Tankekraft er en videreutvikling av ¨Mestringskurs for Ungdom¨ DU (Wergeland, Skotheim,
& Kvello, 2016), som igjen er utviklet fra ¨Kurs i depresjonsmestring¨, KiD (Dalgard, 2006) og ¨Kurs i belastningsmestring¨, KiB (Sælid, Czajkowski, Holte, Tambs, & Aarø, 2016), samt gjennom brukermedvirkning fra elever og lærere (Fagakademiet.no, 2018). Kurset tilbys via Fagakademiet og er initiert av FHI og daværende Østfold fylkeskommune, nå Viken
fylkeskommune, og utføres som et forskningsprosjekt. Prosjektet er et samarbeid mellom Østfold fylkeskommune, en skole i Akershus, Fagakademiet og FHI. Prosjektet har fått støtte fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering, Helsedirektoratet, Sparebankstiftelsen, tidligere Østfold fylkeskommune ¨Mestring med mening og ¨Røre-midler¨ (Fagakademiet.no, 2018).
Forskningsprosjektet har en varighet på tre år, med prosjektstart i august 2018, med forventet slutt i desember 2032 og er en randomisert longitudinell kluster studie. Kursing av lærere og implementering av programmet ble gjennomført i 2016-2019 (Sælid, 2018). Nærmere 200 lærere deltok i opplæringen og 2600 elever har blitt kurset i Tankekraft programmet fordelt på 11 skoler og 110 klasser (NUBU, 2019). Det ble gitt sertifisering etter fullført kurs. Deretter skal lærerne undervise Tankekraft for VG1- elever over en periode på ti uker.
De deltakende skolene deler sine VG1-elever i to tilfeldige grupper der den ene gruppen starter med programmet september 2018, mens den andre gruppen starter i januar 2019. Det er FHI som skal evaluere prosjektet i forhold til mulige effekter for elevene, i første omgang
over en treårsperiode, deretter er målet å følge elevene frem til fylte 30 år, forutsatt ytterligere forskningsmidler, for å se på elevenes arbeidsdeltakelse, yrkesvalg og fullført utdanning (Sælid, 2018). FHI skal undersøke om Tankekraft gir elevene styrket selvfølelse, selvkontroll, livskvalitet, skolekarakterer, tro på egne evner og ferdigheter til å mestre belastning, motgang og medgang. Undersøkelsen ønsker også avdekke om Tankekraft har noe forebyggende effekt mot blant annet angst og depresjon og frafall fra skole (Sælid, 2018).
Livsmestringsprogrammet Tankekraft har en todelt oppgave, det skal tilføre lærerne kunnskap om psykisk helse og gi dem verktøy til å evne å se elever som har psykiske plager og kan henvise dem til riktig instanser for hjelp (NUBU, 2019). Første rette instans på skolen er rådgivere eller helsesykepleier. Mange studier viser at tidlig innsats er avgjørende for at psykiske plager ikke utvikler seg til alvorlige lidelser (Aronen & Arajärvi, 2000; Mentore, 2000). Lærerne skal undervise og trene elevene i Tankekraft som inneholder teori, teknikker og metoder til hvordan takle stress og depresjon. Det er viktig å presisere at lærerstanden da ikke blir terapeuter for sine elever, men formidlere av psykisk helsefremmende og
forebyggende verktøy (NUBU, 2019). Kursmaterialet i skoleprogrammet består av kursbok, lærerveiledningshefte, programopplæringshefte og powerpointressurs (NUBU, 2019). I tillegg deltakelse i lukket Facebookgruppe for alle som er sertifiserte i Tankekraft.
Livsmestringsprogrammet Tankekraft er et kognitivt basert program, der hjernen er en muskel hvor tankene kan trenes, slik som musklene i kroppen vår, en form for tankegym (Børve, 2018). Tanker er selvsnakk, hele tiden snakker vi med oss selv gjennom tanker i form av ord eller bilder. I navnet Tankekraft ligger betydningen at det er mye kraft i tankene våre. Det er derfor viktig å lære og kjenne hvilke typer tanker man tenker og hvordan påvirke tankene slik at de blir mer hensiktsmessige for oss. Det handler ikke om å tenke oss positive, men tenke tanker som er nyttige for oss. Tankekraft har som mål å bygge elevenes motstandsdyktighet til å håndtere belastninger og reaksjoner i hverdagen. Tankekraftprogrammet skal etablere en kognitivt basert grunnlagsforståelse som gjennom trening og utvikling av ferdigheter gjør elevene i stand til å påvirke sine tanker og følelser og utvikle egne tanke-og handlingsmønstre (NUBU, 2019). Livsmestringsprogrammet Tankekraft er bygget på at det er fagpersoner som har kontakt med elever som skal gi kurset til elever (NUBU, 2019). Dette støttes av en
metaanalyse utført av Stocking m.fl. (2016) der det ble funnet at de mest effektive universelle tiltakene ble gitt av en opplært instruktør som var knyttet til miljøet, slik som lærere.
Elevene skal lære seg teknikker og metoder slik som å gjenkjenne egne følelser og tanker og hvordan påvirke disse gjennom valg av tanker og situasjoner. Et eksempel på verktøy i Tankekraft er kognitivt basert metode som brukes til å forklare hvordan én situasjon kan tolkes på ulike måter (se figur 1). Samme situasjon kan gi ulike tanker og følelser, avhengig av hvilke forutsetninger en stiller med. To personer med ulik bakgrunn og livserfaring kan tolke den samme situasjonen forskjellig. Det betyr at disse to personene kan ha med hver sine forventninger, med ulik forståelse av situasjonen, og derfor oppleve å reagere ulikt på den samme situasjonen (se figur 1).
Figur 1. Verktøy for forståelse og tankestil (NUBU, 2019).
Livsmestringsprogrammet Tankekraft har seks følgende kjerneferdigheter;1. hensiktsmessige tanker og handlinger, 2. å kunne forstå andre, 3. ferdigheter i å være sammen med andre, 4. å tåle ubehag, 5. få til noe eller forventninger om det, og til slutt 6. regulere følelser (NUBU, 2019). Et av Tankekraftverktøyene er ABC-modellen som viser hvordan det er sammenheng mellom tanker og fysiske reaksjoner, følelser og handlinger. D står for alternativ fortolkning og kommer inn i ABC-modellen som alternativ til andre tenkelige tanker, reaksjoner eller handlinger enn den man automatisk kommer fram til. Dersom den automatiske tanken, reaksjonen eller handlingen ikke er hensiktsmessig, da er utforskning med D (alternativ fortolkning) et godt alternativ å bruke for å komme frem til noe som er mer hensiktsmessig.
ABC-modellen blir med diskusjonsdelen ABCD modell (egen utheving). Et av målene med Tankekraft er at eleven skal opparbeide seg evnen til å legge merke til egne tanker og kjenne igjen tanker og situasjoner som påvirker hvordan eleven har det. Eleven kan påvirke sine egne
følelser gjennom tanker og valg av situasjoner. Alle teknikker og metoder krever trening, derfor kalles også Tankekraft for Tankegym. Studie av Stockings mfl. (2016) viste at ferdighetstrening i slike programmer økte effekten av tiltak.