Sykdomssituasjonen for villaks ble vurdert i vitenskapsrådets rapport for 2011 (Anon. 2011c). I de to påfølgende avsnittene oppsummeres hovedkonklusjonene fra denne vurderingen, som fortsatt er gjeldende, og vi refererer til Anon. (2011c) for detaljer og referanser. Videre i kapitlet gjøres en oppdatering av ny kunnskap om sykdomssituasjonen for villaks fra de siste to årene.
Det oppdages stadig nye infeksjoner og sykdommer hos norsk villaks. Flere av disse synes å øke i forekomst og har stedvis påviselig negativ effekt på bestandene. Flere endringer i laksens leveområder gir grunn til å hevde at smittepresset mot villaks har økt betydelig for en rekke infektive organismer i de siste 20-30 år. Særlig har smittepresset fra infektive organismer som er oppformert hos oppdrettslaks økt. Mange millioner oppdrettslaks i anlegg blir syke hvert år av ulike infeksjonssykdommer, særlig virussykdommer, men også bakterie- og parasittsykdommer.
Det er sannsynlig at de mange sykdomsutbruddene har resultert i et økt smittepress mot villaks.
Infeksjonene kan medføre dødelighet, eller påvirke veksten hos villaks slik at disse blir mindre og magrere enn normalt. En syk eller svekket villaks kan også bli sårbar for andre påvirkninger.
Parasitten Desmozoon lepeophtherii (=Paranucleospora theridion) veksler mellom laksefisk og lakselus som verter i sin livssyklus, og forårsaker alvorlige sykdomsutbrudd hos oppdrettslaks. Parasitten er nå vanlig i villaks som fanges i oppdrettsintensive områder, men har mye lavere forekomst i områder uten eller med lite lakseoppdrett, for eksempel nord i landet. Det er grunn til å hevde at D. lepeophtherii har økt sin forekomst betydelig på grunn av den store økningen i antall laksefisk og lakselus i norske oppdrettsmerder.
Fysiske og kjemiske endringer i miljøet, som for eksempel økt vanntemperatur ved klimaendringer og visse vassdragsreguleringer, kan også bidra til økt smittepress og sykdomsforekomst. Parasittær nyresyke (PKD) er for eksempel en sykdom som utvikles ved høye vanntemperaturer. PKD forårsakes av nyreparasitten Tetracapsuloides bryosalmonae. Denne parasitten forekommer hos laksefiskunger i et stort antall norske vassdrag og det er grunn til å vente at PKD blir vanligere i årene som kommer dersom vanntemperaturen øker. Sykdommen kan få negative effekter på laksefiskbestander i enda flere vassdrag enn de som allerede er berørt.
I Norge gjennomføres det få undersøkelser med hensyn på infeksjoner og sykdommer hos ville laksefisk. I løpet av de to siste årene har det vært publisert enkeltarbeider på infeksjonsstatus hos ville laksefisk i visse geografiske områder, men det er få systematiske overvåkinger og undersøkelser med hensyn på infeksjoner og sykdommer hos ville anadrome laksefisk. Slike undersøkelser må fortsatt sies å ha et svært lite omfang. Grunnlaget for å vurdere sykdomssituasjonen for anadrome laksefisk er derfor fortsatt begrenset. Dette er betenkelig fordi Norge har ansvaret for ca. 20 % av den totale mengden av villaks i hele laksens utbredelsesområde (beregnet fra tall i ICES 2012) samtidig som vi også har den desidert største produksjonen av oppdrettslaks. Den systematiske overvåkingen med hensyn på Gyrodactylus salaris og lakselus er videreført og det henvises til egne kapitler for disse to ektoparasittene.
I 2012 startet Veterinærinstituttet (VI) og Havforskningsinstituttet (HI) et samarbeid om helseovervåking av ville anadrome laksefisk der VI har ansvaret for overvåkingen i ferskvann og HI står for overvåkingen i saltvann. Denne overvåkingen kommer i tillegg til den nevnte overvåking av G. salaris og lakselus. Den første fellesrapporten for helseovervåkingen av ville anadrome laksefisk ble utgitt tidlig i 2013 (Anon. 2013a).
Veterinærinstituttets helseovervåking av ville anadrome laksefisk i ferskvann i 2012 omfattet undersøkelser av stamfisk (villaks og sjøørret) fanget inn til levende genbank og kultiveringsanlegg. Etter at stamfisken ble strøket for rogn eller melke, ble organbiter undersøkt for forekomst av en rekke sykdomsorganismer ved hjelp av molekylærbiologiske metoder. Disse var infeksiøs pankreas nekrose-virus (IPNV), salmonid alfa-virus (SAV), piscine reovirus (PRV),
99
piscine myokardittvirus (PMCV), infeksiøs lakseanemi-virus (ILAV), Renibacterium salmoninarum og Aeromonas salmonicida. SAV forårsaker pankreas disease (PD), PRV synes å være viruset som forårsaker hjerte- og skjelettmuskelbetennelse, mens PMCV synes å være viruset som forårsaker syndromet kardiomyopati (CMS), på norsk kalt hjertesprekk. Bakteriene R. salmoninarum og A.
salmonicida forårsaker henholdsvis bakteriell nyresyke (BKD) og furunkulose. Totalt ble prøver fra 532 villaks og 100 sjøørret undersøkt. PRV var den eneste infeksjonen som hadde forholdsvis høy forekomst i vill laksefisk; 24,4 % i laks og 3 % i sjøørret. Andre infeksjoner ble bare påvist hos enkeltfisk.
