7.2 Særlig om endringene i enkelte
7.2.3 Endringer i de enkelte skatte-
7.2.3.1 Ligningsloven 7.2.3.1.1 Gjeldende rett
Etter overføringen av hovedbestemmelsene om skattesvik til straffeloven 2005, er det som gjen-står i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvalt-ning det generelle straffebudet i ligligningsforvalt-ningsloven
§ 12-1 nr. 1 bokstav d. Bestemmelsen benyttes i dag i hovedsak overfor skattyters og tredjeparts unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse og tredjeparts brudd på opplysningsplikter etter kapittel 5.
7.2.3.1.2 Høringsforslaget og høringsinstansenes merknader
For å tydeliggjøre hva som kan straffes er det i høringsnotatet foreslått at ligningsloven § 12-1 nr.
1 bokstav d erstattes med egne straffebestemmel-ser i § 12-1 om tredjeparts brudd på opplysnings-plikt etter ligningsloven kapittel 5 og § 12-2 om skattyters og tredjeparts unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse etter ligningsloven §§ 4-19 og 6-15.
Høringsinstansene er i utgangspunktet posi-tive til forslaget om to straffebestemmelser i lig-ningsloven. Skattedirektoratet har pekt på at en uheldig konsekvens av forslaget til strafferamme på 6 måneder er at pågripelse etter straffepro-sessloven § 171 ikke kan gjennomføres. Bestem-melsen setter som krav at strafferammen er over 6 måneder. Videre peker direktoratet på at der-som det holdes fast ved en strafferamme på inntil 1 år fengsel for tredjeparts opplysningssvikt og inntil 6 måneder fengsel for unnlatelse til å med-virke til kontrollundersøkelse vil det få som kon-sekvens at strafferettslig foreldelse inntrer etter 2 år, jf. straffeloven 2005 § 86. Etter deres vurdering er dette en vesentlig reduksjon sammenlignet med gjeldende rett, og særlig uheldig for så vidt gjelder brudd på tredjeparts opplysningsplikt.
Direktoratet har i denne sammenheng understre-ket den betydning tredjepartsopplysninger har fått for kvaliteten/riktigheten av beskatningen.
Noe som etter deres syn bør gjenspeiles i stram-merammen.
ØKOKRIM har bl.a. uttalt følgende:
«Etter vår oppfatning bør unnlatt levering av slike pliktige oppgaver i seg selv fortsatt være straffbart, uavhengig av om eventuelle mulig følger kan bevises, på samme måte som depar-tementet foreslår når det gjelder unnlatelse av
å gi pålagte opplysninger om tredjeperson. I saker som dreier seg om unnlatt levering av oppgaver, vil det kunne være et omfattende arbeid å finne ut av hva som ville ha vært kor-rekte opplysninger. Hele skatte- og avgiftssys-temet bygger – i likhet med store deler av vårt velferdssystem – på et selvangivelsesprinsipp, med oppgaver over egne forhold som en helt sentral bærebjelke av stor betydning for etter-prøvelse av ordningene. I et slikt system er det viktig at unnlatelse av å levere egenoppgaver er straffesanksjonert. I motsatt fall tror vi at etter-levelsen på dette viktige området vil kunne gå ned.»
7.2.3.1.3 Finansdepartementets vurderinger og forslag
Finansdepartementet viderefører forslaget i høringsnotatet om å innføre to straffebestemmel-ser i ligningsloven § 12-1 og § 12-2. Straffebestem-melsene gjelder tredjeparts brudd på opplysnings-plikt etter ligningsloven kapittel 5, og skattyters og tredjeparts unnlatelse av å medvirke til kontrol-lundersøkelse som nå følger av ligningsloven § 6-5. For så vidt gjelder skattyters plikt til å medvirke til kontrollundersøkelse vil Finansdepartementet understreke at i saker hvor selvinkrimineringsver-net etter EMK artikkel 6 er aktuelt, så vil den straffesanksjonerte plikten til å medvirke til kon-trollundersøkelse ikke gå lenger enn plikten til å legge fram opplysninger. Dette innebærer at skatt-yters plikt i slike tilfeller vil være begrenset til pas-siv medvirkning slik at kontrollen kan gjennomfø-res, og da hovedsakelig gi generell tilgang til kon-trollobjektet. Videre vil Finansdepartementet peke på at gjerningsbeskrivelsen i straffebudet om unnlatelse av å medvirke til kontroll ikke bare omfatter passiv opptreden. Skattytere og tredje-parter som mer aktivt søker å forhindre kontrol-lundersøkelse, for eksempel ved fysisk å hindre adgang eller ødelegge materiale, vil også rammes av bestemmelsen.
