Jeg vil nå kort gjøre rede for forskning som kan belyse problemsstillingen min og nyansere diskusjonen.
2.5.1 Motivasjon
Ifølge Humle og Snowling (2009) er dysleksi en av de mest undersøkte og forståtte vanskene innfor fagområdet spesialpedagogikk. Til tross for dette, som nevnt i
teoridelen, er dysleksi et omdiskutert begrep der ulike forskningsfelt har vært uenige om årsaker. Av den grunn finnes det også ulike definisjoner (Helland, 2019). Som tidligere nevnt kan man definere lesing som avkoding* forståelse. Denne formelen er kritisert fordi den utelukker motivasjon. I nyere forskning og faglitteratur på området ser man ofte en utvidet formel: Lesing = ordavkoding*forståelse*motivasjon (Amundsen &
Garnmannslund, 2015; Traavik, 2013). Tiltak for elever med dysleksi vil derfor ikke bare dreie seg å arbeide direkte med vanskene, men også styrke deres motivasjon og
muligheter for å kunne kompensere for disse vanskene. Den største trusselen mot skolens muligheter til å bidra til en positiv utvikling blant elever med lese- og
skrivevansker er ifølge Lyster (2019) elevenes motivasjon. Tidligere forskning viser at elevenes motivasjon for skolearbeid synker med økende alder (Skaalvik & Skaalvik, 2015), det samme viser den årlige elevundersøkelsen (Wendelborg, Dahl, Røe & Buland, 2020). Det aktualiserer viktigheten av å utforske hva som påvirker motivasjonen blant elever i videregående opplæring.
Elevundersøkelsen gir et bilde av tilstanden i grunnopplæringen uavhengig av elevenes diagnose eller utfordringer. En rekke studier viser at elever med lærevansker har store utfordringer med hensyn til motivasjon (Lyster, 2019). Forskning viser at denne sammenhengen ikke er kausal. Miljøet rundt eleven har mye å si for utviklingen av elevens motivasjon (Burden, 2008). Kamil med flere (2008) påpeker også hvor sentralt
11
det er å arbeide med motivasjonen hos elever med dysleksi. Spesielt gjelder dette eldre elever som har vansker med lesingen. De uttrykker at det er viktig å avdekke hva som motiverer elevene og hva som virker demotiverende. Elever som har utfordringer med lesingen mangler motivasjon for å lese tekster de skal arbeide med i ulike fag ettersom tekstene kan oppleves som «utilgjengelige» for dem (Morgan & Fuchs, 2007). Elever med dysleksi kan da lett havne inn i en ond sirkel. Lesingen kan innebære en stor mental anstrengelse og gi lite personlig utbytte. Det kan da føles som om det er bedre å unngå å lese. Om elever med dysleksi unngår å lese får de heller ikke den lesetreningen de
trenger. Samtidig som lesing er en viktig kilde til læring kan eleven miste tro på egen læreevne og utviklet en negativ holdning til skolen (Høien & Lundberg, 2012).
2.5.2 Elevmedvirkning
Flere studier, fra både Norge og andre land, setter søkelyset på viktigheten av å lytte til elevene og få frem «elevens stemme» (Barneombudet, 2017; Flutter & Rudduck, 2004;
Klein, 2003). Barneombudet rapporten «Uten mål og mening» handler om
grunnskoleelever med spesialundervisning i Norge. Rapporten omhandler hvorvidt 25 elever i alderen 9 til 17 år opplevde at de fikk et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud, om de trivdes på skolen og om de hadde en opplevelse av å få medvirke. Rapporten viser at mange av elevene som mottar spesialundervisning ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen, at de har et dårligere psykososialt skolemiljø enn andre elever, og at de verken blir hørt eller får medvirke i opplæringen. Derimot påpekte noen av elevene at enkelte lærere tar mer hensyn enn andre (Barneombudet, 2017).
Rapporten viser videre at de fleste elevene som deltok i undersøkelsen opplevde at de hverken fikk tilstrekkelig informasjon for å ta del i avgjørelser som angikk dem eller nødvendig hjelp. De forteller om en tøff skolehverdag der de må «bite tennene sammen»
og jobbe hardere enn medelever, ofte på bekostning av et sosialt liv med venner. De forteller at de har kommet seg gjennom skolen takket være egen motivasjon og støtte fra foreldrene. Opplevelsen av å ikke bli hørt utløser frustrasjon, avmakt og likegyldighet blant elevene (Barneombudet, 2017).
En studie om tilpasning i svensk videregående skole sammenligner opplevelsene til elever med og uten diagnose, deriblant elever med diagnosen dysleksi. Studien viser at mange elever med spesialundervisning opplever at skolens krav ikke er i samsvar med deres forutsetninger. Studien konkluderer med at det er behov for individuell tilpassing og fleksible støtteordninger for at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs særskilte behov. De påpeker videre at elevenes problem finnes gjennom hele skoleløpet og
forsvinner ikke. Det er viktig at tilretteleggingen fortsetter utover fullført grunnskole (Lidström, Hemmingsson & Ekbladh, 2020; Yngve, Lidström, Ekbladh & Hemmingsson, 2021). Det er verdt å merke seg at prosentandelen elever som mottar
spesialundervisning i Norge faller kraftig fra 10. trinn til videregående opplæring (Nordahl, 2018).
En studie av Pearce og kolleger viser at selv om lovgivning og inkluderende skolepolitikk er på plass, avhenger deltakelse i videregående skole i stor grad av skolens ressurser og lærernes kunnskap om hvordan man kan støtte elever med særskilte behov. Det er med andre ord læreren og/eller skolen som må ha kompetanse til å eliminere potensielle barrierer (Pearce, Gray & Campbell-Evans, 2010). For eksempel har flere studier rapportert at ungdommer med dysleksi opplever at skolen svikter dem og at skolen begrenser deres deltakelse fordi deres behov for støtte ikke blir anerkjent (Gibson &
Kendall, 2010; Pino & Mortari, 2014). Systematisk gjennomgang av inkludering av
12
studenter med dysleksi avslørte at skolene ikke alltid var utstyrt med nødvendige
hjelpemidler eller at lærere var klar over deres rett til støtte. Videre la ungdommene vekt på at behovet for støtte var individuelt og variert i forskjellige settinger (Pino & Mortari, 2014).
13
3 Metode
I dette kapittelet vil jeg redegjøre for prosjektets metodiske momenter, altså veien mot å besvare problemstillingen: «Hvordan opplever elever med dysleksi i videregående skole medvirkning i opplæringen og hvordan påvirker dette deres skolemotivasjon?». Først vil jeg kort beskrive de vitenskapsteoretiske perspektivene jeg har valgt, fenomenologi og hermeneutikk. Deretter vil jeg gjøre rede for intervju som kvalitativ metode. Videre vil det bli gitt en beskrivelse av utvalget, og planleggingen og gjennomføringen av
intervjuene. Så kommer en beskrivelse av hvordan datamaterialet er analysert og tolket.
Til slutt blir prosjektets kvalitet og etiske overveielser som ble gjort diskutert.