etter samlivsbrudd, men for enkelte i lavinntektsgruppen vil langtidseffekten av et samlivsbrudd gi en hverdag med vanskelig økonomi. Sett fra barnets synsvinkel kommer dårlig familieøkonomi i tillegg til selve belastningen ved bruddet mellom foreldrene.
Tiltaket Nurse Family Partnership retter seg direkte mot risikoutsatte, første-gangsfødende foreldre, og starter opp allerede i svangerskapet. Barnevernets tilbud til utsatte sped- og småbarn og deres foreldre er også svært viktig i dette arbeidet, siden omsorgen barnet får i denne perioden er avgjørende for barnets videre utvikling. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp.
De fleste barnefamilier i Norge, også lavinntektsfamilier, eier likevel egen bolig. Det er en liten gruppe barnefamilier som leier bolig, og en forholdsvis liten gruppe av disse igjen som leier av kommunen. Barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger, har i gjennomsnitt dårligere bostandard enn lavinntektsfamilier som bor i en bolig de selv eier. Kommunenes ansvar og rolle i arbeidet med å sikre vanskeligstilte familier er viktig. Et sentralt mål i det boligsosiale arbeidet er å hjelpe fattige barnefamilier inn i trygge, stabile boforhold i egnede boliger.
Innsats på dette området vil være godt egnet til å avhjelpe fattige familier, og er med på sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår i trygge bomiljø. I mange kommuner er mangel på utleieboliger en stor utfordring. Det er særlig behov for flere rimelige utleieboliger for barnefamilie.
Regjeringen vil unngå at barn blir kasteballer mellom offentlige etater. Hvert
enkelt barns levekår skal tas på alvor. Noen barn og deres familier har behov
for støtte fra ulike hjelpetjenester. Hjelpapparatet skal bistå familien og barna
raskt. I dette arbeidet har kommunene et stort ansvar for å se barna, både for
å identifisere dem og for å tilby hjelpetiltak til de familiene som trenger det.
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltingen
Formålet med lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er å bedre levekårene for vanskeligstilte. Den skal bidra til sosial og økonomisk trygghet, at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, den skal fremme overgang til arbeid; sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Endelig skal loven bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Lovens formålsbestemmelse fremhever hensynet til barn og unge. I rundskriv til loven (Hoved-nr. 35) understrekes det at det skal tas særlige hensyn til barns behov i alle vurderinger der tjenestemottaker har barn. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i al-minnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi.
Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2013 fant svikt i kartleggingen og mangelfulle indi-viduelle vurderinger av barns og unges behov ved mange NAV-kontor når foreldrene søker om økonomisk stønad. For at barn skal bli bedre ivaretatt er det satt igang en rekke tiltak.
Det gis veiledning til loven og landsomfattende opplæring i regi av fylkesmennene og Arbeids- og velferdsdirektoratet. NAV-kontorer som fikk påvist avvik av tilsynsmyndighetene følges opp. Arbeidet med å ivareta barns behov ved behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn skal fortsatt styrkes i tråd med formålsbestemmelsen.
TILTAK 1
STYRKING AV FAMILIEVERNETS FOREBYGGENDE ARBEID OVERFOR UTSATTE BARNEFAMILIER
Forebyggende arbeid har som mål å bedre relasjonen og samhandlingen mellom foreldre, og styrke deres omsorgskompetanse. Familier som lever med vold er en særskilt utsatt gruppe og forebyggende tiltak overfor denne gruppen er høyt prioritert. Omfangsundersøkelsen som NKVTS har gjennomført viser at det er en tyde-lig økt forekomst av vold blant de som syntes de hadde dårligere råd enn folk flest (rapport 1/2014).
Stortinget styrket familievernet med til sammen 23,4 millioner kroner i 2014. Midler til familie- vernets forebyggende arbeid, arbeid med høy- konfliktsfamilier, utsatte barn og unge volds- utøvere ble ytterligere styrket i 2015. I tillegg ble det gitt midler til å få flere behandlerstillinger ved familievernkontorene for å øke kompetansen og kapasiteten til å følge opp foreldre etter om-sorgsovertakelse. Til sammen for 2014 og 2015 er familievernet styrket med 73, 4 millioner kroner.
Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
TILTAK 2
FORELDRESTØTTENDE TILTAK I KOMMUNENE
Tilskuddsordningen til foreldrestøttende tiltak har som formål å stimulere flere kommuner til å gi barn tidlig hjelp i hjemmet. Kommunene kan søke om midler til å utvikle tilbud i form av foreldreveiledning og andre foreldrestøttende tiltak lokalt. Dette er en aktiv satsing på fore-byggende arbeid som skal bidra til at barne-vernet ikke må komme inn med hjelpetiltak på et senere tidspunkt. Målgruppen er foreldre med særskilte utfordringer. Foreldrestøttende tiltak og foreldreveiledning i kommunene er en oppfølging av En god barndom varer livet ut – tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017).