Finansdepartementet har kommet til at get til strafferammer bør økes i forhold til forsla-get i høringsnotatet. Ved utformingen av forslaforsla-get i høringsnotatet ble det tatt utgangspunkt i hensy-net til straffverdighet, forholdsmessigheten mel-lom de ulike lovovertredelsene, samt at straffe-rammene skal oppfattes som realistiske av omgi-velsene. For vurderingene ble det videre lagt til grunn at strafferammene må fastsettes med hen-syn til at unndragelse av skatt er et stort samfunn-sproblem og derfor svært straffverdig, samtidig som straffebudene i spesiallovgivningen vil gjelde
mindre alvorlige forhold enn hovedbestemmel-sene om skattesvik i straffeloven 2005.
Et viktig moment ved vurderingen av behovet for høyere strafferammer for tredjeparts opplys-ningssvikt er at bevisst underrapportering av inn-tekt fra tredjeparter i dag fremkommer som et ele-ment i den mer organiserte svarte økonomien.
Skatteetaten har gjennom sin kontrollvirksomhet avdekket graverende eksempler på bevisst feilrap-portering fra tredjeparter. Strafferammen for tred-jeparts opplysningssvikt bør gjenspeile viktighe-ten av å overholde denne. Finansdepartementet er således enig med Skattedirektoratet som har pekt på at en reduksjon av nåværende strafferamme vil medføre at strafferammen i mange saker vil være for lav.
Finansdepartementet ser at også den fore-slåtte strafferammen for unnlatelser av å med-virke til kontrollundersøkelse er for lav, sett hen til alvorlighetsgraden av lovbruddet. Denne typen unnlatelser vil ofte kunne ha til hensikt å trenere, vanskeliggjøre eller umuliggjøre innhenting av bevis for å avdekke underliggende alvorlige straff-bare forhold.
Flere høringsinstanser har pekt på konsekven-ser av at strafferammene for straffebudene sen-kes. Ved utformingen av forslagene i høringsnota-tet ble det tatt høyde for at forslaget vil føre til kor-tere foreldelsestid for de lovene hvor forslaget innebærer senkede strafferammer. Det var imid-lertid ikke tilsiktet at de nye foreldelsesfristene skulle legge begrensninger på mulighetene for å etterforske og iretteføre de straffbare forholdene.
Straffeprosessloven stiller som vilkår for bruk av pågripelse at det foreligger brudd på straffebud med høyere strafferamme enn 6 måneder. De opp-rinnelige foreslåtte strafferammene ville således ha begrenset politiets pågripelseskompetanse i disse sakene bl.a. i situasjoner hvor det er behov for bistand ved kontrollundersøkelse. Finansde-partementet mener dette vil være uheldig.
På bakgrunn av det som er kommet fram i høringsrunden foreslår Finansdepartementet at strafferammen settes til bot eller fengsel inntil 2 år for forsettlig overtredelse av ligningsloven ny
§ 12-1 første ledd om tredjeparts opplysningssvikt og bot eller fengsel inntil 1 år for grovt uakt-somme overtredelser, jf. bestemmelsens annet ledd. Tilsvarende foreslår Finansdepartementet at strafferammen skal være bot eller fengsel inntil 2 år for forsettlig overtredelse av ny § 12-2 om skatt-yters og tredjeparts plikt til å medvirke til kontrol-lundersøkelse. Departementet viser til at i dag er den øvre strafferammen for grove overtredelser av denne typen, fengsel inntil 6 år. Selv om
straffe-rammen i forslaget her økes fra forslaget i høringsnotatet, vil forslaget likevel innebære en betydelig nedjustering av den formelle strafferam-men.Det vises til forslag til § 12-1 og § 12-2 i lig-ningsloven.
