Tidligere forskning

Jeg vil i dette prosjektet forsøke å knytte sammen kunnskap fra to felter innen samfunnsforskningen, det ene er klasseforskning og det andre er sosialhjelpsforskning. Jeg vil i mine analyser se på de sosiale posisjonene til både foreldre og barn, og sammenhengen mellom disse. Det er skrevet en del om disse posisjonene hver for seg. Og det er satt søkelys på sammenhenger mellom foreldre og barns posisjoner innenfor utdanningsforskningen. Det finnes derimot veldig lite forskning på intergenerasjonell overføring av marginalisering og dårlige levekår i Norge. Jeg tror man kan snakke om to motstridende oppfatninger av fattigdom og marginalisering. I norsk sammenheng har forskningen nesten utelukkende sett til individualistiske forklaringer på fattigdomsfenomenet, om det i det hele tatt er forsøkt forklart. Man har ofte sett fattigdom og avhengighet av velferdsordninger som et resultat av personlige valg eller uheldige omstendigheter.

Hagen og Lødemel sammenfatter hovedtrekkene ved forskningen på fattigdom i Norge i verket ”Det norske samfunn”. Her hevder de at fattigdom er knyttet til overgangsfaser i livet (Hagen et al. 2003:222). De eksemplene de gir på slike overgangsfaser er: ”fra skole til arbeid, fra frisk til syk, fra bygd til by, fra gift/samboende til enslig, fra å komme utenfra og ville inn i det norske samfunnet.”(ibid.). De legger vekt på at fattigdommen konsentrerer seg mer i yngre grupper i samfunnet og at det er stor gjennomstrømming i lavinntektsgruppen (se også Galloway 2002). På dette grunnlaget vurderer de fattigdom som et forbigående og

tidsbegrenset fenomen. Hagen og Lødemel hevder at ”veiene inn i fattigdommen har gått fra å være enkle og felles, til å bli sammensatte og individualiserte” (ibid.). Hagen og Lødemel (2003) trekker den konklusjonen at den nye fattigdommen er kvalitativt annerledes enn den historiske fattigdommen. De beskriver den historiske fattigdommen som forankret i klasser, og de går langt i å avskrive klasseperspektivet i forhold til den nye fattigdommen.

Det er gode grunner til å hevde at sannsynligvis ingen av de livsfaseovergangene som Hagen og Lødemel er opptatt av opptrer uavhengig av sosial klasse. Vi vet for eksempel at det er store helseforskjeller mellom bydelene i øst og vest i Oslo og at dette skyldes sosiale kjennetegn ved innbyggerne som inntekt og yrke, med andre ord sosial klasse (Grøtvedt og Gimmestad 2002). Derfor vil ”overgangen fra frisk til syk” nødvendigvis opptre oftere i enkelte sosial lag enn andre. På samme måte er det heller ingen fattigdomsrisiko i seg selv å gå fra skole til jobb. Utfallet av slike overganger er forskjellig for mennesker som har ulike forutsetninger i utgangspunktet. Hagen og Lødemel formulerer det selv slik: ”Forskningen per i dag har ingen autoritativ forståelse av hva som konstituerer dagens fattigdom(...)” (Hagen og Lødemel 2003:219). En bevissthet om betydningen av sosial bakgrunn i forhold til fattigdom og marginalisering har nesten vært fraværende. Og i tillegg til at sosial bakgrunn nærmest har vært ignorert i fattigdomsforskningen så finner vi også studier som hevder at det rett og slett ikke har noen betydning. Et eksempel på at klasseperspektivet avvises er Sæbøs studie fra 1993.