Etter at tilskuddsordningen ble opprettet i 2014 har det vært stor etterspørsel fra mange kom-muner. 16 kommuner ble tildelt til sammen 3,5 millioner kroner i 2014.
Regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordnin-gen fra omlag 6 millioner kroner til 17,8 millioner kroner i forbindelse med revidert nasjonal- budsjett 2015.
Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
TILTAK 3
OPPFØLGINGSPROGRAM FOR
LAVINNTEKTSFAMILIER VED NAV-KONTOR Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2015 utvikle og prøve ut et helhetlig oppfølgings- program for lavinntektsfamilier. Målgruppen for oppfølgingsprogrammet er barnefamilier med vedvarende lavinntekt. Barnerike familier med innvandrerbakgrunn, familier der foreldrene er utenfor arbeidslivet og enslige forsørgere skal prioriteres. Formålet er å bedre familienes velferd og hindre at fattigdom går i arv. Både foreldre og barn skal følges opp samtidig. For-eldre vil få oppfølging rettet mot arbeid, utdan-ning, økonomi, helse og boforhold. Barna vil følges opp med hensyn til deltakelse på sosiale FAMILIEVERNET
Familievernet har familien som hovedarbeids-område og parbehandling som spesialfelt.
Tjenesten utgjør grunnstammen i hjelpetilbudet til familier i forbindelse med samlivsproblemer og konflikter i parforhold. Kjerneoppgavene består i behandling og rådgivning ved vansker, konflikter eller kriser i familien, samt mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51.
Tjenesten er tverrfaglig bemannet, hoved- sakelig av psykologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi. De fleste kontorene har også jurister tilknyttet staben på konsulentbasis. Det unike ved tjenesten er at den er et gratis allment lavterskeltilbud samtidig som kontorene er tverrfaglig beman-net på spesialistnivå. Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege. Dette gir tjenesten en unik mulighet til å kunne gi rask, lett til- gjengelig og god faglig hjelp til mennesker som strever med ulike typer problemer i samliv og familie.
TILTAK 4
HJELP TIL FØRSTEGANGSFØDENDE FORELDRE I RISIKO - NURSE FAMILY PARTNERSHIP
For første gang i Norge ble det i 2014 satt av penger til oppstart av det internasjonalt aner-kjente programmet Nurse-Family Partnership.
Målgruppen er førstegangsfødende som trenger ekstra støtte. Det kan være mødre med lite nett- verk, som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold, har psykiske vansker, vansker med rus eller vedvarende lav inntekt. Målsettingen er å forebygge omsorgssvikt, psykisk sykdom og bedre barns oppvekstvilkår gjennom tidlig innsats.
Mødrene/familiene vil over en periode på 2 år få minst 64 hjemmebesøk av spesialtrenede helsesøstre som starter allerede i svangerskapet.
Resultatene fra flere land er gode og systematisk dokumentert. De viser:
• Forbedring av mor og barns helse under svangerskapet.
• Mødrene hadde økt deltakelse i arbeidslivet, og færre måneder på sosialstøtte.
• Reduksjon i atferdsvansker og kriminalitet hos barna.
Tiltaket vil bli startet opp i 2015. Regjeringen vil i løpet av strategiperioden vurdere å styrke dette arbeidet ytterligere.
Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet NASJONAL STRATEGI BOLIG
FOR VELFERD (2014-2020)
I 2014 la fem departementer fram en felles nasjonal strategi om boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014-2020). Formålet med strategien er å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på bolig- markedet. Regjeringen vil derfor gjennom strategiarbeidet forsterke innsatsen overfor barn og unge som ikke bor bra. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forebygge re- produksjon av sosiale problemer. I strategien er det derfor satt konkrete resultatmål for arbeidet frem til 2020.
Arbeidet ledes av: Arbeids- og sosialdeparte-mentet, Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet, Helse- og omsorgsdeparte-mentet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet.
arenaer som barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter, i tillegg til skolearbeid.
Oppfølgingsprogrammet forankres i de lokale NAV-kontorene. Det forutsettes et systematisk samarbeid med andre tjenesteområder i kom-munen og frivillige organisasjoner. Utprøvingen i 2015 ved tre NAV-kontorer skal danne grunn-laget for å finne fram til en egnet helhetlig modell for et eventuelt videre pilotprosjekt. Tiltaket vil bli evaluert.
Ansvarlig: Arbeids- og sosialdepartementet
BARNEFAMILIER I STJØRDAL KOMMUNE