Å analysere kvalitative data er en omstendelig og tidkrevende prosess, og i kvalitativ forskning finnes det ingen standardiserte teknikker for hvordan det skal gjøres (Kvale og Brinkmann, 2009). Man skiller mellom analyse og tolkning. Analyse er det arbeidet forskeren gjør for å få frem innholdet av innkommen data. Det er viktig å få en forståelse av hva
informantene har å fortelle (Thagaard, 2013). Å tolke innebærer at man reflekterer over innkommen datas meningsinnhold. Tolkning er dermed en begrunnet vurdering av data i forhold til forskningsspørsmål og teori.
33 4.5.1. Transkribering
Kvale og Brinkmann (2009, s. 187) definerer transkribering slik: «Å transkribere betyr å transformere, skifte fra en form til en annen». Det er en prosess der man gjør talespråk om til skriftspråk. Dette for å gjøre den tilgjengelig for språklig analyse (Ibid.).
Ved transkribering kan man miste mye informasjon da kroppsspråk, gester, stemmeleie, bruk av ironi etc. ikke kommer med. Den sosiale interaksjonen som oppstår under intervjuet forsvinner når samtalen blir skrevet ned på papir (Kvale og Brinkmann, 2009). Jeg prøvde først å sette inn transkripsjonssymboler, utviklet av Gail Jefferson, men det var for
utfordrende siden jeg hele tiden måtte søke opp betydningen. Jeg valgte i stedet for å skrive ned i parentes når informanten lo, pustet tungt ut eller ble veldig ivrig etc. I tillegg så skrev jeg ned et lite referat av intervjuet, med tanker og inntrykk jeg satt igjen med mens intervjuet fortsatt var friskt i minne.
Intervjuene ble, som tidligere nevnt, tatt opp med diktafonapp og lagret i en «sky». Jeg valgte å transkribere intervjuene så fort som mulig etter gjennomføring, samt å gjennomføre
transkriberingen selv. Jeg anså det som en effektiv måte å gå grundig gjennom datamaterialet på, og at det ville hjelpe meg med å få et godt helhetsinntrykk av hva informanten har ønsket å formidle.
4.5.2. Analyseprosessen
Det som skiller en vitenskapelig forskning fra useriøs synsing er en godt gjennomarbeidet og veldokumentert analyse. Det var viktig at jeg i denne fasen stoppet opp, tenkte meg om og så på alternative tolkninger og versjoner opp mot hverandre. For det er først når jeg som forsker kan fortelle trinn for trinn hvilke system som har vært fulgt i analyseprosessen at jeg kan dele den med andre. Analysering og fortolkning kan gjøres på flere måter, og jeg har tatt
utgangspunkt i en analysemetode som heter Systematisk tekstkondensering (STC). Den er inspirert av Giogio’s fenomenologiske analyse (Giorgio, 1992 i: Kvale, 2005) og senere modifisert av Malterud (2011). Her anbefales det at analyseprosessen gjennomføres i fire trinn: 1) Få et helhetsinntrykk av hva informantene sier, 2) å indentifisere meningsbærende enheter, 3) å abstrahere innholdet i de enkelte meningsbærende enhetene og 4) å sammenfatte betydningen av dette.
34
Første trinn i Giorgio’s analyse handler om å få en følelse av helheten ved å lese hele intervjuet. Hva ønsker den enkelte informant å formidle? Det handlet om å få et
helhetsinntrykk og sammenfatte meningsinnhold av innsamlet data (Giorgio, 1992 i: Kvale, 2005). Jeg leste gjennom transkriberingene flere ganger for å danne meg et helhetsinntrykk, før jeg fjernet irrelevant informasjon som overflødige ord, pauser, gjentagelser og setninger som var ufullstendige og dermed uten mening. Jeg fortettet datamaterialet ved å lage sammendrag av intervjuene. Når jeg leste sammendragene av de transkriberte intervjuene passet jeg på å være bevisst på egen forforståelse, slik at jeg ikke tolket svarene ut fra min forforståelse eller utelukket relevant informasjon. Jeg var veldig bevisst på å lese med et åpnet sinn og søkte hva informanten virkelig ville formidle.
I trinn to handler det om å finne de naturlige «meningsenhetene» som trådde fram i
intervjuene, man kaller dette for åpen koding (Malterud 2011). Her identifiserer man ulike perspektiv og særtrekk i datamaterialet. Ved å systematisk gjennomgå materialet og
identifisere tekstelement med koder kan man se hvilken informasjon teksten gir. Disse kodene kan være enkeltord, setninger, avsnitt eller lengre tekstutsnitt, og brukes for å avdekke
meningsfulle utsnitt, og de bidrar til å redusere og sortere datamaterialet (Ibid.). Jeg valgte å lese gjennom sammendragene i papirform og å kode de meningsbærende elementene med rosa markeringstusj.
I trinn tre ble materialet ytterligere konsentrert ved at jeg abstraherte den kunnskapen hver av kodegruppene representerte. Jeg valgte å følge Malteruds (2011) modifisering som gjorde at jeg kunne jobbe videre med hver enkelt kodegruppe som enhet. Jeg fortettet og sortere de delene av teksten som var kodet. I intervjuguiden hadde jeg en del tema jeg spurte alle informantene om. Disse var utarbeidet med utgangspunkt i forskningsspørsmålene, og jeg valgte å bruke de som utgangspunkt for å systematisere kodeordene, i tillegg til evt. å tilføye aktuelle tema som oppsto utenfor intervjuguiden. Kategorisering av data innebærer en interaksjon mellom tilbøyeligheter i datamaterialet og forskerens forforståelse (Thagaard, 2013). Jeg skapte en overordnet forestilling ved å sette de meningsfulle enhetene inn i et system ved å trekke frem det viktigste i alle svarene under hvert tema/spørsmål.
Informantenes svar ble kodet i forskjellige farger, slik at det ble mer oversiktlig å se hva hver enkelt informant hadde svart på under de samme kategoriene. Jeg måtte være forsiktig slik at stikkord og sitater jeg trakk ut fra transkriberingene ikke mistet sin opprinnelige mening når de ble fjernet fra konteksten.
35
På det fjerde trinnet laget jeg en sammenfatning av betydningen i de foregående trinnene, og det vil utgjøre resultatprestasjonen som kommer i kap. 5.0. Jeg gikk systematisk igjennom de forskjellige kategoriene, og ulike tema rundt kategoriene som gikk igjen hos informantene og danner grunnlaget for de sub-kategoriene som er satt i tabellene (Kvale og Brinkmann, 2009) Jeg brukte materialet jeg hadde og førte det opp i en tabell med tre kolonner. I første kolonne satte jeg inn sub-kategorier etter kodingen i fase 2, og andre kolonne besto av eksempler som informantene hadde nevnt og i det tredje hvilke informanter som hadde nevnt dette i løpet av intervjuet. Lange intervjuer kan reduseres til noen få enkle kategorier når kodingen blir formet ut fra kategorisering (Kvale og Brinkmann, 2009).
Jeg følte at det var viktig å ta et tilbakeblikk og vurderte om det sammenfattede materialet er i tråd med det inntrykket som kom frem i den opprinnelige teksten. Jeg valgte derfor å lytte gjennom intervjuet og å lese gjennom alle intervjuene i ettertid for å kvalitetssikre
analysearbeidet og tolkningene. Å analysere handler om å sammenfatte temaene i intervjuene til beskrivende utsagn. De sitatene og beskrivende utsagnene vil være informantenes stemme utad, men styrt ut ifra mine tolkninger og prioriteringer.