Skolen er et sted barn og ungdom tilbringer store deler av sin oppvekst, og lærere blir derfor sentrale personer i deres liv ved siden av familie og venner (Bru m.fl., 2016). Læreres
hovedoppgave er først og fremst å legge til rette for og lede elevenes læring på en målrettet og systematisk måte. Derfor er det viktig med faglig dyktighet slik at man gir elevene tilpasset
20
opplæring etter deres evner og forutsetninger, samt gir relevante og konstruktive
tilbakemeldinger (Ibid.). Flere forskningsrapporter viser at de aller fleste barn og unge trives på skolen med sine medelever og lærere (Uthus, 2017). Forskning gjennomført av Nordenbo m.fl. (2008) viser at det er tre kompetanser hos lærere som har stor betydning for elevenes læring; Ledelseskompetanse, relasjonskompetanse og didaktisk kompetanse. Følgende vil jeg omtale hvorfor klasseledelse er et viktig tiltak som fremmer mestring på klassenivå, og jeg vil samtidig komme litt inn på viktigheten av lærernes didaktisk kompetanse.
Relasjonskompetanse vil bli omtalt senere under tiltak på individnivå.
3.2.1. Klasseledelse
God klasseledelse og et trygt og omsorgsfullt læringsmiljø er betydningsfullt, og kan øke innsatsviljen, bedre den psykiske helsen og motvirke negativt stress blant elevene (Uthus, 2017). Ledelseskompetanse handler om lærerens evne til å lede det som skjer i klasserommet og å ha klare regler for arbeidet sitt. Å utarbeide kjøreregler og etablere gode regler og rutiner i klassen er viktig for å få en god klasseledelse (Ibid.). Læreren må tørre å være en tydelig voksen som formidler og praktiserer forventninger til regler og rutiner som er innført. Rutiner er nyttige både for elever og lærere, men kanskje spesielt viktig for elever med internaliserte vansker fordi det skaper struktur og forutsigbarhet som de trenger for å føle seg trygge (Ogden, 2015). Arbeidet med struktur og rutiner er en kontinuerlig prosess, og krever at læreren er årvåken, men også tydelig og tålmodig i starten slik at elevene skal lykkes i å mestre og følge oppsatte kjøreregler.
Det er hensiktsmessig å utvikle en autorativ klasseledelse der man leder klassen med varme og tydelighet, og utvikler en kultur for læring samt gir elevene faglig støtte og utfordringer.
«Klasseledelse er lærerens kompetanse i å holde orden og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme undervisning og læringsaktiviteter i samarbeid med elevene» (Ogden, 2015). Dyktige klasseledere har også god didaktisk kompetanse og er flinke til å formidle og bruke sine fagkunnskaper til å skape nysgjerrighet og engasjement blant elevene (Ibid.). Det å kunne faget sitt godt, slik at man kan improvisere og vise elevene hensikten med å lære fagstoffet er viktig for å få motiverte elever. Noe annet som motiverer er å legge opp til elevaktivitet og elevutfoldelse slik at elevenes oppmerksomhet og motivasjon rettes mot læringsaktivitetene, noe som vil skape engasjement og fremdrift i elevenes læring.
Elevmedvirkning er også viktig for å skape motivasjon til læring (Ibid.)
21
De fleste elever, men kanskje spesielt elever med internaliserte vansker, trives best når hverdagen blir forutsigbar og strukturert (Ogden, 2010, Øverland og Bru, 2016). Det skaper trygghet. For å få til det er det viktig at man er i forkant med å gi informasjon slik at de vet hva som skal skje. Ukeplaner eller periodeplaner kan skape en slik forutsigbarhet. Allikevel så er det viktig å lære dem at uforutsette ting kan skje, og at de må lære å takle det (Ogden, 2010). Andre tiltak man kan gjøre for å skape trygghet er å inngå individuelle avtaler.
Eksempler på dette kan være at de skal slippe å lese høyt eller holde fremlegg foran klassen (Ogden, 2015). Ved å vite at de slipper det skaper det en trygghet og en ro slik at de slapper litt av og kan konsentrere seg om det som skjer i klasserommet. Et annet tiltak som kan hjelpe dem med å finne roen er hvor de plasseres i klasserommet (Ibid.). Elever med internaliserte vansker er ofte vare og kan tolke ting negativt, og dermed ofte usikre i samspill med andre.
Nettopp derfor opplever de at enkelte plasser er mer «trygge» fordi de ikke blir så synlige for andre medelever. Mange trenger også å sitte i nærheten av døren, slik at de kan ta seg en tur ut hvis det blir for tøft (Ibid.).
3.2.2. Klassemiljø
Et mål for klassemiljøet bør være at elevene ser hverandre og tar vare på hverandre. At de er tollerange, tar hensyn og oppmuntrer hverandre når noen skal ha fremføringer, og at man ikke baksnakker hverandre (Lund, 2004). Et miljø der man jobber for å gjøre hverandre gode i stedet for et konkurranseorientert læringsmiljø.
Lærerens kompetanse i klasseledelse er viktig for å skape et godt læringsmiljø som motiverer og bidrar til at elevene lærer og utvikler seg sammen. Læreren må ha et overordnet blikk og tydelig vise hvilken type oppførsel som er akseptabel og hvilken man ikke aksepterer (Ogden, 2015). For å fremme et positivt læringsmiljø er det viktig at lærerne korrigerer og veileder elevene samtidig som de ivaretar dem og jobber for å få til et miljø der alle er lagspillere og ikke motstandere (Ibid.).
Elever med internaliserte vansker har ofte få positive relasjoner til jevnaldrende. De deler sjelden sin opplevelse med andre, er mye alene og kan dermed gå glipp av viktig elementær sosialisering og identitetsutvikling (Lund, 2004). Elever med internaliserte vansker liker vanligvis å jobbe individuelt siden de opplever sosial interaksjon som utfordrende. Det er viktig å møte dem på dette, men også utfordre dem til å delta i gruppeoppgaver (Bru m.fl.
2016). En løsning er at man kan sette dem i en gruppe med medelever de har god kontakt
22
med, og som de føler seg trygge på. Det kan gjøre at de deltar mer aktivt i samarbeidet. VIP-makkerskap er et fint verktøy som hjelper til med dette.