Moen m.fl. (2018) har gjennomført en kartleggingsstudie på kroppsøvingsfagets innhold i grunnskolen. Studiens mest sentrale funn viser at de fleste elever liker seg godt i faget, men at det avtar noe med økende alder og at gutter trives noe bedre enn jenter. Det kommer frem av studiens funn at ballspill er en aktivitet som dominerer, og at det er de tradisjonelle
ballspillene som for eksempel basketball og fotball som brukes mest. Elevene i studien opplever en lærerstyrt undervisningspraksis som mest vanlig, der undervisningsmetoden hvor lærerne viser og forklarer hvordan elevene skal gjøre ting preger undervisningen i stor grad.
Et interessant funn hos Moen m.fl. (2018) er at elevene i studien ønsker en annen
undervisningspraksis enn den de opplever. De ønsker i mindre grad instruksjon, og vil i større grad få gjøre som de selv vil (Moen et al., 2018). Dette er relevant for mitt prosjekt fordi jeg gjennom praktisk undervisning skal sammenligne elevers erfaring med to ulike
undervisningsmetoder eller tilnærminger. Den ene har et fokus som ligner det elevene i denne studien opplever, mens den andre i større grad ligner på det elevene ønsker seg. En annen studie som kom fram til lignende funn er gjennomført av Page (2016), og er et masterprosjekt om undervisningspraksis i ballspill på ungdomsskolen. Funnene i dette masterprosjektet viser at lærernes planlegging og gjennomføring ofte blir formet av en tradisjonell, teknisk
tilnærming der undervisningen i stor grad er preget av tekniske øvelser som er lite spillrelaterte (Page, 2016). En slik undervisning som bærer preg av terping på tekniske momenter utenfor spillets kontekst, etterfulgt av spill i spillets fulle rammer, har av flere blitt fremhevet som demotiverende for elevene og lite hensiktsmessig, samt at det favoriserer elever med gode ferdigheter i ballspill (Bunker & Thorpe, 1982).
Ikke-lineær pedagogikk som tilnærming til ballspill er en alternativ måte å gjennomføre undervisning på. Miller, Christensen, Eather, Gray, Sproule, Keay og Lubans (2015) gjennomførte en studie der målet var å evaluere effekten av en intervensjon der en spill-sentrert tilnærming ble benyttet. Målet med studien var å forbedre grunnleggende bevegelsesferdigheter for kast og mottak, ulike evner i spillsituasjoner, utførelse av
ferdigheter og glede av kroppsøving. Resultatene fra studien viste en signifikant effekt av intervensjonen for kast og mottak, samt evner til å ta beslutninger i spill, men ingen forskjell når det kom til glede av kroppsøving. Elevene i denne studien hadde i utgangspunktet høy gjennomsnittsskår når det gjaldt glede av faget, noe som indikerer at de likte å ha kroppsøving uavhengig av pedagogisk metode. Miller m.fl. (2015) mener resultatene fra studien viser at den ikke-lineære pedagogikken kan være et opplagt alternativ når det kommer til å levere kvalitet til kroppsøvingsfaget.
En annen studie i kroppsøvingssammenheng ble gjennomført av Moy, Renshaw, Davids og Brymer i 2014. De hadde til hensikt å utforske funksjonene og erfaringene med en alternativ tilnærming til den tradisjonelle i læring av ballspill. Den alternative tilnærmingen er en constraints-ledet tilnærming (CLA), og tar utgangspunkt i ikke-lineær pedagogikk som teoretisk ramme. De mest sentrale funnene i denne studien viser at deltakerne ble overrasket over at de observerte læring uten at man øvde på den foreskrevne, optimale modellen i et tradisjonelt læringsmiljø. De mener i tillegg at CLA er en effektiv tilnærming for utvikling av ferdigheter, både perseptuelle, tekniske og taktiske. Studien viser også at denne tilnærmingen la til rette for inkludering av alle elever uavhengig av ferdighetsnivå. Deltakerne erfarte et inkluderende ballspillmiljø fordi læringsdesignet inneholdt småspill og individualiserte oppgaver der ulike constraints ble endret for å matche deres ferdighetsnivå (Moy et.al, 2014).