Ligningsloven § 12-3 har i dag regler om forføl-ging av straffbart forhold (foreldelsesregler). For-eldelsesreglene vil ved ikraftsetting av straffelo-ven 2005 følge av lostraffelo-vens § 86, og Finansdeparte-mentet foreslår at ligningslovens bestemmelse om foreldelse oppheves.
Det vises til forslag om å oppheve ligningslo-ven § 12-3.
7.2.3.2 Merverdiavgiftsloven 7.2.3.2.1 Gjeldende rett
Den avgiftspliktiges avgiftssvik etter lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 21-4 første ledd og annet ledd siste punktum, vil omfattes av bestemmelsene om skattesvik i straffeloven 2005
§§ 378-380. Etter merverdiavgiftsloven § 21-4 annet ledd første punktum og første del av annet punktum er det straffbart å unnlate å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret etter merverdiav-giftsloven kapittel 2 og kapittel 14, overtre regelen om omsetningsoppgave og dokumentasjons- og bistandsplikt i kapittel 15 eller reglene om opplys-ningsplikt i kapittel 16. Bestemmelsene i § 21-4 gjelder for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelser, jf. femte ledd.
Merverdiavgiftsloven § 21-4 gjelder også for mer-verdiavgift påløpt ved innførsel av varer, jf. § 13-3 første ledd.
7.2.3.2.2 Høringsforslaget og høringsinstansenes merknader
I høringsnotatet er det foreslått at merverdiav-giftsloven § 21-4 annet ledd videreføres med bestemmelser etter mønster av de foreslåtte straf-febestemmelsene i ligningsloven §§ 12-1 og 12-2.
Det er foreslått at bestemmelsene samles i § 21-4, hvor første ledd gjelder overtredelse av tredje-parts opplysningsplikt etter kapittel 16, mens tredje ledd vil gjelde overtredelse av opplysnings-og bistandsplikten etter § 15-11 [nå § 16-6] opplysnings-og til-svare forslaget til ligningsloven § 12-2 om unnla-telse av å medvirke til kontrollundersøkelse. For siste del av annet punktum i § 21-4 annet ledd er det i høringsnotatet lagt til grunn at dette er en regnskapsovertredelse som kan straffes etter
straffeloven 2005 § 392. Muligheten til å straffe unnlatelse av å registrere seg i Merverdiavgiftsre-gisteret er foreslått opphevet, da slike saker vil omfattes av skattesvikbestemmelsene i straffelo-ven 2005. Lostraffelo-vens § 21-4 fjerde ledd om med-virkning er foreslått opphevet. Det samme er bestemmelsens femte ledd, som sier at § 21-4 gjel-der så lenge overtredelsen ikke rammes av stren-gere straffebestemmelser.
Høringsinstansene er i utgangspunktet posi-tive til forslaget til nye straffebestemmelser i mer-verdiavgiftsloven. Uttalelsene referert ovenfor til forslagene til endringer i ligningsloven gjelder også i all hovedsak for merverdiavgiftsloven.
Videre har NTL-Skatt gitt uttrykk for at de er enige i at dagens bestemmelse i merverdiav-giftsloven om at også uaktsomme overtredelser kan straffes, bør oppheves. Også Skattedirektora-tet er enig i at tilleggsavgift er tilstrekkelig sank-sjon ved simpelt uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftslovgivningen. Direktoratet har også gitt uttrykk for at de er enige i forslaget til
§ 21-4 i merverdiavgiftsloven, samt at skyldkrav og strafferammer bør være de samme som i lig-ningsloven. Når det gjelder strafferammene og foreldelse, har direktoratet vist til det de har uttalt under kommentarene til ligningsloven.
7.2.3.2.3 Finansdepartementets vurderinger og forslag
Finansdepartementet viderefører forslaget i høringsnotatet til § 21-4 i merverdiavgiftsloven.
Bestemmelsens første ledd vil komme til anven-delse når opplysningspliktig tredjepart etter lovens kapittel 16 med forskrifter, gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til avgiftsmyndighe-tene. Skyldkravet, som er forsett, vil følge av straf-feloven 2005 § 21. Grovt uaktsomme overtredel-ser rammes av annet ledd. Tredje ledd rammer unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse, både for avgiftspliktig og tredjepart.
