ……… 91
7.5.3 Belysning ……….. 91
7.5.4 Ventilasjon ……… 92
7.5.5 Pumpestasjoner ………. 92
7.5.6 Trafikkskilt og vegoppmerking ……… 93 7.5.7 Overvåking og styring ……….. 93
7.5.8 Tunnelrenhold ……….. 94
7.6 Tunnelens oppetid ……… 94
Referanser ……… 96
7 Vegtunneler