• No results found

4. METODE

4.4 INTERVJU

Yin (2018, s 118) peker på at intervjuer er en av de viktigste kildene til funn når man gjennomfører en casestudie. Intervjuer med personer som har vært involvert i

beslutningsprosessene som denne studien studerer har vært nyttig for å få mer innsikt i hvordan beslutningsprosessen foregår internt i departement og regjeringsapparatet.

Intervjuene har vært et nyttig supplement til de skriftlige dokumentene fordi mange av de interne prosessene knyttet til policyutvikling ikke beskrives i offentlige dokument. Denne studien har gjennomført 5 intervjuer med personer som har vært involvert i arbeidet med Meld. St. 27 (2015-2016) og/eller Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019 – 2025.

Både politikere og byråkrater har blitt intervjuet.

Studien har benyttet seg av semistrukturerte intervju med en intervjuguide – intervjuguiden finner man som vedlegg til denne studien. Dette er intervjuer som

gjennomføres på en fleksibel måte, intervjuet kan utvikle seg i ulike retninger avhengig av hvilken informasjon som kommer fra intervjuobjektet og hvordan kommunikasjon mellom forsker og intervjuobjekt fungerer (Grønmo, 2016, s 167). Intervjuene er designet på en slik måte at de varte i ca. 1 time. Yin (2018, s 119) peker på at dette er en form for intervju som ofte er litt mer lukket i formen enn hva lengre intervjuer (2 timer +) er. Det vil si at man følger intervjuguiden tettere enn hva man ville gjort hvis intervjuet var lengre. Grad av åpenhet ovenfor intervjuobjektene ble avgjort i forkant av intervjuene. Ved kontakt for å avtale intervju fikk alle intervjuobjektene et informasjonsskriv med studiens problemstilling og tema, informasjon om konfidensialitet og personvernsopplysninger og de fikk et

samtykkeskjema. I samtykkeskjemaet ble det blant annet avgjort i hvilken grad intervjuobjektene ønsket å bli anonymisert.

42

Målet med intervjuene var å få flere kilder til informasjon enn bare informasjonen man fikk fra dokumentanalysen, spesielt viktig var det å få informasjon som kunne belyse de ulike fasene i beslutningsprosessen. Arbeidet med å finne relevante intervjuobjekter som ønsket å bli intervjuet var en lang prosess. Intervjuobjektene som denne studien har benyttet seg av kan man kalle for informanter (Swanborn, 2010, s 74). Dette er nøkkelpersoner som har hatt ledende roller eller posisjoner i fenomenet som man studerer. Swanborn (2010, s 74) peker på tre ulike måter man kan kontakte slike personer for å få et intervju – direkte kontakt via for eksempel telefon, via det høyeste nivået i organisasjonen eller ved hjelp av eksterne eksperter som kjenner feltet godt.

Det første som måtte gjøres var å få oversikt over hvilke personer som har vært involvert i beslutningsprosessene knyttet til Solberg-regjeringens digitaliseringsstrategier – både politikere og byråkrater. Statssekretær i KMD Paul Chaffey har blitt intervjuet for sin rolle i arbeidet med digitaliseringsstrategiene. Flere nøkkelpersoner i KMD har også blitt intervjuet. Dette er personer som alle har vært involvert i arbeidet med en - eller begge – digitaliseringsstrategiene. I tabell 2 finner man oversikt over intervjuene som er blitt gjennomført.

Tabell 2 Oversikt over intervjuobjekter

Intervjuobjekt Intervjudato Intervjulengde

Statssekretær Paul Chaffey 15.12.2020 67 minutter

Avdelingsdirektør i KMD 15.02.2021 46 minutter

Fagdirektør i KMD 17.02.2021 48 minutter

Tidligere prosjektleder A i KMD 19.02.2021 42 minutter Tidligere prosjektleder B i KMD 23.02.2021 31 minutter

