• No results found

5. Analyse

5.1 Opplevd usikkerhet

5.5.5 Tiltak for å redusere usikkerheten

Mine empiriske data viser at entreprenørene har klare meninger om hvilke tiltak som må iverksettes for å redusere usikkerheten entreprenørene føler i bedriftsoppstartsfasen.

Entreprenørene mener det er myndighetene som må tilrettelegge for gründerne på en bedre måte.

Tor-Olav mener at entreprenører bruker unødvendig mye tid på å lete etter programmer og støtteordninger når de er i etableringsfasen. Slik som det er i dag er det nesten bare krav som kommer fra myndighetene, der entreprenøren selv må stå ansvarlig for å oppfylle dem. Videre mener han at myndighetene heller må stille spørsmålet: ”Er det noe vi kan hjelpe deg med” og

”Hvordan skal dere løse dette?”. Myndighetene skulle også utarbeidet ulike roller som la det mer til rette for entreprenørene, slik at de kan blomstre i stedet for å bruke masse penger på å oppfylle kravene. Tor-Olav mener det er mange barrierer som skal overvinnes i

83

etableringsfasen, fordi det er veldig mange nye ting man må forholde seg til, som man kanskje i utgangspunktet ikke hadde tenkt på.

Trond-Ketil mener det er opp til entreprenøren selv om hvordan de håndterer usikkerheten, med måten de er på. Han mener også myndigheten har en jobb å gjøre, han forteller: ”Det offentlige kunne godt ha hatt en type mal, der man går igjennom alt. Driver du med eiendom, får du vite faremomentene med det. Både i forhold til reguleringsplan, og alt i henhold til det”. Trond-Ketil mener at usikkerheten og utfordringene ligger i etableringsfasen, fordi man som entreprenør vil møte på mange utfordringer man ikke hadde tenkt på i det hele tatt. Han forteller: ”Er du entreprenør med en ide om å kjøpe et hus, kan det være regulert til noe helt annet enn det du hadde tenkt, og da kan det fort bli brå stopp!” På forretningsnivå bistår Innovasjon Norge og inkubatorene slik at usikkerheten til entreprenørene reduseres.

Kristian mener at kommunen og Innovasjon Norge må tørre å satse på gründere. Han

forteller: ”Hvis det hadde vært slik at når du kom med en idé, og fortalte at dette var noe du var villig til å satse på, og så mye penger hadde du. Hvis de da hadde hatt tro på ideen, burde de ha gitt økonomisk støtte. Gjerne på forhånd, for slik som det er i dag søker du nesten i ettertid.” Videre forteller han i dag får du som regel kun støtte til ”myke midler” som markedsføring og nettverk. Det entreprenøren kanskje aller mest trenger er midler til fysiske fasiliteter og konkrete ting som utstyr. Har man ikke fasiliteter eller utstyr trenger man ikke noe nettverk. Han savner også muligheter til finansiering, siden har måtte gjøre det selv på egen risiko.

Frank mener også på lik linje med de andre entreprenørene at regjeringen kan legge mer til rette i forhold til tiltak som kan stimulere til flere etableringer. Han mener at det er i

etableringsfasen man er sårbar, og det er derfor viktig å stimulere til tiltak som kan være med å sikre den fasen. Han skryter også av tiltakene regjeringen allerede har gjort med tanke på skattefunn, som han mener kan bidra til stimulering av flere etableringer.

Børge fikk god hjelp av kommunen når han skulle starte med prosjektet sitt, der bakgrunnen for det var at kommunen ønsket at ting skulle skje. Men Børge mener at det i dag fortsatt er store byråkratiutfordringer når man skal sette i gang et eget prosjekt. Kostnadene er store og hvis man ikke har egne oppsparte midler blir det fort veldig vanskelig. Gründerne trenger mer økonomisk drahjelp og rådgivning for å starte opp for seg selv. Videre forteller Børge at han skulle ønske at det var tilrettelagt slik at entreprenørene måtte igjennom to eller flere nivåer

når de skulle starte for seg selv. Slik som de gjør når Thon hotellene skal bygges, bare en enklere variant for gründere slik at de ikke setter seg fast i etableringsprosessen.

5.6 Oppsummering

Jeg har i dette kapittelet analysert funnene mine opp mot problemstillingen min: ”Hvordan forstår entreprenører usikkerhet i bedriftsoppstartsfasen- og hvordan håndterer de den?”.

