Teori og forskningsspørsmål

Det er ikke gjort mange empiriske undersøkelser av rekrutteringsprosesser. Det ga få studier å støtte seg til for valg av teoretiske modeller som egnet seg for studiens problemstilling.

Breaugh og Starke (2000) sitt rammeverk for organisatoriske rekrutteringsprosesser er valgt som modell. Denne skisserer 5 rekrutteringsaktiviteter som utgjør det strategiske rammeverket og som gjør det mulig å operasjonalisere problemstillingen på en fornuftig og strukturert måte. Rammeverket er også forskningsbasert og mye sitert.

Rammeverket ble utviklet som et resultat av at mye av forskningen knyttet til rekruttering hadde tatt for seg ett og ett område innenfor temaet. Eksempler på dette er rekrutteringskilder, rollen som ansetter og realistiske forventninger. Disse ble analysert og tolket isolert og ikke sett i sammenheng. I følge Rynes (1991) hindret denne praksisen utviklingen av teorier og den etterlot seg mange ubesvarte spørsmål. Breaugh og Starkes rammeverk bygger videre på modeller av Rynes (1991), Breaugh (1992) og Barber (1998)

Som rammeverket illustrerer i Figur 4 under, blir rekruttering i denne teorien sett på som en rasjonell prosess. Jeg vil utdype de 5 prosessene rammeverket er satt sammen av. På norsk har de blitt kalt: 1) Mål, 2) Målgruppe og kompetansebehov, 3) Kilder, 4) Realistiske budskap, og 5) Systematisk evaluering.

10

Figur 4: Breaugh og Starkes (2000) rammeverk for rekrutteringsprosesser.

2.4.1 Mål

Breaugh og Starke (2000) tar utgangspunkt i at organisasjonen bør starte med å avklare hva som er den overordnede målsettingen med rekrutteringsaktivitetene. Målene kan være knyttet til aktiviteter både før og etter ansettelse. Aktivitetene grupperes i to. «Pre-hire»-resultater kan relateres til verdier som kan måles før selve ansettelsen. Dette kan være antall søkere,

søkernes kvalifikasjoner og erfaringer, variasjonen blant dem mv. «Post-hire»- resultater er effekter som kan måles først når rekrutteringsaktivitetene er ferdig. Disse kan være

kostnadene knyttet til ansettelsesprosessen, hvor lang tid ansettelsesprosessen har tatt, antall nytilsatte og variasjonen blant dem mv. (ibid.).

Jacobsen og Thorsvik (2002:42) sier at «en organisasjons målsetting kan være en beskrivelse av en ønsket tilstand». Innenfor dette feltet finnes det mål som er av både kvalitativ og kvantitativ art (Rynes og Barber, 1990). Breaugh og Starke (2000) hevder at mange

virksomheter har en generell målsetting om å generere flest søkere til stillingene. Dette er en kvantitativ målsetting. Den overordnede målsettingen med rekrutteringen er hva Breaugh og Starke oppfatter som det grunnleggende spørsmål, og som må ligge til grunn for utformingen av rekrutteringsstrategien.

Forskningsspørsmål 1: Har utvalgsenhetene klare mål for sine rekrutterings-aktiviteter?

2.4.2 Målgruppe og kompetansekartlegging

Med bakgrunn i den overordnede målsettingen for rekrutteringen, vil organisasjonen kunne utarbeide en strategi for å nå denne. Deretter vil det være hensiktsmessig å avklare hvilken

11

kompetanse og type medarbeidere som trengs. For å vite hvem som er målgruppen og hvilke kompetanse som er nødvendig på kort og lengre sikt, vil det være nødvendig med oversikt over de enkelte fagmiljøene Dette kan være informasjon om størrelse, forventede

organisatoriske endringer, endringer i profil og alderssammensetning.

Jacobsen og Thorsvik (2002:32) sier at 70-80 % av de ansattes innsats i moderne virksomheter består av intellektuell kapital. Det er derfor svært viktig for UiT som kunnskapsbedrift å ha stort fokus og et bevisst forhold til hvilke kompetansebehov og ferdigheter som ønskes. Kompetanse er en kritisk suksessfaktor for å kunne levere god kvalitet innenfor kjerneområdene forskning, undervisning og formidling. Rett kompetanse er også avgjørende for å være i stand til å nå den overordnede visjonen: «Vi skal skape et

nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for kompetanse, vekst og nyskapning i nordområdene»

(Universitetet i Tromsø, 2009:3).

