6 Endringer i straffeprosessloven mv.
6.1 Generelt om behovet for tilpasning
særskilt offentlig myndighet, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 14.5 side 392.
6.2.2 Høringsnotatet
6.2.2.1 Endringer i straffeprosessloven
I høringsnotatet foreslo departementet enkelte justeringer i straffeprosessloven som følge av den nye regelen om påtale i straffeprosessloven § 62 a.
I høringsnotatet punkt 4.3.2.5.1 side 33-34 heter det:
«I samsvar med at ordningen med påtalebegjæ-ring fra fornærmede er forlatt som formelt vil-kår i straffeloven 2005, foreslår departementet at straffeprosessloven § 229 annet ledd opp-heves, se departementets lovforslag § 4 om endringer i andre lover nr. 85. Straffeprosess-loven § 72 annet ledd annet punktum gjelder til-bakekall av begjæring om påtale fra fornær-mede. Departementet foreslår at annet ledd annet punktum oppheves, se departementets lovforslag § 4 nr. 85. Som konsekvens av at bestemmelsene om fornærmede i straffepro-sessloven §§ 72 og 229 oppheves, utgår henvis-ningene til disse bestemmelsene i straffepro-sessloven § 3 siste ledd.
I departementets lovforslag § 4 nr. 85 fore-slår departementet en justering i straffepro-sessloven § 236. Det følger blant annet av bestemmelsen at fornærmede skal spørres om han begjærer påtale første gang han eller hun avhøres. Departementet viser til at fornærme-des syn på påtalespørsmålet er relevant i vurde-ringen etter straffeprosessloven § 62 a annet ledd. Departementet foreslår derfor at § 236 første punktum utformes slik:
Første gang fornærmede blir avhørt, skal han spørres om sitt syn på om lovbruddet bør påtales.»
Om forholdet mellom reglene om påtalebegjæring fra fornærmede og muligheten for å reise privat straffesak uttales følgende på side 34 i hørings-notatet:
«Straffeprosessloven § 403 første ledd omhandler de tidsfrister som gjelder for for-nærmedes adgang til å fremme privat straffe-sak etter straffeprosessloven § 402 første ledd nr. 1 eller 2. Bestemmelsen viser til fristregelen i straffeloven 1902 § 80 som ikke gjenfinnes i ny straffelov. Departementet går inn for å vide-reføre den gjeldende fristen, og foreslår at
straffeprosessloven § 403 første ledd omformu-leres slik at fristregelen fremgår direkte av bestemmelsen, se departementets lovforslag
§ 4 nr. 85.
Departementet viser til at det er nær sam-menheng mellom de gjeldende reglene om påtalebegjæring fra fornærmede og adgangen til å gå til privat straffesak etter straffepro-sessloven kapittel 28. Straffelovkommisjonen foreslo i delutredning VII punkt 7.9 side 188-190 å oppheve ordningen med private straffe-saker. I Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) punkt 2.5 side 45 fremgår det at departementet tok sikte på at dette spørsmålet ville bli vurdert på et senere tidspunkt. Spørsmålet om adgangen til å gå til privat straffesak skal videreføres, reiser prinsipielle spørsmål som det ikke har vært anledning til å prioritere i forbindelse med ikraftsetting av straffeloven 2005. I lys av dette ser departementet ikke grunn til å fremme ytterligere forslag til endringer i straffepro-sessloven kapittel 28 nå, utover justeringer i bestemmelser knyttet til ærekrenkelser og mortifikasjon, se lovforslaget § 4 nr. 85.»
Sistnevnte omtales nærmere i proposisjonen punkt 6.3.
I høringsnotatet punkt 4.3.2.5.1 side 34 reiste departementet også et spørsmål om det bør inntas bestemmelser i straffeprosessloven som svarer til straffeloven 1902 §§ 79 fjerde og femte ledd, 80 første ledd første og tredje punktum og 82 første og tredje ledd:
«Departementet reiser spørsmål om det ved ikraftsettingen av straffeloven 2005 bør inntas en bestemmelse i straffeprosessloven som sva-rer til straffeloven 1902 § 79 fjerde og femte ledd. Reglene fastsetter hvem som kan begjære påtale på vegne av staten, fylkeskom-mune, kommune mv. I lys av at det fortsatt eksisterer straffebud som inneholder krav om påtalebegjæring fra særskilt myndighet i lov-givningen, og uttalelsene om denne ordningen i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) punkt 14.5 side 392, legger departementet til grunn at det fortsatt kan være behov for slike bestemmelser.
Reglene i straffeloven 79 fjerde og femte ledd foreslås derfor videreført, og inntatt i prosessloven ny § 81 a i tilpasset form. I straffe-loven 1902 § 79 fjerde og femte ledd er det vist til første og tredje ledd i bestemmelsen. Disse henvisningene foreslås innarbeidet direkte i lovteksten. For øvrig kan det reises spørsmål om det også er behov for å videreføre
straffelo-ven 1902 § 80 første ledd første og tredje punk-tum og § 82 første og tredje ledd. Departemen-tet ber om høringsinstansenes syn på spørs-målene som er reist foran.»
