S TORTINGSMELDINGER OG NOU 2012:14

Stortingsmeldingene danner et slags bakteppe for hva som rører seg i samfunnet, og hvilke utfordringer for eksempel politietaten står overfor i dagens samfunn. Mange av tiltakene som iverksettes i politiet, iverksettes med bakgrunn i hva analysene og konklusjonene i

stortingsmeldingene og ulike Norske utredninger (NOU) kommer frem til.

2.4.1 St.meld. nr. 42, Politiets roller og oppgaver

Hva slags politirolle vi har i samfunnet er avgjørende for etaters identitet og handleevne i et stadig mer komplekst samfunn. For å kunne møte utfordringene politiet i dag står overfor, forutsettes det at man har et tilstrekkelig bemannings- og ressursgrunnlag til å kunne håndtere de mange og viktige samfunnsoppgavene. Dette er en viktig forutsetning for et lokalt forankret politi.

Den norske politimodellen nyter høy tillit og er et viktig element i samfunnets beredskap. I Stortingsmelding nr. 42, beskrives dagens politiordning som hensiktsmessig og effektiv. Den gir god rettssikkerhet, handlekraft og skaper tillit og bred kontaktflate, samt god legitimitet så vel i tettbygde som grisgrendte områder. Politiet skal være forberedt på et bredt spekter av hendelser som også kan kreve større organisert innsats. Politiets døgnkontinuerlige beredskap, utrustning og kompetanse gir etaten et godt utgangspunkt for beredskapsoppgaver.

Politiet skal være en etat som er kunnskapsstyrt, og bekjempelse av kriminalitet som baseres på proaktive og reaktive strategier. For å ivareta samfunnets beredskap må politiet være kompetent, ha høy etisk standard og integritet, samt ha en tilstrekkelig bemanning.

Kompetanse kan defineres som en persons eller en organisasjons kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger til å utføre oppgaver for å nå definerte mål (St. meld nr. 42, 2004-2005:101).

Etatens kompetanse utvikles og/eller fornyes kontinuerlig for å kunne oppnå målsettingene.

Dette krever en målrettet strategi som omfatter utvikling, utdanning og rekruttering.

Formidling av kunnskaper på tvers av enheter er en utfordring i politiet. Vi kan derfor også tro at utfordringene også foreligger mellom de ulike nivåene i politiet. Det er svak tradisjon for skriftlig formidling av erfaring og yrkeskunnskap. Dette har bremset spredning av kunnskap.

Det har i tillegg foregått lite politirettet forskning. St. meld nr. 42 (2004-2005) forutsetter at framtidens prioriteringer og løsninger i større grad vil være basert på fakta og erkjente praktiske erfaringer.

Den daglige kompetanseutvikling, som skjer gjennom erfaringer i det daglige arbeidet og gjennom utveksling med kolleger og andre av erfaringer og vurderinger, er svært viktig. En av de største utfordringene for lederne i politiet er å skape et åpent miljø, samt en vilje for læring og utvikling. Kompetansesituasjonen i politiet må stadig vurderes og utvikles i takt med samfunnets utvikling. De beste løsninger og tiltak fremkommer når ledere og involverte medarbeidere sammen vurderer mulige alternativer, altså et samarbeid mellom de ulike nivåene i politiet (St. meld 42, 2004-2005:101).

2.4.2 Meld. St. 29, Samfunnssikkerhet

Det er et mål for regjeringen at befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet for liv, helse og viktige verdier. Erfaringer fra hendelser synliggjør også behovet for å opprettholde samfunnets grunnleggende funksjonsevne når alvorlige hendelser inntreffer.

Angrepene 22/7 satte samfunnets beredskap på prøve, og denne stortingsmeldingen er en gjennomgang av denne hendelsen. Stortingsmeldingen påpeker viktigheten av oppfølgingen etter angrepene. Det må vurderes hvordan beredskapen mot denne type hendelser har fungert, samt identifisere læringspunkter og nødvendige tiltak. Regjeringen satte ned en kommisjon som utredet 22/7. Dette resulterte i et dokument kalt NOU 2012:14. Kommisjonen foretok en gjennomgang og evaluering for å trekke lærdom fra hendelsene med sikte på at det norske

samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle fremtidige angrep, samtidig som en tar vare på sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati (Meld. St. 29, 2011-2012:8). Uavhengig av 22/7 kommisjonens arbeid, har regjeringen fremholdt at der den ser forbedringspunkter, vil den iverksette tiltak. Relevante aktører har også evaluert hendelsen 22/7. Hovedformålet med gjennomgangene har vært å trekke lærdom til bruk i fremtidige krisesituasjoner. Det er regjeringens ansvar å sørge for å identifisere og iverksette nødvendige læringspunkter og tiltak etter angrepene.

2.4.3 NOU 2012:14, Rapport fra 22. juli kommisjonen

”Omfanget av svakheter og feil er så omfattende at det samlet utgjør en foruroligende indikasjon på ledelsens manglende oppmerksomhet på utviklingen av Politi-Norge på beredskapsområdet, ledelsens

evne og vilje til raskt å korrigere feil og ikke minst sørge for at det investeres tilstrekkelig i å etablere robuste systemer for å kunne løse politiets primære oppgaver” (NOU 2012:14:170).