Departementet foreslår tilsvarende strafferam-mer som i straffebestemmelsene i ligningsloven.
Dette innebærer bøter eller fengsel inntil 2 år for forsettlig overtredelse av første (tredjeparts opp-lysningssvikt) og tredje ledd (unnlatelse av å med-virke til kontrollundersøkelse), og bøter eller fengsel inntil 1 år for grovt uaktsom overtredelse av annet ledd (tredjeparts opplysningssvikt). Det vises til nærmere omtale av dette ovenfor under
«Ligningsloven».
I Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 10.3.4 side 115 uttales:
«Slik departementet ser det, er Straffelovkom-misjonens forslag om å la grov uaktsomhet være den primære graden av uaktsomhet en naturlig følge av at straff krever en moralsk begrunnelse, og ikke bør brukes i større utstrekning enn nødvendig og hensiktsmessig.
Departementet slutter seg derfor til kommisjo-nens prinsipielle utgangspunkt.
(…) Samtidig må ikke betydningen av å oppstille grov uaktsomhet som utgangspunkt overdrives. Fortsatt bør det være grunnlag for å straffe en rekke overtredelser som begås med alminnelig (simpel) uaktsomhet. Dette vil særlig være aktuelt for handlinger som kan ha alvorlige konsekvenser, hvor det er praktisk at normen overtres uforsettlig, og hvor det ikke finnes andre normer eller sanksjoner som bidrar til å forebygge overtredelser. Spørsmå-let om når skyldkravet bør være simpel uakt-somhet må vurderes nærmere for hvert enkelt straffebud som ledd i departementets arbeid med en ny spesiell del i straffeloven, og tilsva-rende for straffebud i spesiallovgivningen.»
I forslaget i høringsnotatet om ikke å videreføre straffansvaret for simpel uaktsomhet i merver-diavgiftsloven, har Finansdepartementet lagt til grunn at selv om det nok vil kunne være relativt praktisk med simpelt uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftslovgivningen, så vil tilleggsav-gift være en tilstrekkelig sanksjon i disse tilfel-lene. Det har ikke kommet innsigelser eller nye momenter til dette forslaget i høringsrunden.
Departementet viderefører derfor forslaget om å oppheve straffansvaret for simpel uaktsomhet i merverdiavgiftsloven.
Forslaget til § 21-4 skal, som etter gjeldende rett, også gjelde merverdiavgift påløpt ved innfør-sel av varer, jf. § 13-3 første ledd.
Det vises til forslag til § 21-4 i merverdiav-giftsloven.
7.2.3.3 Skattebetalingsloven 7.2.3.3.1 Gjeldende rett
Etter lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling av skatte-og avgiftskrav kan både brudd på plikten til å gjen-nomføre forskuddstrekk og brudd på opplys-ningsplikten straffes, jf. §§ 18-1 og 18-2.
Arbeidsgiver som plikter å foreta for-skuddstrekk og som forsettlig eller grovt uakt-somt unnlater å foreta eller sørge for at det blir foretatt pliktig beregning og trekk, kan straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder, jf.
skattebetalingsloven § 18-1 første ledd. Straffen heves til bøter eller fengsel inntil ett år der den forsettlige handlingen gjentas. Arbeidsgiver straf-fes ikke for forholdet dersom de beløp som er eller skulle vært trukket likevel blir innbetalt til rett tid, jf. annet ledd. Medvirkning straffes på samme måte som overtredelse, jf. tredje ledd.
Hvis noen forsettlig eller grovt uaktsomt bevir-ker eller søbevir-ker å bevirke at innkrevingen av skatte- og avgiftskrav blir hindret eller vesentlig vanskeliggjort kan forholdet straffes, jf. § 18-2 før-ste ledd. Det er et vilkår at dette skjer ved å unn-late å gi opplysninger, eller ved å gi uriktige opp-lysninger til fastsettings- eller innkrevingsmyndig-hetene. Forholdet straffes med bøter, og i gjenta-gelsestilfeller med bøter eller fengsel inntil seks måneder.