Noen av disse funnene støttes av Lee, Chow, Komar, Tan og Button (2014) som også gjennom sin studie har funnet at det er flere måter å oppnå et oppgavemål på, som utfordrer forventningen om at alle utøvere og elever må tilegne seg et ”ideelt” bevegelsesmønster for å lykkes. Den ikke-lineære tilnærmingen klarte å imøtekomme individuelle forskjeller, slik at hver utøver ikke måtte oppfylle kravene til et forhåndsbestemt bevegelsesmønster (Lee et.al, 2014).
Andre studier som ikke omhandler kroppsøving som fag, men som likevel kan være relevante for denne oppgaven er studier gjort innenfor idrett. Vinson, Brady, Moreland og Judge (2016) undersøkte ulike idrettsmiljø blant unge, både individuell idrett og lagidrett, der trenerne viste seg å implementere ikke-lineære tilnærminger. Resultatene viste at hver enkelt trener forsøkte å redusere bruken av teknisk instruksjon, som ofte er mer tydelig i en mer tradisjonell
trenerpraksis. De reduserte også viktigheten av treneren og dens rolle. Alle trenerne i studien
anerkjente viktigheten av å trene i autentiske læringsmiljø med et fokus å løse problemer utøverne vil møte i ”ekte” idrettssituasjoner, i motsetning til mer tradisjonelle ferdighetsdriller som består av øving på tekniske ferdigheter (Vinson, et.al, 2016).
Práxedes, Del Villar, Pizarro og Moreno (2018) har gjennomført en studie der de fant ut at man gjennom å benytte modifiserte spill, og ved å endre ulike constraints i oppgaven, ville hjelpe utøvere å tilpasse seg ulike variasjoner de møter i virkelig spillsituasjoner. For
eksempel situasjoner der det er større usikkerhet rundt for eksempel hvilke valg som skal tas, hvilke valg motstander gjør og hvilke handlinger som må utføres (Práxedes, et.al, 2018).
Práxedes, Del Villar Álvarez, Moreno, Gil-Arias og Davids (2019) har også funnet ut at bruk av representative læringsdesign og endring av constraints i oppgave vil kunne lede til raskere respons og raskere handling i en spillsituasjon (Práxedes, et.al, 2019). En lignende studie som er gjennomført av Pizarro, Práxedes, Travassos, Del Villar og Moreno (2018) har også klare implikasjoner for at modifisering av prinsipper fra det virkelige spillet i form av småspill, kan hjelpe til å forbedre spesifikke handlinger i idrett og ballspill (Pizarro, et.al, 2018).
Man finner flere likheter mellom flere av studiene som baseres på ikke-lineær pedagogikk.
Flere av dem har hatt positive resultater og funnet effekter på læring og utvikling av relevante ferdigheter i ballspill, kroppsøving eller idrett ved å innføre et undervisnings- eller
treningsopplegg basert på ikke-lineære prinsipper. Et av de viktigste funnene man finner i disse studiene er at man ved å benytte en ikke-lineær tilnærming i større grad vil ta hensyn til at alle individer er forskjellige, og at det er større rom for å finne ”sin egen” måte å løse oppgaver og bevegelser på. Det er også vektlagt i disse studiene at undervisning og aktiviteter bør legges opp i virkelighetsnære kontekster og modifiserte spill, der fokuset ligger på en helhetlig utvikling. Kort oppsummert viser disse studiene at elever og utøvere gjennom denne tilnærmingen får utforske, tilegne seg og øvd på ulike ferdigheter, samt finne sine egne individuelle og funksjonelle bevegelsesløsninger i autentiske miljø.
Med bakgrunn i denne teoretiske forankringen vil jeg i det etterfølgende forsøke å nå prosjektets overordnede hensikt og målsetting som er å undersøke elevers erfaringer med en ikke-lineær tilnærming til ballspill i kroppsøving. Problemstillingen for prosjektet er som
tidligere nevnt ”hvilke erfaringer og opplevelser får elever i videregående skole med en ikke-lineær pedagogikk i ballspillundervisning i kroppsøving?”. Disse elementene vil til sammen danne grunnlaget for valg av metode, gjennomføring av prosjektet og drøfting av resultatene.