Vi spurte barna om hvordan de tenker framti-den vil bli for barn fra familier med lite penger:
Har de like muligheter som andre, og hva kan gjøres for å løse utfordringer? Generelt har barna en oppfatning av at fremtiden vil bli bra også for de barna som kommer fra en fattig familie. De mener at når man bor i Norge har man stort sett muligheten til å bli det man vil.
Men man må være motivert for å klare det.
De peker mobbing, dårlig mat, og lite hjelp fra foreldre som noen av grunnene til at man kan ha et negativt syn på fremtiden.
• Barn skal ikke måtte bekymre seg for fram- tiden. Jente14 år.
• Noen bare gir opp fordi de tenker at det ikke er noe vits. Jente15 år.
• Det er fort å miste selvtilliten. Gutt 14 år.
• Det er stor sjans for å bli det man vil når man blir motivert av lærere, venner og foreldre. Det er viktig. Gutt 18 år.
• Det er mange som er redd for at de vil hånd-tere penger feil som foreldrene. Det kan være kjempefint med timer på skolen hvor man lærer seg mer om penger, og for eksempel selvangivelse og hvordan man bruker penger.
Gutt 15 år.
• Det er ikke alle som liker det som er popu-lært. Det burde ikke være et press for å kjøpe det. Det er teit å bruke masse penger på noe man ikke liker engang. Jeg synes vi burde bli flinkere til å akseptere andre for de de er.
Jente15 år.
• Hvis vi stopper å mobbe de som har dårlig råd, kan det spre seg så alle slutter. Vi kan fortelle de at det kommer til å ordne seg.
Jente14 år.
• Det er elevene selv som må forandre på pres-set på skolen, men det tror jeg ikke går. Man snakker automatisk om andre. Lærere og foreldre burde snakke med barna. Jente14 år
• Lærerne burde være flinkere til å lære oss at ikke alle har like god råd. Det er noe man burde begynne å lære seg i barnehagen.
Jente15 år.
• Det er ofte sånn at de som har råd til det drar på aktiviteter, mens de andre må være igjen og de blir utenfor. Jente 14 år.
PROBLEM: Lite selvtillit og negative tanker.
LØSNING: Støtte og oppmuntring fra foreldre, lærere og andre voksne. Barn fra fattige famili-er har samme mulighetfamili-er som andre barn, men de trenger ekstra motivasjon fra voksne som er rundt dem. Hvis de får ekstra støtte jobber barna hardere og gjør det bra. Det er også viktig at venner stiller opp hvis ting er vanskelig.
PROBLEM: Mobbing og utenforskap.
LØSNING: Holdningsendring. Vi må lære at det er ok at vi er ulike. Barna forteller at det er et veldig stort press om å ha de ”riktige” klær-ne og tingeklær-ne, og mange velger å ikke delta på mye fordi de ikke har råd og det er flaut å ha feil utstyr. Barna ønsker at voksne snakker med barn om mobbing og utenforskap, allerede fra barnehagealder. Det bør inngå i undervis-ningen på skolen og det må være de voksnes ansvar. Ingen av barna vil ha det sånn det er nå i dag. De føler seg maktesløse og vet ikke hvor
de skal begynne for å ta tak i problemet. Det må en holdningsendring til og det er her de voksne må trå til. De må gå aktivt inn og snakke med barn fra de er små. Barn må vite og tro på at det er helt ok at ikke alle er like, så lenge alle er likeverdige.
INNLEDNING
Sett fra et internasjonalt perspektiv, kan oppmerksomheten om barnefattigdom-men i Norge oppfattes som overdreven. Norge er et svært rikt land som skårer høyt på internasjonale rankinger over inntekt og levekår. Den norske velferds- staten sikrer befolkningen i de fleste risikosituasjoner, og mens man i mange land må betale for både helsetjenester og utdanning, har alle barn gratis i Norge til-gang på slike, og en rekke andre, velferdstjenester. Det er med andre ord ikke tvil om at norske barn, i gjennomsnitt, har det bedre enn barn i de fleste andre land.
De siste 10–15 årene har det likevel vært en betydelig økning i andelen barn som lever i familier med lave inntekter. I noen sammenhenger beskrives dette som barnefattigdom, i andre sammenhenger som barn i lavinntektsfamilier. Uansett hva man velger å kalle fenomenet, er det et faktum at mens Norge og de andre nordiske landene tidligere var kjennetegnet med at andelen barn som vokste opp i familier med lavinntekt var langt lavere enn andelen voksne (Corak 2005: 28).
De siste oversiktene fra Statistisk sentralbyrå viser at lavinntektsratene nå er nøy-aktig de samme for barn som for befolkningen totalt (Epland og Kirkeberg 2015:
BARNEFATTIGDOM –
EN KUNNSKAPSOPPSUMMERING
Av Tone Fløtten og Roy A. Nielsen, Forskningstiftelsen Fafo
figur 1). Økningen i andelen barn som lever i økonomisk vanskeligstilte familier skaper naturlig nok bekymring, og de siste fire regjeringene har alle hatt bekjempelse av fattigdom i barnefamilier som et mål.
I dette notatet oppsummeres kunnskap om barn som vokser opp i lavinntekts- familier i Norge. Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, og er et bakgrunnsnotat til arbeidet med en strategi mot barnefattigdom. I notatet brukes begrepene fattigdom og lavinntekt om hverandre.
I notatet diskuteres for det første ulike definisjoner av og mål på fattigdom. For det andre presenteres en sammenlikning av andelen barn som er i risiko for å være fattige i Europa, etterfulgt av en beskrivelse av utviklingen i den norske barnefattigdommen. Notatets tredje del oppsummerer eksisterende kunnskap om konsekvenser av å vokse opp i fattigdom, mens fjerde del kommenterer tiltak som kan bidra til å redusere forekomsten av fattigdom og/eller lette konsekvensene av fattigdom på kort eller lang sikt. Avslutningsvis peker vi på noen områder der det er nødvendig med mer kunnskap for å kunne få bedre forståelse av den norske barnefattigdommen1.
1 Siden notatet skal gi en kortfattet oversikt over mange sider ved fattigdommen på kort plass, blir de enkelte temaene overflatisk behandlet. For å lese mer om fattigdom henviser vi til referansene som er oppgitt underveis i notatet.