Etter skattebetalingsloven straffes også andre forsettlig eller grovt uaktsomme overtredelser av bestemmelser i skattebetalingsloven eller forskrif-ter gitt med hjemmel i loven, jf. § 18-2 annet ledd.
Det er presisert at brudd på plikten til å betale skatte- og avgiftskrav ikke er straffbart. Overtre-delse av bestemmelsen straffes med bøter, der-som forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse.
Foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak eller avsi straffedom etter skattebeta-lingsloven er tre år, jf. § 18-3 første ledd. Brudd på skattebetalingsloven anses som forseelse, jf. § 18-3 annet ledd.
7.2.3.3.2 Høringsforslaget og høringsinstansenes merknader
Skattebetalingsloven §§ 18-1 og 18-2 er i høringsnotatet foreslått videreført, da bestemmel-sene ikke direkte berøres av de foreslåtte skat-tesvikbestemmelsene i straffeloven 2005. For å harmonisere bestemmelsene med straffeloven 2005 er det foreslått enkelte endringer.
Den øvre strafferammen for unnlatt gjennom-føring av forskuddstrekk foreslås satt til ett år ved forsett og seks måneder ved grov uaktsomhet.
Det er i høringsnotatet uttalt at det derfor ikke vil være behov for en særskilt strafferamme på ett år for gjentakelsestilfeller, og § 18-1 første ledd første punktum foreslås endret til å fastsette strafferam-men for grovt uaktsomme overtredelser. Det er videre også foreslått at strafferammen for brudd på opplysningsplikten etter § 18-2 første ledd skal være ett år ved forsett og seks måneder ved grov uaktsomhet. Tilsvarende vil den særskilte straffe-rammen for gjentakelsestilfeller i annet punktum bli overflødig, og punktet endres til å fastsette
strafferammen for grovt uaktsomme overtredel-ser. Skattebetalingsloven § 18-2 annet ledd ram-mer andre forsettlige eller grovt uaktsomme over-tredelser enn de som er nevnt i §§ 18-1 og 18-2 før-ste ledd, om forholdet ikke rammes av en stren-gere bestemmelse. I høringsnotatet er det for å tydeliggjøre hva som kan straffes, foreslått at det i denne bestemmelsen bør spesifiseres at den ram-mer brudd på opplysningsplikten på andre måter enn det som er nevnt i §§ 18-1 og 18-2 første ledd.
Presiseringen i § 18-2 annet ledd siste punktum om at brudd på plikten til å betale skatte- og avgiftskrav ved forfall likevel ikke er straffbart, er foreslått opphevet, fordi den blir unødvendig.
Videre er det foreslått et nytt tredje ledd i § 18-2 som vil ramme forsettlig unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse, med samme straffe-ramme som etter ligningsloven. Lovens § 18-3 før-ste ledd om foreldelse er foreslått opphevet, slik at straffelovens alminnelige foreldelsesregler skal komme til anvendelse. Dette innebærer en reduk-sjon av foreldelsesfristen fra 3 til 2 år, jf. straffe-loven 2005 § 86.
Den Norske Advokatforening har gitt uttrykk for at de mener at straffen for manglende betaling av forskuddstrekk bør oppheves. Etter deres syn er dette en inkassobestemmelse som gjør mislig-hold av gjeld særlig straffbart i dette ene tilfellet.
Videre uttaler foreningen at de ikke ser grunn til at strafferammene i §§ 18-1 og 18-2 skal heves.
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund er på sin side ikke enig i forslaget om at bestemmel-sene om forhøyede strafferammer i gjentakelses-tilfeller oppheves, og uttaler også bl.a. følgende:
«Departementet foreslår også at de alminne-lige foreldelsesfristene i ny straffelov kommer til anvendelse, slik at foreldelsesfristen reduse-res fra tre til to år ved overtredelse av skattebe-talingslovens straffebestemmelser. Ved skat-tesvik videreføres imidlertid ligningslovens løsning med foreldelsesfrist på ti år. På samme måte som foreldelsesfristen i ligningsloven ble begrunnet i Ot.prp. nr. 21 (1991-1992) kan arbeidsgiverkontrollen avdekke overtredelser mange år tilbake, og straffeansvaret bør ikke bortfalle fordi overtrederen har greid å holde overtredelsen skjult. Særregelen om tre års foreldelsesfrist bør derfor videreføres.»