22/7 kommisjonens gjennomgang reiser fundamentale spørsmål om politiets beredskap, systemer og ledelse. Har politiet etablert nødvendige planer og systemer for beredskap?

Brukes planverket aktivt nok av politiet og ikke minst av ledelsen i politiet? Har ledelsen i politietaten gjort de nødvendige forberedelser i forhold til krisehåndtering, i form av øvelser, og påsett at helt grunnleggende beredskapsforberedende tiltak, slik som stopplaner, er gjennomført?

I følge 22/7 kommisjonens rapport er ikke politiets beredskapsevne og oppgaveløsning tilstrekkelig tilpasset samfunnets forventninger og den risikoen samfunnet står overfor. Noe som ble avdekket ganske tydelig den 22/7 i den konkrete oppgaveløsningen og i den manglende robustheten i etaten. Politiet har de senere år fått store ressurser, men antall årsverk er likevel stabilt. 22/7 rapporten peker på at det er uklare forventninger til politiets beredskap, og få mål og krav. I Norge har vi et kompetent og mangfoldig politikorps, men ledelsen og verktøyene etaten har for å styre denne store sektoren er ikke tilstrekkelig. 22/7 kommisjonen mener det er behov for endringer på flere områder, og påpeker viktigheten av tydeligere langsiktige visjoner, mål og en klarere ledelse i politiet. Samtidig vises det til at det er få tydelige store forbedringsprosjekter som foregår utenom nødnett.

Gjennom 22/7 kommisjonen sin analyse, ble flere ledere fra politiet spurt om hvor de trodde norsk politi ville være om fem år og om resultatene av de nystartede forbedringsprosessene

ville være synlige innen den tid. Svarene de fikk var vage og sprikende. Den daglige problemløsningen og driften er det som dominerer politiets hverdag, og de færreste opplevde at det legges nok vekt på å utvikle virksomheten i forhold til effektivitet, kvalitet og det å jobbe smartere. Det pekes også på at det er langt mellom entusiastene, og at få har klare visjoner.

Det norske samfunnet er preget av store endringer: befolkningsvekst, økt mangfold, økte sosiale spenninger, store teknologiske og atferdsmessige endringer. Hverdagen preges i stadig større grad av både internasjonale problemer og løsninger. Politiet som en helt fundamental etat i samfunnet må forholde seg til dette. Sentrale spørsmål er: Hva er et framtidig risikobilde? Hva er forventningene til politiets innsats? Hva må politiet utvikle for å kunne bli i stand til å møte disse? (NOU 2012:14:335).

Den viktigste beredskapen utgjøres av det ordinære politi. Mål og forventninger på beredskapsområdet er ekstra viktig for politiet, og ledelsen må tydeliggjøre hvordan etaten skal kunne respondere på en alvorlig beredskapssituasjon. Fra Storting og regjering må det også etterspørres og stilles krav til målbare uttrykk for kapasitet og kompetanse i politiet. Har man ingen klare forventinger til hva man skal levere, så er det vanskelig å levere. Med uklare forventninger blir det vanskelig å etablere mål, og med vage mål blir det umulig å sikre at politiet bygger tilstrekkelig beredskap med nødvendig kvalitet på en ensartet måte.

22/7 kommisjonen påpeker at POD, sammen med JD, har en nøkkelrolle i den faglige utviklingen av etaten. Politiet har store ressurser. Utfordringen ligger i å styre disse på en best mulig måte.

Kommisjonen mener at politiet må tydeliggjøre mål og stille krav til resultater, og man må måle det som er viktigst – ikke det som per i dag er lett å måle. I tillegg må det utredes hvor lang responstiden er for borgerne som trenger hjelp, da dette bør være et viktig prestasjonskriterium for politiet, samtidig som det kan være et vesentlig bidrag til dimensjoneringen av politistyrken. Bemanningen bør bedre tilpasses behovet, noe som fordrer stor grad av ledelsesinvolvering og vilje fra de ansatte til å involvere seg i å etablere fornuftige løsninger. Samtidig påpekes det at politiet har en uutnyttet ressurs på grunn av at mange, selv med alder under 45 år, ikke har holdt godkjenningen for innsatspersonell ved like. Med et krav om godkjenning av flere av de ansatte kan man øke kapasiteten på operativt personell innad i etaten. Per i dag er problemet primært å styre de ressurser som finnes, og ved å planlegge bemanningen bedre vil dette være en av faktorene som fører til suksess.

Kommisjonen mener Politi-Norge har flere fundamentale og gjennomgripende endringsbehov, og at politiet og myndighetene nå har en unik mulighet til å gripe fatt i disse.

Utgangspunktet for å få til en endring i politiet er god, og 22/7 kommisjonen påpeker at politiet per i dag nyter stor tillit. Politiet er preget av engasjerte ledere og ansatte, høy kompetanse og anses som en av samfunnets viktigste institusjoner. I tillegg er mye av utstyret til politiet bra. 22/7 kommisjonen mener likevel at en jobb må gjøres, og at det er en del å ta tak i i politiet.