Havforskningsinstituttets helseovervåking av ville anadrome laksefisk i sjøvann i 2012 omfattet utelukkende sjøørret som opprinnelig var samlet inn til lakselusovervåkingen (totalt 657 sjøørret). Organbiter ble undersøkt ved hjelp av PCR for forekomst av en spesiell variant av salmonid alfa-viruset (SAV) kalt SAV3 og piscine reovirus (PRV). SAV3 ble ikke påvist. PRV ble påvist i 11 av 192 sjøørret fra Rogaland, men ikke i sjøørret fra Hordaland (305 sjøørret analysert), Sogn og Fjordane (100 sjøørret analysert) eller Finnmark (59 sjøørret analysert).
Både VI og HI konkluderte at virus som har høy forekomst hos oppdrettslaks, for eksempel IPNV og SAV, synes å ha lav forekomst i ville laksefisk, men det stilles spørsmål ved om dette resultatet kan skyldes at villfisk som infiseres med virulente organismer raskt dør og således ikke blir samlet inn til undersøkelse (Anon. 2013a).
Mattilsynet var oppdragsgiver for helseovervåkingen av ville anadrome laksefisk som VI og HI utførte i 2012 (Anon. 2013a). Forvaltningen ønsker å få belyst smittespredning mellom oppdrettslaks og villaks, og særlig om oppformert smitte og sykdomsutbrudd hos oppdrettslaks har økt smittepresset og forekomsten av ulike infektive organismer hos ville laksefisk slik det for eksempel er vist for lakselus. At de alvorligste og mest omfattende sykdomsproblemene i norsk oppdrettsnæring er forårsaket av ulike virus, kan forklare den nesten ensidige vektleggingen av virus i VIs og HIs helseovervåking av ville laksefisk i 2012.
Havforskningsinstituttet gjorde en risikovurdering av norsk oppdrettsnæring i 2012 og belyste potensialet for smitteoverføring mellom oppdrettede- og ville laksefisk for en rekke ulike agens (Taranger mfl. 2013a). I en overvåkingssammenheng bør mikrosporidien Desmozoon lepeophtherii (=Paranucleospora theridion) få oppmerksomhet fordi den bruker både lakselus og laks som verter i sin livssyklus. D. lepeopherii har høy forekomst i oppdrettslaks (Nylund mfl. 2011, Sveen mfl. 2012). Villaks fra Vestlandet kan ha høy mikrosporidieforekomst, mens sjøørret har lav smitte (Staveland 2010). Så langt har forekomsten av D. lepeophtherii i laksefisk i Nord-Norge vært lav. Dette kan ha sammenheng med at parasittens formering og spredning er temperaturstyrt (Nylund mfl. 2011). Siden både lakselus og laks er til stede i sjøen i store mengder, året rundt, er parasittens overføring blitt dramatisk økt i forhold til en teoretisk naturlig situasjon (lite laksefisk, lite lus) (Taranger mfl. 2013a). Nylund (2013) mente at den høye forekomsten D. lepeophtherii i Vossolaksen sannsynligvis er et resultat av den høye produksjonen av lakselus i oppdrett på kysten av Vestlandet.
Helseovervåkingen av ville anadrome laksefisk i 2012 omfattet bare undersøkelser for å påvise infektive organismer. Det ble ikke gjennomført undersøkelser for å belyse om den enkelte fisk er syk eller om infeksjonene har hatt negativ effekt på bestandsnivå. Negative effekter på bestandsnivå er, som mange har påpekt, tilnærmet umulig å belyse basert på undersøkelser fra ett enkelt år, blant annet fordi syk og død fisk ikke blir fanget inn og at innsamlet fisk representer de som ikke har blitt infisert eller som har hatt infeksjoner av liten betydning for fiskehelsen. Når overvåkingen pågår over mange år kan imidlertid endringer i forekomst av de infektive organismene, kombinert med kunnskap om deres negative effekt på fisken, brukes til å tolke infeksjonenes betydning for en fiskebestand. Helsen til ville laksefisk vil også være avhengig av et samspill av negative påvirkninger fra flere ulike infektive agens i tillegg til andre påvirkningsfaktorer. Det er derfor viktig at et årlig helseovervåkingsprogram omfatter
100
mange ulike infektive organismer for å få et best mulig grunnlag for å trekke riktige konklusjoner.
101