Annet ledd: «Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet»
Bakgrunnen for bestemmelsen er at det er forventet at årsnedbøren generelt vil øke, og at korttidsnedbøren blir mer intens (veiledningen til DiBK)
Som preaksepterte ytelser er angitt at når tilrenningen er større enn det anleggets sluk og overvannledninger er dimensjonert for, eller der ledningssystemet tilstoppes eller ødelegges, må det overskytende vannet ledes bort via planlagte flomveier og med minst mulig skade eller ulempe for miljøet og omgivelsene.
44
3.6 Krav til overvannshåndtering etter TEK
§ 15-8. (3)
Det kan reises spørsmål ved hva som er å anse som dimensjonerende regnintensitet og den nærmere fremgangs-måten for å finne dette.
TEK 10, kapittel 7-2 om sikkerhet mot naturpåkjenninger, der det fremgår et krav om at boliger ikke skal bli utsatt for flom oftere enn hvert 200 år, gjelder som nevnt kun for skader fra vassdrag, jf.
vilkåret om oversvømmelse ved økt vannføring og vannstand i elver, bekker og vann som følge av stor nedbør eller snøsmelting.
Oslo kommune viser i sin veileder for overvannshåndtering til at det er vanlig å legge til grunn et 20 års gjentaksintervall (dimensjo-nerende oversvømmelseshyppighet) for boliger, under henvisning til Norsk Vann sin veiledning for klimatilpasset overvannshåndtering i rapport nr. 162/2008.
45
3.6 Krav til overvannshåndtering etter TEK
§ 15-8. (4)
Dimensjonerende regnskyllhyppighet (1 i løpet av "n" år)*
Plassering Dimensjonerende
oversvømmelseshyppighet meget høyt skadepotensial
1 i løpet av 50 år
46
Tabellen er hentet fra s. 50 i Norsk Vann rapport 162/2008
3.6 Krav til overvannshåndtering etter TEK
§ 15-8. (5)
Tabellen i Norsk Vann rapport 162/2008 viser de minimums gjentaksintervaller som anbefales brukt dersom man ikke selv beregner et optimalt gjentaksintervall for det aktuelle feltet.
De skisserte minimumskravene til gjentaksintervall bygger på den tidligere standarden NS-EN 752, som senere ble fastsatt som norsk standard på området.
Det må her trekkes en grense mellom disse gjentaksintervallene og de gjentaksintervallene som er skissert i TEK § 7-2
47
3.6 Krav til overvannshåndtering etter TEK
§ 15-8. (5)
Hvilke gjentaksintervall skal legges til grunn for overvannhåndteringen i byggesak?
Norsk Vann påpeker på s. 52 i sin rapport 162/2008, at NVEs ret-ningslinjer nr. 1 2007 angir at boligområder ikke skal utsettes for flom oftere enn gjennomsnittlig én gang pr. 200 år, samtidig som det påpekes at dette ikke er i strid med veiledningens anbefaling om 20 år, da NVEs retningslinjer gjelder elveflommer som kan være mye mer skadelig og dramatisk enn det å få vann i kjelleren under en forholdsvis kort tid.
Inntil TEK 10 § 7-2 gis uttrykkelig anvendelse for overflatevann, er det ikke grunnlag for å benytte 200 års gjentaksintervall på overvannshåndtering i boligområder.
Dette er foreslått av overvannsutvalget i NOU 2015:16 pkt. 23.5 som en endring i byggteknisk forskrift, men er så langt ikke fulgt opp av departementet.
48
3.6 Krav til overvannshåndtering etter TEK
§ 15-8. (6)
TEK § 15-8 forts.:
Tredje ledd: «Byggverk skal sikres mot oversvømmelse som følge av høy vannstand eller overtrykk i avløpsledning. Sjenerende lukt skal ikke forekomme»
Bakgrunnen for bestemmelsen er at det er forventet at årsnedbøren generelt vil øke, og at korttidsnedbøren blir mer intens (veiledningen til DiBK)
Når tilrenningen er større enn det anleggets sluk og overvannledninger er dimensjonert for, eller der ledningssystemet tilstoppes eller ødelegges, må det overskytende vannet ledes bort via planlagte flomveier og med minst mulig skade eller ulempe for miljøet og omgivelsene. Preakseptabel ytelse jf. veiledningen til DiBK
49
3.6 Krav til overvannshåndtering etter TEK
§ 15-8. (7)
TEK § 15-8 forts.:
Preaksepterte ytelser til tredje ledd jf. DiBK:
1. Den laveste beliggende vannlåsen og innvendige kummer og tanker på overvannsledninger og felles avløpsledninger, må ligge minimum 0,90 meter høyere enn den innvendige toppen på hovedledningen i forgreningspunktet. Dette reduserer faren for oversvømmelse i byggverk og bygninger hvis det skjer en tilstopping i ledninger, eller hvis det er stor tilrenning.
2. Der det ikke er praktisk mulig å innfri angitt overhøyde, må det vurderes kompenserende tiltak som tilbakestrømningssikring og pumping.
3. For å hindre vond lukt fra avløpsledninger, må luftstrøm i stikkledninger hindres ved hjelp av vannlåser.
50
3.7 Kommunens plikter etter pbl. § 28-1 (1)
Pbl. § 28-1 første ledd: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. …»
Annet ledd: «For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig…stille særlig krav til byggegrunn, bebyggelse eller uteareal.