6.2.2.2 Endringer i øvrig lovgivning
I høringsnotatet gikk departementet inn for å fjerne krav i spesiallovgivningen om påtalebegjæ-ring fra fornærmede. Om dette heter det i høringsnotatet punkt 4.3.2.5.2 side 34-35:
«I samsvar med dette foreslås det at § 11 tredje ledd i lov 17. april 1970 nr. 21 om arbeidstaker-oppfinnelser utgår, se departementets lovfor-slag § 4 om endringer i andre lover nr. 63.
Departementet foreslår videre at § 62 annet ledd i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter oppheves, se departementets lovforslag § 4 om endringer i andre lover nr. 60. Departementet foreslår tilsvarende opphevelse av § 49 første ledd i lov 9. januar 2009 nr. 1 om markedsfø-ring, se departementets lovforslag § 4 om endringer i andre lover nr. 226. I departemen-tets lovforslag § 4 om endringer i andre lover nr. 197 foreslår departementet også at lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold § 28 annet ledd annet punktum oppheves. Også i lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. § 54 syvende ledd er henvisningen til fornærmedes begjæring foreslått fjernet, jf. departementets lovforslag § 4 nr. 42. Endringsforslagene er også omtalt i høringsnotatet punkt 4.4 om endringer i andre lover.»
Departementet pekte i samme punkt side 35 i høringsnotatet på at det i enkelte lover fremdeles finnes bestemmelser som angir at påtale er avhen-gig av allmenne hensyn, og fremholdt:
«(…) Hvor strafferammen er fengsel inntil 2 år kan bestemmelsen for alle praktiske formål utgå. I samsvar med dette foreslår departemen-tet å oppheve § 39 b tredje ledd i lov 14. desem-ber 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv., § 9 annet ledd i lov 8. juni 1984 nr. 55 om linjekon-feranser m.v., § 28 første ledd annet punktum og annet ledd fjerde punktum i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold og § 33 annet ledd i lov 10.
juni 2005 nr. 51 om statsborgerskap. Se depar-tementets lovforslag § 4 og høringsnotatet punkt 4.4 om endringer i andre lover.
Også § 17-3 femte ledd i lov 29. juni 2007 nr.
75 om verdipapirhandel, § 11-6 tredje ledd i lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond og
§ 108 niende ledd i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold der, synes å kunne oppheves. Se høringsnota-tet punkt 4.4 og departemenhøringsnota-tets lovforslag § 4 om endringer i andre lover.»
I de tilfeller hvor offentlig påtale i en bestemmelse er betinget av påtalebegjæring fra et offentlig organ eller allmenne hensyn, ble det ikke foreslått endringer.
6.2.3 Høringsinstansenes syn
Oslo statsadvokatembeter uttaler seg generelt om den vedtatte regelen i straffeprosessloven § 62 a, som man anser som en forenkling sammenliknet med dagens regler. Samtidig fremholdes at bestemmelsen også har visse svakheter:
«Svakheten med forslaget er at spørsmålet om fornærmedes holdning til påtalespørsmålet nå bakes inn som en del av spørsmålet om all-menne hensyn foreligger. En ser fra vår side ikke bort fra at fornærmedes stillingtagen til påtale for de mer bagatellmessige lovovertre-delser vil kunne være av betydning for vurde-ringen av om påtale i det hele tatt bør finne sted. Men når fornærmedes påtalebegjæring fjernes som et vilkår for påtalen, åpner dette for en klar forenkling av annet regelverk, bl.a. at fornærmede skal spørres om hun/han begjæ-rer påtale og straff. Hvis fornærmedes påtale-begjæring forutsettes tatt med i vurderingen av om allmenne hensyn krever påtale, vil en slik forenkling vanskeliggjøres.
Slik strpl § 62a annet ledd er utformet, fremstår det som nødvendig at det gis noen overordnede påtalemessige føringer knyttet til utøvelsen av skjønnet for når påtale kan unn-lates. Hvis ikke, risikerer man at unnlatt påtale vil kunne fremstå som den praktiske hoved-regel for alle straffbare handlinger med straffe-ramme inntil 2 år.»
Også Kripos påpeker at det er en viss fare for at straffeprosessloven § 62 a kan bli vurdert forskjel-lig av ulike tjenestepersoner innen påtalemyndig-heten, og mener at nærmere retningslinjer om praktiseringen av bestemmelsen kan være et godt tiltak for å sikre en mest mulig ensartet praksis.
Kripos antar at slike retningslinjer bør utformes av riksadvokaten.
For øvrig har det kommet få merknader til for-slagene i høringsnotatet om tilpasninger i straffe-prosessloven og annen lovgivning til den nye
bestemmelsen i straffeprosessloven § 62 a. I for-lengelsen av forslaget om å oppheve straffepro-sessloven § 229 annet ledd om at påtalemyndighe-ten skal spørre fornærmede om han begjærer påtale, mener Oslo statsadvokatembeter at det hel-ler ikke er nødvendig å beholde § 229 tredje ledd.