Ved å ta utgangspunkt i analysemodellen min, vil jeg presentere funnene i analysen. Jeg har fremhevet de faktorene som jeg mener har størst påvirkning til hvordan entreprenøren forstår og håndterer usikkerhet. Faktorene som påvirker i mindre grad står med vanlig skrift.

 

Figur 5-2 Funn i analysen

Adferd

Effectual action vs causal action

Opplevd Usikkerhet

- Tilstand - Effekt - Respons

Entreprenøren

- Personlighet -Mestringsevne

- Erfaring

Eksterne omgivelser

- Vær/ Natur - Statlig påvirkning

- Støtteordninger - Miljø

Muligheter - Identifisering av muligheter

- Type mulighet - Påvirkning av muligheter

85

Illustrert i figur 5-2 ser jeg at faktorene påvirker entreprenørens forståelse og håndtering av usikkerheten i ulik grad. Funn viser at entreprenørens mestringsevne har størst betydning for entreprenørens opplevde usikkerhet. Dette er fordi entreprenørens mestringsevne definerer entreprenørens ytelsesprestasjoner, som igjen beskriver hva entreprenøren gjør i stedet for hvem de er i usikre situasjoner. Faktorene som hadde størst påvirkning på entreprenørens mestringsevne var; mestringserfaring, sosial overtalelse og den psykologiske tilstanden.

I forhold til mestringserfaring hadde direkte erfaringer i møte med hindringer den største påvirkningskraften for entreprenørene. Dette var fordi entreprenørene hadde erfaring fra lignende situasjoner som de følte de hadde en kontroll over, noe som gav dem en stabil og robust følelse av egen mestringsevne. Den sosiale overtalelsen og den psykologiske tilstanden hadde også stor betydning for entreprenørens mestringsevne, ved at entreørenørene har fått positive tilbakemeldinger som har økt deres selvtillit som igjen har påvirket deres egen tro til å gjennomføre bedriftsetableringene til tross for hindringer. Den psykologiske tilstanden må ses i sammenheng med mestringserfaringer fordi den emosjonelle tilstanden påvirker

entreprenørenes mestringserfaringer i positiv forstand. Det er en klar sammenheng mellom entreprenøren og opplevd usikkerhet.

Videre viser funnene at støtteordninger og myndighetene har hatt stor påvirkning på

entreprenørens opplevde usikkerhet. I forhold til støtteordningene har de fleste benyttet seg av støtteordninger for å redusere usikkerheten rundt områder de har liten erfaring med, mens andre har vært usikker i forhold til verdien av slike støtteordninger. Statlig påvirkningen hadde også en påvirkning til entreprenørenes opplevde usikkerhet ved at dette var usikkerhet som var utenfor entreprenørens kontroll, som også påvirket deres adferd.

I tillegg ser jeg at faktorer som påvirker mulighetene har hatt stor betydning for

entreprenørenes opplevde usikkerhet. Informasjonsasymmetri og tidligere kunnskap bidrar til å håndtere usikkerhetene rundt mulighetene de står overfor. Det samme gjelder for sosiale nettverk.

Når det kommer til entreprenørens opplevde usikkerhet fant jeg ut at tilstandsusikkerheten og responsusikkerheten var sterkere hos entreprenørene, enn effektusikkerheten. Det var

forskjellige kilder til tilstandsusikkerheten, men eksterne reguleringer var mest fremtredende.

Det som skaper usikkerheten er usikkerheten knyttet til situasjoner entreprenørene ikke kan forutsi, eller kontrollere.

Entreprenørenes manglende kunnskap og erfaring var de største kildene til

responsusikkerheten og var svært fremtredende i entreprenørenes planleggingsfase, altså når entreprenørene hadde behov for å handle og ta beslutninger.

I analysen kom det frem at entreprenørene håndterte usikkerheten de stod overfor i

bedriftsoppstartsfasen gjennom effectuation og causation. For entreprenørene var det viktigere å fokusere på de kontrollerbare aspektene ved en ukjent fremtid enn å forsøke og forutsi den.

Entreprenørene benyttet seg også av causation på de områdene de ikke hadde kontroll over, ved at de hentet inn de eksterne ressursene de trengte, men gjorde det som oftest via personer de kjente eller nettverk.

87