Sosialhjelpsforskningen er stort sett konsentrert om å kartlegge bruken av tilbudet, og se på kjennetegn ved sosialhjelpsklientene. det er gjort studier som analyserer vekst og endring i sosialhjelpsbruken, man har sett på sammenhengen mellom sosialhjelpsbruk og andre trygdeytelser, i de senere årene har flere vært opptatt av etniske minoriteter og sosialhjelpsbruk, man har også studert effekten av geografisk tilhørighet, spesielt storbyproblematikk i denne sammenhengen, man har sett på levekårsforskningen i sin helhet, Man har for eksempel sett på sammenhengen mellom sosialhjelp, betalingsproblemer og nyfattigdom, det er gjort evalueringer av tverretatlig samarbeid om langtids sosialklienter og av kriteriesystemet i Oslo, man har også vært opptatt av sosialarbeiderrollen og dennes møte med sosialklienten (Brevik 1995; Midtsundstad, Kalve og Osmunddalen 1995; Hagen 1997;

Lofthus og Osmunddalen 1997; Midtsundstad, Dahl og Djuve 1999; Poppe 2000; Fyhn og Dahl 2000; Øverås 2001; Djuve og Hagen 2002; Kjørstad 2002 og Terum 2003).

På den andre siden finner vi den tradisjonelle klasseforskningen som er opptatt av at klasseskiller fortsatt spiller en viktig rolle på ulike områder i samfunnet. Her ser man på samfunnsstrukturer som viktig for å forklare fenomener som lagdeling. Wright og Goldthorpe er fremtredende representanter for klasseforskningen. En annen teoretiker som er kjent for å arbeide med sosial klasse er den franske sosiologen Pierre Bourdieu. Bourdieu (1985) hevder at sosial bakgrunn i stor grad bestemmer de strukturer som former våre liv. Hans habitusbegrep er kanskje det sterkeste uttrykket for dette synet. Det er gjort mange undersøkelser basert på Bordieus teorier som viser at sosial bakgrunn spiller en viktig rolle på ulike områder av livet (Lamont 1992, Bourdieu et al 1999,Rosenlund 1998).

Det er også gjort en god del forskning på sammenhengene mellom sosial bakgrunn og utdanningsvalg både i Norge og andre land. Shavit og Blossfeld (1993) har for eksempel sammenlignet utdanningsmønstre i flere land og de har funnet sosiale forskjeller mellom de som velger høyere utdanning. I Norge har vi også en del studier av disse sammenhengene (i Hansen 1999: NOU 1976:46; Ramsøy 1977; Aamodt 1982; Severeide 1988; Lindbekk 1990;

1993; Hansen og Rogg 1991; Knudsen et al 1993; Hansen 1995). Marianne Nordli Hansen (1999) har vist at de som har høy klassebakgrunn hyppigere tar høyere utdanning enn de med lavere klassebakgrunn. Denne sammenhengen er særlig sterk i de mest prestisjetunge elitefagene. Klassebakgrunn virker sammen med utdanningssystemet til å differensiere utdanningsvalgene, og dermed også muligheter til å oppnå posisjoner i samfunnet. De funnene som er gjort i forhold til forskjeller i valg av utdanning kan ikke si noe direkte om det jeg leter etter i forhold til fattigdom og marginalisering. Men siden det er vist at klassestrukturer har sammenheng med hvem som ender opp i de mest attraktive posisjonene i samfunnet, så virker det rimelig å tenke seg at klassestrukturer også kan ligge til grunn for fattigdom og marginalisering.

Det har i de senere årene også kommet en del utenlandsk forskning rundt sammenhengen mellom sosial bakgrunn og avhengighet av velferdsordninger. I svensk sammenheng har man vært opptatt av uføretrygd, sykefravær og sosialhjelpsavhengighet (se Upmark, Lundberg, Sadigh og Bigert 2001; Bäckman 1998, Stenberg 2000). Disse studiene er med på å kaste lys over klassesammenhenger og sosial reproduksjon i forhold til marginaliserte posisjoner. Det man har funnet i disse studiene står i klar kontrast til det synet som blant andre Hagen og Lødemel representerer. Det har også i norsk sammenheng kommet et arbeid om

marginalisering blant ungdom. Dette støtter funnene fra utenlandsk forskning på marginalisering (Raaum, Rogstad, Røed og Westlie 2005).