Bestemmelsen foreskriver at så lenge påtale ikke er begjært, tas bare etterforskningsskritt som ikke uten skade kan utsettes. Høringsinstansen fremholder at dersom § 229 tredje ledd beholdes, risikerer man at nødvendig straksetterforskning ikke igangsettes fordi man avventer fornærmedes holdning til påtalespørsmålet.
Helsedirektoratet peker på at det innenfor helsemyndighetene finnes etater som har ansvar for å gi profesjonsgodkjenninger, fører tilsyn med og kan tilbakekalle autorisasjon eller lisens for helsepersonell. I de tilfellene de nevnte etatene avdekker mulige straffbare handlinger som bør påtales, mener direktoratet det bør avklares hvor-dan påtalebegjæringen skal fremmes på en hen-siktsmessig og effektiv måte.
Statens sivilrettsforvaltning viser til voldsoffer-erstatningsloven § 3, og ser det som hensiktsmes-sig å presisere i en merknad at selv om påtalebe-gjæring fra fornærmede ikke lenger er et krav, vil fornærmedes bistand til politiet fremdeles kunne ha betydning for vurderingen av en eventuell søk-nad om voldsoffererstatning.
Det er ingen høringsinstanser som har uttalt seg særskilt om forslagene til tilpasninger i spesi-allovgivningen som følge av at ordningen med påtalebegjæring opphører.
6.2.4 Departementets vurdering
Straffeprosessloven § 62 a om påtale er allerede vedtatt som et ledd i prosessen med å fastsette straffeloven 2005. Formålet med proposisjonen her er å sette loven i kraft. Terskelen for å gjøre materielle endringer på det nåværende tidspunkt er høy. Departementet kan ikke se at innspillene i høringen foranlediger noen endring i § 62 a.
Hva gjelder forslagene om tilpasninger i andre bestemmelser i straffeprosessloven, har høringen i liten grad frembrakt innvendinger. Det samme gjelder forslagene om tilpasninger i spesiallovgiv-ningen. Departementet fastholder på denne bak-grunn forslagene i høringsnotatet.
Departementet kan ikke se at man i tillegg til straffeprosessloven § 229 annet ledd også bør oppheve bestemmelsens tredje ledd, slik Oslo statsadvokatembeter fremholder. Når annet ledd oppheves, vil nåværende tredje ledd om adgang til å sette i gang etterforskningsskritt måtte leses i
sammenheng med første ledd, som gjelder påtalebegjæring fra særskilt myndighet. Etter d e p a r -t e m e n -t e -t s syn vil det dermed fremgå av bestemmelsen som helhet at skranken mot å sette i gang etterforskningsskritt før det foreligger påtalebegjæring, knytter seg til begjæring fra sær-skilt myndighet. Departementet kan ikke se at bestemmelsen er til hinder for å igangsette strak-setterforskning før man har kjennskap til fornær-medes holdning til påtalespørsmålet.
Departementet er videre av den oppfatning at det ikke er behov for å presisere at fornærmedes bistand til politiet kan ha betydning for vurderin-gen av om det skal tilkjennes voldsoffererstatning, selv om ordningen med påtalebegjæring fra for-nærmede oppheves. Så vidt en kan se avhenger dette spørsmålet av en tolkning av voldsofferer-statningsloven, og det fremstår derfor som lite naturlig å omtale det i en merknad til straffepro-sessloven § 62 a.
I høringsnotatet stilte departementet spørsmål om det bør inntas en tilpasset bestemmelse i straffeprosessloven § 81 a som svarer til straffelo-ven 1902 § 79 fjerde og femte ledd med tanke på tilfeller av påtalebegjæring fra offentlig myndig-het. Det ble også reist spørsmål om det er behov for å videreføre straffeloven 1902 § 80 første ledd første og tredje punktum og § 82 første og tredje ledd. Ingen høringsinstanser har uttalt seg om disse spørsmålene.
Departementet registrerer at høringen ikke har frembrakt innvendinger til forslaget til straffe-prosessloven ny § 81 a og viderefører forslaget i høringsnotatet. Hva gjelder departementets spørsmål om det også er behov for regler tilsva-rende straffeloven 1902 §§ 80 første ledd første og tredje punktum og 82 første og tredje ledd, bemer-ker departementet at ingen høringsinstanser har uttalt seg om dette. En antar på denne bakgrunn at det ikke er behov for slike regler.
Se lovforslaget § 5 om endringer i straffepro-sessloven og merknader til straffeprostraffepro-sessloven
§§ 3, 62 a, 72, 81 a, 229, 236 og 403 i proposisjonen punkt 12.5. Når det gjelder endringene i spesial-lovgivningen, se lovforslaget § 6 og merknadene til de aktuelle lovene der.