Formålet med bestemmelsen er å hindre at det bygges på tomter der natur- eller miljøforhold kan være skadelig for bygninger eller beboere., eventuelt at det i slike områder tas nødvendige forholdsregler knyttet til bebyggelsen jf. Ot.prp.nr. 45 s. 338.
51
3.7 Kommunens plikter etter pbl. § 28-1 (2)
Vilkåret om «tilstrekkelig sikkerhet» beror på en konkret vurdering av risikomomentene, jf. Ot.prp.nr.34 s. 338
Bestemmelsen er etter sitt materielle innhold en selvstendig hjemmel for avslag av byggesøknader, noe som innebærer at kommunen ikke plikter å innvilge byggesøknader etter pbl. § 21-4 første ledd. Alternativt kan kommunen stille vilkår jf. annet ledd.
Tiltakshaver har som den klare hovedregel ansvaret for å fremskaffe dokumentasjon på at byggegrunnen har tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe jf. Ot.prp.nr. 45 s. 215 og Rt. 2006 s. 1012.
52
3.8 Kommunens plikter etter pbl. § 28-3.
Pbl. § 28-3 første ledd: «Dersom byggverk kan bli utsatt for skade ved vannsig, ras eller utglidning fra nabogrunn, kan kommunen tillate at nødvendige forebyggende tiltak foretas på nabo-grunnen.»
Bestemmelsen hjemler en rett for kommunen til å gi tillatelse til forebyggende sikkerhetstiltak på nabogrunn, bl.a. for å hindre
«vannsig» fra nabogrunnen.
Tredje ledd: «Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen, herunder at det på forhånd blir stilt slik sikkerhet som kommunen bestemmer.»
Øystein Nore Nyhus: Omfanget av vilkårsadgangen reguleres av den alminnelige forvaltningsrettslige vilkårslæren som fastsetter at vilkåret må ligge innenfor rammen av de hensyn loven skal ivareta. Videre må vilkåret stå i saklig sammenheng med tillatelsen, og det må ikke være urimelig tyngende. Praktisk anvendelsesområde for vilkårshjemmelen her er å stille krav som minimaliserer ulempene for naboen og avbøter
uheldige konsekvenser av tillatelsen
53
3.9 Noen utgangspunkter for kommunens søknadsbehandling i byggesak (1)
Behandlingen av søknaden i kommunen, jf. pbl. § 21-4 første ledd:
«Når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest mulig og senest innen den frist som framgår av § 21-7, gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Kommunen skal ved saks-behandlingen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav.»
Bestemmelsen innebærer at kommunen ikke kan gi tillatelse til tiltak som er i strid med f.eks. loven, arealplan eller regulerings-plan. Det fremgår av lovens forarbeider at det vil være uhensiktsmessig å lage en uttømmende opplisting av kommunens oppgaver i lovteksten.
54
3.9 Noen utgangspunkter for kommunens søknadsbehandling i byggesak (2)
Behandlingen av søknaden i kommunen, jf. pbl. § 21-4 første ledd forts.:
Kommunen som bygningsmyndighet skal i utgangspunktet kunne bygge på tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav, jf. s. 320 i Ot.prp.nr. 45 (2007-08)
Dersom tiltakshaver eller det ansvarlige foretaket gir opplysninger til kommunen om at overvannet er hensyntatt og håndtert, skal kommunen som et utgangspunkt kunne stole på det.
55
3.9 Noen utgangspunkter for kommunens søknadsbehandling i byggesak (3)
Behandlingen av søknaden i kommunen, jf. pbl. § 21-4 første ledd forts.:
Det kan ikke utelukkes at kommunen likevel bør vurdere de tekniske sidene i forbindelse med søknadsbehandlingen i den enkelte sak.
Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det er grunn til å stille spørsmål ved dokumentasjonen fra tiltakshaver eller det ansvarlige foretaket, jf. formuleringen "dersom ikke forholdene tilsier noe annet" i siste del av siste punktum i første ledd, jf. s. 320 i Ot.prp.nr.
45 (2007-08)
56
3.9 Noen utgangspunkter for kommunens søknadsbehandling i byggesak (4)
Behandlingen av søknaden i kommunen, jf. pbl. § 21-4 første ledd forts.:
Dersom kommunen har en planbestemmelse som innebærer at tiltakshaver eller det ansvarlige foretaket skal sende inn en overvannsplan sammen med søknaden om byggetillatelse, vil alle parter være tjent med det, da slike krav vil sette overvanns-håndteringen i fokus før tiltaket igangsettes.
På den måten vil man etter all sannsynlighet få mindre overvannsproblematikk når tiltaket er ferdig utført. Kommunen vil også med slike planbestemmelser lettere kunne vurdere om avledning av grunn- og overvann er tilstrekkelig sikret i samsvar med pbl. § 27-2 femte ledd, og i motsatt fall stille ytterligere krav, før igangsettingstillatelse gis.
57
3.10 Privatrettslige forhold. Pbl. § 21-6
Privatrettslige forhold, jf. pbl. § 21-6
«Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises. Tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for supplering av søknaden.»
Unntak: pbl. § 27-2