Skattedirektoratet har i sin høringsuttalelse uttrykt at de vanskelig kan se at det skulle foreligge gode reelle grunner for å redusere dagens foreldelses-frist, og fraråder dette. Etter direktoratets oppfat-ning er allerede gjeldende frist på tre år i korteste
laget. Direktoratet peker på at straffbart trekkmis-lighold i mange tilfeller først vil bli avdekket i for-bindelse med skatteoppkreverens arbeidsgiver-kontroll. Tas det hensyn til den tid som går med til kontroll, utarbeidelse av kontrollrapport og politi-anmeldelse, samt den tid politiet trenger til å gjen-nomføre etterforskning, vil det i mange saker kun være praktisk mulig å straffeforfølge forhold begått det siste året før kontrollen. Etter direkto-ratets syn er dette svært uheldig. De peker også på at dette er lovovertredelser som ofte skjer i for-bindelse med at det også forekommer svart arbeid, noe som gjør det særlig vanskelig å bli kjent med de omstendigheter som bør utløse straffeforfølgning.
7.2.3.3.3 Finansdepartementets vurderinger og forslag
Finansdepartementet viderefører i hovedsak straf-febestemmelser i skattebetalingsloven fremmet i høringsnotatet, men med de samme justeringer som er gjort i forslaget til strafferammer både i ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Dette innebærer at forsettlig overtredelse av skattebeta-lingsloven § 18-1 om unnlatt gjennomføring av for-skuddstrekk og § 18-2 om brudd på opplysnings-plikten og unnlatelse av å medvirke til kontrollun-dersøkelse skal straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Grov uaktsom overtredelse av de samme bestemmelsene skal straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.
Bakgrunnen for at det i høringsnotatet er fore-slått en heving av strafferammene i skattebeta-lingsloven, er hensynet til at liknende overtredel-ser av spesiallovgivningen bør ha like strafferam-mer. Det er derfor foreslått like strafferammer for brudd på opplysningsplikt og unnlatelse av å med-virke til kontrollundersøkelse, i skattebetalings-loven som i ligningsskattebetalings-loven og merverdiavgiftslo-ven. Videre er det vist til at unnlatt gjennomføring av forskuddstrekk er like straffverdig som unnlatt levering av tredjepartsopplysninger, og det er på denne bakgrunn foreslått tilsvarende straffe-ramme for brudd på skattebetalingsloven § 18-1 som ved unnlatt levering av tredjepartsopplysnin-ger.
Den Norske Advokatforening har anført at straf-fen for manglende betaling av forskuddstrekk bør opphøre. F i n a n s d e p a r t e m e n t e t legger til grunn at foreningen her viser til plikten til å gjennomføre forskuddstrekk, som er foreslått belagt med straff, jf. § 18-1 første ledd. Brudd på plikten til å betale skatte- og avgiftskrav ved forfall er ikke straffbart etter gjeldende rett, og det er
heller ikke foreslått noen straffebestemmelse for brudd på denne plikten. Finansdepartementet er ikke enig med Advokatforeningen i at dette er en særlig inkassobestemmelse. Plikten for arbeidsgi-ver til å gjennomføre forskuddstrekk og sette for-skuddstrekket inn på en særskilt konto er et grunnleggende element i forskuddsordningen.
Departementet viser til at fra tidspunktet for trekk, dvs. dagen for lønnsutbetaling tilhører trekkmidlene staten, jf. skattebetalingsloven § 5-12 første ledd første punktum. Dersom arbeidsgi-veren ikke har midler til å dekke forskuddstrek-ket skal lønnsutbetalingen reduseres slik at det er tilstrekkelig tilgjengelig midler til også å dekke forskuddstrekket. Etter Finansdepartementets oppfatning er derfor brudd på denne plikten like straffverdig som brudd på plikten til å levere tred-jepartsopplysninger.
Det vises til forslag til endringer i skattebeta-lingsloven § 18-1 og § 18-2.