Forskningsspørsmål 2: Kartlegges kompetansebehovet for de enkelte fagmiljøene, og er målgruppen for rekrutteringen definert?

2.4.3 Kilder

For å tiltrekke seg rett kompetanse er det nødvendig å avklare hvor organisasjonen skal lete og hvilke kilder det er hensiktsmessig å bruke. En kartlegging gjort av Bureau of National Affairs i Washington D.C. viser at rekrutteringstiltak ved utdanningsinstitusjonene og annonser i aviser er de mest brukte formelle kildene. Av uformelle kilder er sosiale nettverk og bruk av åpne søknader mest brukt Breaugh og Starke (2000). For å nå nye potensielle søkere har internett bidratt til en viktig endring i kildebruken. Det er enda forsket lite på nettrekruttering, men Ployhart (2006) mener at ulike sosiale medier og karrieresider på nett er en viktig rekrutteringskilde for mange organisasjoner i dag. Hvordan stillingsutlysningene er formulert og hvilke kanaler som benyttes for å tiltrekke seg ønsket kompetanse er av stor betydning for den videre prosessen.

Forskningsspørsmål 3: Er kildene som benyttes informative og målrettede i rekrutteringsøyemed?

12

2.4.4 Realistiske budskap

Hvilket budskap som kommuniseres ut til potensielle søkere påvirker tilfanget. Et tydelig og realistisk budskap om hva som kreves og forventes av stillingen er derfor viktig for å fange interessen til de som besitter den kompetansen det søkes etter.

I følge en studie referert til av Breaugh og Starke (2000:427) kan såkalte «realistic job previews (RJP)» ha positive innvirkninger på arbeidstakernes prestasjoner samt bidra til at ansatte besitter stillingen lengre. RJP betyr at organisasjonen formidler alle forhold ved arbeidsplassen så realistisk som mulig. Dette kan være forhold rundt arbeidsmiljø, antall reisedager, selvstendighet, kompetanse og leveransekrav.

Forskningsspørsmål 4: Kommuniseres rekrutteringsbudskapet ut til potensielle søkere?

2.4.5 Systematisk evaluering

Når strategien er utformet, vil neste steg være å implementere den. Hvor vellykket

rekrutteringsstrategien er, kan evalueres i ettertid med bakgrunn i de oppnådde resultatene.

Evaluering er viktig av flere hensyn. I følge Breaugh og Starke (2000) vil evaluering av rekrutteringsprosessene kunne gi nyttig informasjon om effekten av de ulike aktivitetene.

Systematisk evaluering vil også bidra som kilde til læring. Erfaringene som opparbeides gjennom evalueringene vil kunne benyttes til å justere og forbedre strategien og praksisen som føres.

Forskningsspørsmål 5: Evalueres rekrutteringsarbeidet systematisk?

13

3 Universitetet i Tromsø

UiT ble etablert i 1968. Med en beliggenhet på 69 grader nord er UiT det nordligste

universitetet i verden. UiT har om lag 9 000 studenter og 2 500 ansatte. Studenter kan velge i over 100 studieprogram. I tillegg drives det forskning, formidling og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. UiT fusjonerte i 2009 med Høgskolen i Tromsø.

UiT er en institusjon der kompetansen den besitter er nøkkelressursen i vid forstand. I UiTs strategidokument står det blant annet:

«Universitetet i Tromsø er et breddeuniversitet som tilbyr både tradisjonelle

universitetsutdanninger og profesjonsutdanninger. UiT er en forskningsinstitusjon, der det forskes i et bredt spekter av fagområder. UiT er også en institusjon som satser på faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid» (Universitetet i Tromsø, 2009:2).

Det at UiT er et breddeuniversitet betyr at behovet for rett kompetanse er stort. Dette gjelder innenfor en rekke fagfelt om universitetet skal gjøre seg bemerket nasjonalt og internasjonalt og ha mulighet til å strekke seg mot de visjoner og strategier som er vedtatt av

Universitetsstyret. En slik bredde i fagmiljøer, innebærer også at ledelsen til enhver tid må vurdere hvilke fagområder det skal satses på og konsekvensene av dette. Til sammen har UiT mer enn 180 forskningsgrupper. Dette understreker den bredde som er representert ved UiT, og de ulike utfordringer som er knyttet til rekruttering innenfor disse miljøene.