For å få på plass intervjuavtaler med de ulike intervjuobjektene ble det benyttet ulike metoder. Kontakten med statssekretæren ble etablert direkte via e-post. Statssekretæren var åpen for intervju og en avtale kom på plass kort tid etter at kontakten var etablert. Det var mer utfordrende å både finne og få kontakt med nøkkelpersoner i KMD, men med hjelp av

veileder og veileders kontakter – kom jeg i kontakt med en fagdirektør i KMD. Fagdirektøren var særs behjelpelig og satte meg i kontakt med flere andre nøkkelpersoner som alle sa ja til å bli intervjuet. En slik form for utvelgelse er også kjent som snøball-metoden (Swanborn, 2010, s 74). En slik form for utvelgelse innebærer at intervjuobjektene selv peker på andre

43

personer som kan være aktuelle å ta en samtale med. I tillegg til intervjuene som har blitt gjennomført har det også blitt tatt kontakt med flere andre personer som kunne tenkes å ha informasjon om beslutningsprosessene. Statssekretæren pekte blant annet på tidligere Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og flere av statssekretærene som hadde vært med i Statssekretærutvalget for digitalisering som personer som kunne inneha nyttig informasjon. Jeg tok henholdsvis kontakt med Jan Tore Sanner og statssekretær Lars Jacob Hiim, men begge takket nei til intervjuforespørselen. Jeg tok også kontakt med Høyres stortingsgruppe for å forhøre meg om noen som var med på å komitebehandle

stortingsmeldingen Digital Agenda hadde mulighet til å delta på et intervju, men fra stortingsgruppen kom det ikke noe svar.

Yin sin beskrivelse av korte casestudieintervjuer (2018, s 119) er ganske likt måten intervjuene til denne studien ble gjennomført på. Intervjuguiden ble fulgt ganske tett i intervjuene, men ikke uten at det var rom for endringer i intervjustrukturen. Hvis

intervjuobjektet kom inn på temaer som egentlig var lengre ned i intervjuguiden, så valgte jeg å stokke om på spørsmålene i intervjuguiden for å ikke avbryte intervjuobjektet.

Intervjuguiden er bygget på en tematisk/kronologisk måte og derfor kom intervjuobjektene ofte inn på de ulike temaene i den rekkefølgen intervjuguiden var bygget opp. Alle

intervjuene ble gjennomført over videosamtaleplattformer som for eksempel Zoom og Teams.

Det aller beste hadde nok vært å gjennomføre slike intervjuer ansikt til ansikt, men grunnet koronapandemien har videosamtaler vært et godt alternativ. Intervjuobjektene har som regel enten vært på kontoret eller hjemmekontor, og jeg ser på det som en fordel at intervjuene har blitt gjennomført i en setting intervjuobjektene føler seg komfortabel. Når det gjelder

dataregistrering så ble det – med intervjuobjektenes samtykke – tatt lydopptak av alle intervjuene. Disse lydopptakene har siden blitt omgjort til skriftlig materiale slik at det er lettere håndterlig datamateriale (Grønmo, 2016, s 172).

Grønmo (2016, s 172 – 173) peker på tre typiske problemer ved semistrukturerte intervjuer – dårlig kommunikasjon mellom forsker og intervjuobjekt, forskeren kan påvirke svarene og intervjuobjektets eventuelle erindringsfeil eller selvpresentasjon kan påvirke svarene. Kommunikasjonen mellom forsker og intervjuobjekt i denne studien oppfatter jeg som god. Intervjuene gikk sømløst og jeg fikk gode svar på spørsmålene som ble stilt. Når det gjelder forskerens påvirkning på svarene er dette noe som jeg har vært bevisst på.

Spørsmålene som er blitt stilt har vært åpne og jeg har vært opptatt av å ikke gi informasjon som kan føre til at intervjuobjektene føler at de må gi bestemte svar. Det vil ikke være lett å

44

oppdage om intervjuobjektene har gitt feilaktige opplysninger i intervjuene, inntrykket mitt er at intervjuobjektene har gitt meg gode og riktige opplysninger. En utfordring kan være at intervjuobjektene kjenner hverandre og jobber sammen og dermed kan ha diskutert hvilke opplysninger de har ønsket å dele eller holde tilbake.