SVAR PÅ FORSKNINGSSPØRSMÅLENE

7.1.1 HVA SIER REGJERINGSERKLÆRINGENE OM DIGITALISERINGSPOLITIKK OG DIGITALISERING I OFFENTLIG SEKTOR?

Regjeringserklæringene sier alle noe om hva Solberg-regjeringen ønsker med

digitaliseringspolitikken sin og hvordan det påvirker arbeidet med digitalisering i offentlig sektor. Digitaliseringspolitikken som presenteres i de tre regjeringserklæringene har en hovedvekt mot digitalisering i offentlig sektor, med enkelte innslag av politikk som retter seg mot digitale løsninger i nåværende næringer og tilrettelegging for fremtidige næringer.

Sundvolden-plattformen er den første regjeringserklæringen til Solberg-regjeringen.

Her er IKT nevnt som en viktig faktor i ett av satsningsområdene: «en enklere hverdag for folk flest». Det fremheves videre at mulighetene IKT gir skal være med på å gjøre offentlig sektor mer brukervennlig og at det skal føre til økt verdiskaping. I Sundvolden-plattformen er digitaliseringspolitikken sterkt knyttet opp mot offentlig sektor. Digitalisering i offentlig sektor er særlig relatert til to områder – brukerne av offentlige tjenester og muligheten for effektivisering av offentlig sektor. Regjeringserklæringen peker også på behovet for bedre samordning når det gjelder IKT i offentlig sektor.

Jeløya-plattformen har 12 politiske mål for å nå et «bærekraftig velferdssamfunn, hvor

«digitalisering av Norge» er ett av disse målene. Digitaliseringspolitikken i

Jeløya-plattformen er – som Sundvolden-Jeløya-plattformen – knyttet i stor grad til digitalisering i offentlig sektor. Jeløya-plattformen kommer med en rekke policyforslag og er mer konkret når det gjelder digitalisering i offentlig sektor enn hva Sundvolden-plattformen er.

Regjeringserklæringen tar opp hvorfor regjeringen ønsker å fremme digitalisering i offentlig sektor og hvordan man skal gjøre det. Policyforslagene er fortsatt i stor grad knyttet opp mot brukere og effektivisering av offentlig sektor. Digitalisering blir også nevnt i flere kapitler enn hva som er tilfelle i Sundvolden-plattformen.

88

Granavolden-plattformen har ikke digitalisering som et konkret satsningsområde eller hovedmål. Det som skrives om digitaliseringspolitikk i denne plattformen ser ut til å i stor grad være påvirket av innholdet i Jeløya-plattformen. Ordlyd og innhold er i stor grad likt med hva som står i Jeløya-plattformen og også denne plattformen er orientert mot

digitalisering i offentlig sektor.

7.1.2 HVA SIER SENTRALE POLICYDOKUMENT OM DIGITALISERINGSPOLITIKK OG DIGITALISERING I OFFENTLIG SEKTOR?

Når det gjelder sentrale policydokumenter, så er det to policydokumenter som er fremlagt under Solberg-regjeringen som kan regnes som de viktigste – Meld. St. 27 (2015-2016):

«Digital Agenda for Norge» og «Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019 – 2025».

Meld. St. 27 (2015-2016) legger frem Solberg-regjeringens «overordnete» plan for digitaliseringspolitikken i Norge. Stortingsmeldingen har to hovedmålsetninger for

digitaliseringspolitikken – en brukerorientert og effektiv offentlig sektor og at man skal få økt verdiskaping ved bruk av digitale virkemidler. I stortingsmeldingen legges det frem fem hovedprioriteringer for digitaliseringspolitikken. De fem hovedprioriteringene omhandler temaer knyttet til digitalisering i offentlig sektor, brukerorientering og digitaliserings

påvirkning på innovasjon og verdiskaping. Når det gjelder digitalisering i offentlig sektor er det temaet for del II av stortingsmeldingen. Stortingsmeldingen peker på hvordan man ved hjelp av digitale virkemidler kan skape en brukerorientert og effektiv offentlig sektor og den retter søkelyset på styring og samordning knyttet til digitalisering i offentlig sektor.

«Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019 – 2025» er en oppfølger til Meld. St.

27 (2015-2016), hvor regjeringen videreutvikler og operasjonaliserer føringene knyttet til digitalisering i offentlig sektor fra stortingsmeldingen. Strategien presenterer seks

målsetninger for digitalisering i offentlig sektor. Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019 – 2025 er tydeligere brukerorientert enn det stortingsmeldingen er. Mye av det strategien sier om digitalisering i offentlig sektor er knyttet til brukerne av offentlige tjenester og

handler om hvordan digitalisering kan føre til bedre og mer brukervennlige offentlige tjenester. Som i stortingsmeldingen er også samhandling, styring og samordning i digitaliseringspolitikken viktige temaer som tas opp.

89

De to sentrale policydokumentene er detaljerte og informative når det gjelder

«tilstanden» til digitaliseringspolitikken i Norge og overordnete og retningsgivende med tanke på hvordan Solberg-regjeringen ønsker at digitaliseringspolitikken skal være.

7.1.3 HVILKE POLICYFORSLAG ER SENTRALE I REGJERINGENS POLITISKE PLATTFORM(ER) OG DIGITALISERINGSSTRATEGIER?

Regjeringserklæringene og de to sentrale policydokumentene presenterer en rekke policyforslag for å realisere digitaliseringspolitikken som Solberg-regjeringen vil gjennomføre. Det er de to sentrale policydokumentene som forteller mest om hvilke virkemidler regjeringen vil benytte seg av. Regjeringserklæringene peker i stor grad på policyforslag som har sitt utspring fra de sentrale policydokumentene. Så hva er de mest sentrale forslagene i Solberg-regjeringens digitaliseringspolitikk? Svaret på dette vil være todelt – først vil jeg svare på tiltak og prioriteringer i Meld. St 27 (2015-2016) og videre vil jeg svare på tiltak og prioriteringer i Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019 – 2025.

I Meld. St. 27 (2015-2016) er det fem hovedprioriteringer. De fem er brukeren i sentrum, IKT som en vesentlig faktor for innovasjon og produktivitet, styrke digital

kompetanse og deltakelse, digitalisere offentlig sektor på en effektiv måte og godt personvern og god informasjonssikkerhet. Studiens empiriske funn viser at av disse prioriteringene er det

«brukeren i sentrum» og at offentlig sektor skal digitaliseres på en effektiv måte som er de mest sentrale.

Med «brukeren i sentrum» etablerer regjeringen et viktig prinsipp – digitalisering i offentlig sektor skal ta utgangspunkt i brukernes behov og at digitale versjoner av offentlige tjenester skal være førstevalget for brukerne. Når det gjelder hvordan dette

prioriteringsområde skal realiseres peker regjeringen på tre tiltak (Meld. St. 27 (2015-2016), s 43). Regjeringen vil ha at brukerne av offentlige tjenester skal ha større innvirkning i

utvikling av digitale tjenester, regjeringen ønsker mer tjenestedesign for å skape gode brukerorienterte tjenester og regjeringen vil utvikle digitalt førstevalg ved å planlegge hvordan dette prinsippet kan fullføres i sektorene, tverrsektorielt og på tvers av forvaltningsnivå.

Effektiv digitalisering av offentlig sektor favner over en rekke ulike temaer. Studiens empiri viser at sentrale temaer knyttet til dette er styring og samordning, samhandling mellom forvaltningsnivå og å etablere prinsipper for digitalisering av offentlig sektor. Regjeringen

90

forslår tiltak som å ha sterkere styring og samordning i situasjoner hvor det må samarbeides på tvers av forvaltningsnivå eller sektorer, at statlige virksomheter må samhandle med DiFi (nå Digitaliseringsdirektoratet) på digitaliseringsområdet og at nasjonale felleskomponenter kan brukes av hele offentlig sektor for å ha en effektiv digitalisering av offentlig sektor.

Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025 har seks målsetninger - digitalisere offentlig sektor på en «åpen, inkluderende og tillitsvekkende måte», løse flere oppgaver digitalt, alle brukere av offentlige tjenester skal kommunisere digitalt med offentlig sektor, offentlig sektor skal benytte seg av datadeling, offentlige virksomheter sine tjenester skal ta utgangspunkt i et felles digitalt system for samhandling og offentlige virksomheter skal hente gevinster fra digitalisering. Studiens empiriske funn viser at de mest sentrale målsetningene er sammenhengende tjenester for livshendelser og økosystemer og styring og samordning

Sammenhengende tjenester er bygget opp rundt syv «livshendelser» som igjen er delt inn i to grupper - hendelser de fleste innbyggerne opplever i løpet av livet (for eksempel å få barn) og hendelser hvor sammenhengende saksgang kan forenkle prosessen for brukerne (for eksempel å miste eller finne jobb). Livshendelsene er en videreutvikling av «brukeren i sentrum» fra stortingsmeldingen og kan ses på som en operasjonalisering av

sammenhengende tjenester i offentlig sektor. Det vil si at livshendelsene tar opp målsetninger som at man skal løse flere oppgaver digitalt, hvordan offentlig sektor skal digitaliseres og at brukerne av offentlige tjenester skal kommunisere digitalt med offentlig sektor. Regjeringen foreslår å realisere innsatsområdene gjennom et samarbeid mellom statlig og kommunal sektor for å få bedre innsikt i brukerne og hva utfordringene knyttet til sammenhengende tjenester er og regjeringen vil samarbeide med KS for å utvikle prinsipper for brukervennlige digitale tjenester.

I Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor fremmes Digitaliseringsdirektoratet og Skate som viktige verktøy for bedre samordning i digitaliseringspolitikken. Regjeringen vil også at departementene får en egen veileder for hvordan strategisk styring av digitalisering kan foregå.

Et sentralt policyforslag knyttet til samhandling er utviklingen av nasjonale

fellesløsninger og felles digital arkitektur som skal etableres i et helhetlig og overordnet styrt og koordinert økosystem som KMD skal ta ansvaret for.

91

7.1.4 HVILKE AKTØRER VAR SENTRALE I FORMULERINGEN AV OG BESLUTNINGENE OM REGJERINGENS DIGITALISERINGSPOLITIKK?

Av aktører som har vært involvert i regjeringens digitaliseringspolitikk, er det noen som fremstår som mer sentrale enn andre.

Mine data viser at politikerne er de aktørene som er mest sentral i regjeringens digitaliseringspolitikk. Høyre har hatt ansvar for digitaliseringspolitikken gjennom hele regjeringsperioden og det også er politikere fra Høyre empirien peker på som sentrale i utformingen og beslutningene knyttet til digitaliseringspolitikken. Politikerne er viktigst for å få politiske saker på agendaen og det er politikernes ansvar å ta beslutninger knyttet til digitaliseringspolitikken som føres. Noen av politikerne i denne studien har opptrådt som policyentreprenører, slik strømningsperspektivet fremhever. Dataene samlet inn i denne studien tyder på at tre politikere har vært sentrale policyentreprenører – Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, Digitaliseringsminister Nikolai Astrup og statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey.

Sentrale aktører i KMD og Digitaliseringsdirektoratet har også hatt en viktig rolle i digitaliseringspolitikken. Byråkratene er sentrale i formuleringen av digitaliseringspolitikken.

Empirien viser at byråkratene er aktøren som driver arbeidet med de sentrale dokumentene fremover. Herweg mfl. (2015) peker på at en mulig måte for politikere å utvikle policyforslag er å ta opp forslag som kommer fra byråkratiet. Analysen (kap. 6.3) peker på at det kan ha vært tilfelle knyttet til viktige policyforslag som brukerorienteringen.

Interesseorganisasjoner er den tredje aktørene som har vært sentral i

digitaliseringspolitikken. Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor var et samarbeid mellom regjeringen og interesseorganisasjonen KS. Empirien viser også at interesseorganisasjoner som IKT-Norge har vært innblandet i en tidlig fase i arbeidet med stortingsmeldingen for å komme med innspill til digitaliseringspolitikken.