Hvilke faktorer kjennetegner entreprenørens usikkerhet?

Usikkerheten påvirker entreprenørene forskjellig, og jeg ser at det er flere faktorer som kjennetegner entreprenørenes usikkerhet. Funnene mine tilsier at entreprenørene opplever usikkerhet knyttet til situasjoner der de ikke kan forutse resultatet av valgene dem selv, eller den involverte parten gjør. Videre fant jeg at kildene til den opplevde usikkerheten varierer ut i fra hvilken type usikkerhet entreprenørene opplever. Jeg skal nå drøfte de ulike faktorene nærmere.

Jeg ser at tilstandsusikkerheten var den usikkerhetstypen entreprenøren opplevde oftest fordi de ble mest påvirket av den. I følge Milliken (1987) opplever mennesker tilstandsusikkerheten når de har en manglende evne til å forutsi hvordan komponentene i omgivelsene endrer seg.

Dette ser jeg også i min analyse, da eksterne reguleringer var en av kildene som førte til denne type usikkerhet for entreprenørene. Innenfor de eksterne reguleringene var det tre faktorer som var fremtredende. For det første var det usikkerhet knyttet til offentlige tjenester, for det andre var det usikkerhet knyttet til pengepolitikken og for det tredje var det usikkerhet knyttet til reguleringer og tillatelser. Entreprenørene var usikre på hvilke handlinger relevante

organisatoriske valgkretser ville ta, og hvordan endringene med følge av disse valgene ville påvirke deres miljø. Funnene viser at de samsvarer med teorien da Milliken (1987) mener at tilstandsusikkerheten innebærer manglende evne til å forutsi relevante aktørers fremtidige adferd.

Responsusikkerheten var også en type usikkerhet som var fremtredende hos entreprenørene og var synlig i de situasjonene entreprenørene hadde behov for å handle. Eksempler på dette kunne være når de skulle ta avgjørende og umiddelbare valg for hvordan konseptet til virksomheten skulle være og hvordan kundene i fremtiden ville respondere på de valgene entreprenørene hadde tatt. Jeg ser at kilden til denne usikkerheten var entreprenørenes

manglende erfaring og kunnskap. Dette er i tråd med teorien til Milliken (1987) som mener at responsusikkerheten oppstår når man har en manglende kunnskap om responsalternativene og/eller en manglende evne til å forutse sannsynlige konsekvenser av et valg. Den er også svært fremtredende i de situasjonene det er behov for å handle fordi en endring eller hendelse kan oppfattes som en trussel eller en mulighet for beslutningstaker (Jackson; Schuler;

Vredenburgh, u.å.; i Milliken, 1987).

Det jeg ser fra analysen er at det er to typer usikkerhet som skiller seg ut når det kommer til entreprenørenes opplevde usikkerhet. Entreprenørene opplevde tilstandsusikkerheten oftest, fordi usikkerheten var knyttet opp mot forhold som var utenfor deres kontroll.

Responsusikkerheten var fremtredende når entreprenøren stod overfor handlinger som var avgjørende for virksomheten deres. Dette betyr derimot ikke at effektusikkerheten, som er den siste typen usikkerhet ikke har noen påvirkning. En mulig forklaring er at effektusikkerheten ikke har hatt så stor påvirkning fordi entreprenørene har vært mer fokusert på usikkerheten rundt i omgivelsene og når de skal handle. Milliken (1987) sier at effektusikkerhet spesielt er fremtredende når entreprenøren identifiserer muligheter og trusler i planleggingsfasen. Jeg mener at usikkerhetene entreprenørene opplever ikke kan knyttes til mulighetene, men at mulighetene heller kan være en faktorer som er med på å redusere/håndtere usikkerheten entreprenørene opplever.

Basert på funnene mine ser jeg at eksterne reguleringer var en av kildene til

tilstandsusikkerheten. Dette innbar usikkerhet knyttet til offentlige tjenester, pengepolitikk og reguleringer/tillatelser. Flere av entreprenørene holder til på steder der de er avhengige av offentlige tjenester knyttet opp mot infrastrukturen. På den ene siden opplever de at

myndighetene definerer reiselivsnæringen som et av de nye satsningsområdene i landet, mens

89

de på den andre siden truer med nedleggelse av offentlige tjenester. En kan også hevde at nedleggelser av offentlige tjenester vil gjøre det vanskeligere for entreprenørene ved at kundene ikke kommer seg frem. Det er rimelig å tro at entreprenørene opplever usikkerhet til de offentlige tjenestene fordi dette er noe de er helt avhengig av, og fordi myndighetene sender ut signaler som for dem er vanskelig å tolke og kontrollere. Jeg har også sett at pengepolitikken har en innvirkning på den opplevde usikkerheten. På den ene siden vil en svak kronekurs ha negative konsekvenser for entreprenørens ressurstilgang, som igjen fører til at entreprenøren ikke får tilgang til nødvendig utstyr. Dette gjelder spesielt for entreprenørene som er helt avhengig av ekstern ressurstilgang, da utstyret de trenger ikke er å få tak i Norge.

Det er rimelig å tro at uten nødvendig utstyr vil ikke entreprenørene kunne tilby kundene sine det de etterspør, som igjen fører til at de i verste fall mister kunder. På den andre siden vil det være nærliggende å tro at en svak kronekurs er positivt for entreprenører i reiselivsnæringen som satser på utenlandske turister. Pengepolitikken er på lik linje med offentlige tjenester noe som entreprenørene ikke kan kontrollere. Den siste faktoren som påvirket utsikkerheten til eksterne reguleringer var tillatelser rundt regulatoriske forhold. Flere av entreprenørene har bygget virksomheten sin på plasser som styres av kommunen, til tross for at de eier

bygningene de har, er det kommunene som har siste ordet før de får lov til å gjøre endringer.

Entreprenøren opplevde usikkerhet knyttet til kommunens fremtidige handlinger, fordi hvis det skulle vise seg at reguleringene ikke gikk igjennom ville det få økonomiske konsekvenser for entreprenøren.

For responsusikkerheten var det manglende kunnskap og erfaringer som var kilden til usikkerheten. I teorien kom det fram at responsusikkerheten er knyttet opp mot

entreprenørens handlinger (Jackson, Shuler og Vredenburgh; i Milliken, 1987). Jeg mener også at responsusikkerheten er fremtredende når entreprenørene skal handle, da flere av entreprenørene opplevde responsusikkerheten da de stod ovenfor avgjørende valg som ville påvirke virksomheten deres. Flere av entreprenørene hadde ikke direkte erfaring med å starte egen virksomhet, men hadde på en annen side noe erfaringer fra familiebedrift eller tidligere jobb. Jeg ser at entreprenørene opplevde usikkerhet når de var nødt til å ta avgjørelser for hvordan konseptet til virksomheten skulle være. Dette var fordi de følte de ikke hadde nok kunnskap til å ta en slik avgjørelse, men valgte heller å bare ”hoppe i det” til tross for manglende kunnskap. I tillegg ser jeg at det også var usikkerhet knyttet til hvilke segmenter entreprenørene skulle satse på, da noen av dem brukte lang tid på bestemme seg. Med

grunnlag i empirien er det er rimelig å tro at manglende kunnskap og erfaring er en kilde til responsusikkerhet.