De gjenværende bygningene er her vurdert etter tilstanden i år 2002. Det er ikke foretatt noen sammenlikning med tilstanden da de ble registrert.
3.3.1 Tilstand – samlet oversikt
36 hus er sterkt truet på grunn av dårlig teknisk tilstand. Det tilsvarer 7 % av de 546 gjenstående SEFRAK-registrerte husene i Sandnes.
Dette er et minimumstall da bare de åpenbart sterkt truete husene er telt med her. Det gir en antydning om forventet tap i Sandnes i kommende år.
67 % av de truete gjelder hus som er høyt vurdert i kulturminnevernplanen (vernegruppe 2 og 3).
3.3.2 Tilstand – samfunnssektor
Det er først og fremst hus i miljøer knyttet til primærnæringene som er truet på grunn av teknisk tilstand.
Truete innenfor "Andre sektorer" gjelder kun noen få hus knyttet til "2. Fast bosetting uten spesiell næringstilknytting" og " 7. Undervisning, kultur".
1102-012-013. Driftsbygningene på Grasdalen i Skjæveland, Høyland, var i vanlig bruk ved registreringen i 1983, men tunet har i dag kun
boligfunksjon. For noen år siden ble taket sterkt skadet i en storm, og forsikringsselskapet vil ikke gi
skadeerstatning. Problemet forsterkes ved at
disponeringen av eiendommen har vært uklar på grunn av planer om godsterminal for jernbanen i nærområdet.
Bruket ligger i utbyggingsbeltet langs de store kommunikasjonsårene sør for byen.
Tilstand Sandnes (% av gjenstående)
3.3.3 Tilstand – sosial miljøsammenheng
Den tekniske tilstanden til hus for de undersøkte sosiale
I forhold til de høyere tallene for tap er det noe uventet at prosentandelen truete for kategorien "Arbeider, hus-mann tjenestehus-mann" ligger så mye under gjennomsnittet.
Det kan tyde på at det har skjedd spesielt mye med hus til denne kategorien siden registreringen, og at de dårligste husene er fjernet. Men det er mulig bildet hadde vært annerledes om undersøkelsen hadde kunnet skille ut småbruk fra kategorien "Bonde".
3.3.4 Tilstand – bygningstyper
7%
Det er stor forskjell mellom hvilke typer bygninger som er truet. Det er først og fremst jordbrukets bygninger som topper prosentandelen truete. Det gjelder driftsbygningene og de små uthusa i gårdstunet, foruten den lille gruppen utmarkshus. Også sjøbrukets hus har flere truete enn gjennomsnittet. Kategorien "Bygård" har ingen sterkt truete og "Våningshus, bolighus" få.
Flere av de truete husene representerer typisk, tradisjonell byggeskikk. Bl.a. gjelder det ni grindabygde hus, hvorav de fleste er driftsbygninger. Både enhetslåven og kategorien "hus, stall, låve" er å finne blant de sterkt truete, etter prosentandel omtrent likt fordelt.
Bygårdene i Sandnes er i stor grad i bruk, de er også mer endret enn gjennomsnittet. Bildet av at hus i urbane miljøer er i bedre teknisk stand, forsterkes også av at heller ikke rene bolighus og uthus i disse miljøene er registrert som sterkt truete. Andelen truete blant våningshus i jordbruket er 4 %.
At sjøbrukets hus er i noe bedre stand enn jordbrukets forsterker bildet som undersøkelsen over tap og endringer gav, om at innenfor primærnæringene er dette er bygningsmiljøer som er noe mindre sårbare. Om man bare ser på naustene ligger andelen truete på 5 %, men med kategorien sjøhus/brygge inkludert blir den noe høyere.
I samlegruppen "Andre hustyper" er ett forsamlingshus registrert som truet, forøvrig det eneste registrerte innen kategorien bygd før 1900. Ingen rene næringsbygg er ført opp som sterkt truet.
5%
1102-001-069, 070. Strandgata 109 er i dag det eneste stedet i Sandnes der den opprinnelige strandlinja er bevart, med rester av brygger, dokk og eldre bebyggelse. De to "sjøhusene" var preget av begynnende forfall alt ved registreringen i 1983.
1102-030-043, 046. Lauvåsvågen, sjøbu og sjøhus. Både Strandgata 109 og Lauvåsvågen er høyt prioritert i kulturminnevernplanen og ligger i områder som er regulert til spesialområde bevaring.
1102-001-078. Dette uthuset i Strandgata 121 var opprinnelig en liten driftsbygning med fjøs og løe, men ble seinere skomakerverksted. Det er et av få uthus i bymiljø preget av manglende funksjon og forfall.
1102-030-049–053. Slåttebakken var i bruk som feriested ved registreringen i 1980, men flere av husene var allerede merket av begynnende forfall. Stedet representerer fiskerbondens småbruk ved kysten, og bebyggelse med kulturlandskap er høyt vurdert i kulturminnevernplanen. Stedet ses bl.a. i sammenheng med naustegruppa i Lauvåsvågen. Det arbeides for å ta vare på anlegget, og det foreligger ulike planer for hvordan bebyggelsen kan tilpasses en utbygging for boligformål. Bruket ligger i LNF-A-område. Slåttebakken er typisk for mange av småbruka som ikke har vært i bruk de siste 10-årene, som ofte derfor har intakt, verneverdig bebyggelse, men som også er merket av forfall.
1102-026-001. Våningshuset på det nedlagte bruket Daleholen var ennå funksjonærbolig for Dale sjukehus under registreringen i 1981. Siden har det stått ubrukt lenge. Eier ønsker å skille det ut fra
sjukehuseiendommen, til bolig-/fritidsformål og har kjøpere som er interessert i å pusse opp, men var ennå ikke i 2002 kommet til enighet med landbrukskontoret og byplan om hvordan dette skulle skje. Daleholen ligger i LNF-A-område.
1102-029-032. Løa på den gamle husmannsplassen Heiane under Haualand i Riska var i bruk som sauehus ved registreringen i 1980, men er i dag uten funksjon. Våningshuset holdes i hevd, en typisk situasjon på mange nedlagte småbruk. Opprinnelig var løa sammenbygd med et eldre bolighus, som ble revet i 1926 da huset som står nå ble bygd.
1102-034-017. Kvernhuset på den tidligere plassen Breivik under Bersagel i Høle var preget av
begynnende forfall ved registreringen i 1980. Tak og kledning er siden utbedret, men fundamentet er i dag i ferd med å svikte. Nå hører ikke kvernhusene til de mest truete i Sandnes, lokal dugnad er lettere å mobilisere for denne hustypen, og flere er blitt lagt under Sandnesmuseets vern.
1102-031-058 Smia på Selvik i Høle er ennå ikke direkte truet, men området er i ferd med å gro igjen, noe som utgjør en trussel på sikt.