I høringsnotatet er den særskilte foreldelses-regelen i § 18-3 første ledd foreslått opphevet, slik at de alminnelige foreldelsesreglene i straffeloven 2005 kommer til anvendelse. De foreslåtte straffe-rammene innebærer at foreldelsesfristen for for-settlige overtredelser vil være 5 år, og for grovt uaktsomme overtredelser vil foreldelsesfristen være 2 år.
Justis- og beredskapsdepartementet har i høringsnotatet med forslag til lov om ikrafttre-delse av straffeloven 2005 mv. foreslått at § 18-3 annet ledd om forseelse oppheves, da skillet mel-lom forseelse og forbrytelse ikke videreføres i straffeloven 2005. Videre er det foreslått at § 18-1 tredje ledd om medvirkning oppheves, da dette reguleres av straffeloven 2005. Forslagene er inn-arbeidet her.
Det vises til forslag om å oppheve § 18-3.
7.2.3.4 Folketrygdloven 7.2.3.4.1 Gjeldende rett
Ved fastsetting av trygdeavgift gjelder ligningslo-vens regler, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folke-trygd § 24-3 første ledd. Dette innebærer at straf-febestemmelsene i ligningsloven kapittel 12 kom-mer til anvendelse.
For arbeidsgiveravgiften følger det av folke-trygdloven § 24-3 femte ledd at den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige eller ufullsten-dige opplysninger til skatteoppkreveren eller lig-ningsmyndighetene i forbindelse med beregning, fastsetting eller endring av arbeidsgiveravgiften straffes etter bestemmelsene i ligningsloven
kapit-tel 12. Det samme gjelder den som unnlater å sende inn pliktig oppgave.
Skattesvikbestemmelsene i straffeloven 2005 skal gjelde for avgiftspliktig etter folketrygdloven kapittel 24.
7.2.3.4.2 Høringsforslaget og høringsinstansenes merknader
I høringsnotatet er det foreslått at ligningslovens regler skal gjelde tilsvarende for trygdeavgift, slik det er i dag. Dette innebærer at straffebestemmel-sene omtalt ovenfor under «Ligningsloven» skal komme til anvendelse ved overtredelser av plik-tene knyttet til trygdeavgift i folketrygdloven kapittel 24.
For arbeidsgiveravgiften er det foreslått at henvisningsbestemmelsen i § 24-3 femte ledd [tid-ligere § 24-4] oppheves som følge av at brudd på opplysningspliktene blir dekket av skattesvikbe-stemmelsene i straffeloven 2005. Videre er det foreslått en ny bestemmelse om straff for unnla-telse av å medvirke til kontrollundersøkelse. Over-tredelse er foreslått straffet med bot eller fengsel inntil 6 måneder.
NTL-Skatt viser til at de støtter forslaget om at strafferamme for overtredelse av plikten til å med-virke til kontrollundersøkelse skal være den samme som etter ligningsloven. Skattedirektoratet er enig i at folketrygdloven § 24-4 [nå § 24-3]
femte ledd kan oppheves. Videre er direktoratet positiv til at det tas inn en bestemmelse om straff for unnlatelse av å medvirke til kontrollunder-søkelse. Når det gjelder strafferammen og leng-den på foreldelsesfristen viser de til sine merkna-der til ligningsloven. Ingen av de andre høringsin-stansene har hatt merknader til forslagene til endringer i folketrygdloven.
7.2.3.4.3 Finansdepartementets vurderinger og forslag
Finansdepartementet viderefører endringsforsla-gene i høringsnotatet. For så vidt gjelder straffe-rammen for unnlatelse av å medvirke til kontrol-lundersøkelse foreslås det at den settes til bøter eller fengsel inntil 2 år for forsettlig overtredelse, jf. det som er uttalt om dette under «Lignings-loven» ovenfor.
I høringsnotatet er det under omtalen av for-slaget til en ny bestemmelse om straff for unnla-telse av å medvirke til kontroll, lagt opp til at dette skal gjennomføres ved en henvisning i folketrygd-loven til tilsvarende bestemmelse i ligningsfolketrygd-loven ny § 12-2. I forslaget til lovtekst i høringsnotatet er