Svar på forskningsspørsmål

For å besvare dette forskningsspørsmålet har vi først undersøkt hvorvidt respondentene i undersøkelsen kjenner til den planlagte vegutbedringen i Bodø, og deretter hvor godt fornøyd de er med standarden på vegnettet i dag og om de mener det er nødvendig med en utbedring.

Til slutt har vi sett på hvilke faktorer de mener er de viktigste knyttet til transportsystemet.

Resultatene viser at 74 % av respondentene kjenner til den planlagte vegutbedringen i Bodø.

Andelen som kjenner til de planlagte vegutbedringene er høyest blant respondentene fra Tverlandet, noe som kan ha sammenheng med at arbeidet med Tverlandet bru allerede er igangsatt. Respondenter med en husstandsinntekt over 400 000 kroner i året har en høyere andel som kjenner til vegutbedringene enn respondentene med en lavere inntekt.

Når det gjelder standarden på vegnettet i Bodø oppgir 59 % av respondentene at de er misfornøyde med standarden på vegnettet i Bodø. Det kommer også klart frem at respondentene er enige i at det er nødvendig med en utbedring av vegnettet i kommunen, hele 84 % av respondentene oppgir at de er enige i denne påstanden. Til påstanden om at de er fornøyde med vegnettet slik det er i dag, skiller igjen respondentene fra Tverlandet seg ut med den høyeste andelen uenige, de er også den gruppen som har størst andel enige i påstanden om at en vegutbedring er nødvendig i Bodø. Videre skiller gruppen med flere biler seg ut med en større andel uenige i at de er fornøyde med vegnettet og enige i at en vegutbedring er nødvendig. Respondenter med over 400 000 kroner i årlig husstandsinntekt har den høyeste andelen av enige i at en vegutbedring er nødvendig.

Når respondentene blir bedt om å rangere hvilke faktorer som er viktigst for dem ved en vegutbedring, er fremkommelighet den faktoren som oftest blir rangert som nummer én.

Totalt har 75 % av respondentene rangert fremkommelighet som en av de tre viktigste.

Trafikksikkerhet er faktoren som oftest blir rangert som en av de tre viktigste med en andel på 83 % av respondentene. Gang- og sykkelveger blir rangert som en av de tre viktigste faktorene av 53 % av respondentene mens kollektivtiltak har en andel på 46 %. Faktoren som sjeldnest blir rangert som en av de tre viktigste er miljø, med bare 37 % av respondentene.

Kjenner befolkningen i Bodø kommune til, og oppleves det at det er et behov for, den planlagte vegutbedringen?

Side | 94

For å besvare dette forskningsspørsmålet har vi bedt respondentene oppgi hvorvidt de er positive eller negative til innføring av bomring i Bodø, samt årsakene til dette. Når det gjelder hva respondentene mener bompengeinntektene bør benyttes til har vi valgt å fokusere på i hvilken grad respondentene er enige eller uenige i at bompengeinntekter bør benyttes til delfinansiering av vegprosjekter, kollektivtiltak og utbedring av gang- og sykkelveger. Dette har vi valgt å se på i forhold til bompenger generelt og i Bodø spesielt.

Resultatene fra undersøkelsen vår viser at 32 % av respondentene er positive til innføring av bomring, mens 64 % av respondentene er negative. Andelen positive kan forventes å øke noe etter innføringen av bomringen, ettersom de positive ringvirkningene av Bypakke Bodø blir tydeligere for befolkningen. Det kan se ut som om det er en sammenheng mellom avstand til bomringen og holdning. Respondenter bosatt i sentrum har lavest andel negative med 58 %, mens Tverlandet har høyest andel negative, på 69 %. En årsak til den høye andelen negative respondenter på Tverlandet kan ha sin bakgrunn i at de får større bompengebelastning ettersom de må betale både på Tverlandet bru og i bomringen i sentrum. I tillegg finner vi paradoksalt nok, at respondenter uten sertifikat eller bil skiller seg ut som mer negative enn de øvrige gruppene. Vi fant også at respondentene over 50 år har en større andel positive enn de yngste aldersgruppene, noe som kan ha en sammenheng med økonomisk status og betalingsvillighet, en antakelse som underbygges av at respondenter med høy husstandsinntekt har en signifikant større andel positive enn respondenter med lav husstandsinntekt.

Årsakene som trekkes fram som de viktigste til at respondentene er positive til innføring av bomring i Bodø er mer penger til bygging av veger, bedre trafikkflyt og at det bidrar til et bedre kollektivtilbud. De som har oppgitt at de er negative trekker på sin side fram at de betaler nok skatt/avgifter fra før, det offentlige burde betale og at det er økonomisk urettferdig for bilistene, som de viktigste årsakene til at de er negative.

Når det gjelder hva respondentene mener bompenger bør benyttes til generelt, skiller delfinansiering av vegprosjekter seg ut som det flest respondenter vektlegger, med en andel på

Hva er holdningene til bompenger generelt, og hva mener Bodøs befolkning at bompengeinntektene burde benyttes til?

Side | 95 56 %. På andreplass kommer utbedring av gang- og sykkelveger med en andel på 41 %, mens 31 % er enige i at bompenger bør benyttes til kollektivtiltak.

Ser vi på Bodø spesielt, finner vi at 32 % er positive til å betale bompenger dersom vegnettet i Bodø utbedres. 44 % mener at bompenger bør benyttes til utbedring av gang- og sykkelvegnettet i Bodø, mens 35 % mener at bompengeinntektene bør benyttes til finansiering av kollektivtiltak.

Side | 96

For å se på hvordan bomringen vil påvirke reiseadferden til befolkningen i Bodø ba vi respondentene svare på om de kommer til å kjøre mer, mindre eller uendret etter innføringen av bomringen. Respondentene som svarte at de ville kjøre mindre ble deretter spurt om hva som var alternativene til å kjøre bil dersom de skulle redusere antall reiser gjennom bomringen. Til slutt ba vi respondentene om å oppgi hvor mange reiser de har over de planlagte bompunktene per uke i dag, og hvor mange reiser de forventer å ha etter bomringen er innført. Ut fra dette har vi sett på den prosentvise endringen i antall reiser og beregnet priselastisiteter.

Ingen av respondentene svarer at de kommer til å kjøre mer etter bomringen er innført, mens 64 % tror de kommer til å kjøre uendret og 37 % tror de vil kjøre mindre. Respondentene med en husstandsinntekt på over 600 000 kroner i året og de med ett eller flere barn, skiller seg ut som de respondentene med den høyeste andelen som vil kjøre uendret. Respondentene som oppgir at de vil kjøre mindre vil i hovedsak løse dette ved å foreta flere kombinasjonsreiser, sykle eller gå mer, eller benytte seg mer av kollektivtilbudet. Et fåtall nevner også at de kommer til å endre bosted eller jobb, eller redusere antall biler i husstanden.

Totalt oppgir respondentene 3924 reiser gjennom de planlagte bompunktene i løpet av en uke i dag, og 3574 reiser på en normal uke etter bomringen er innført, og vi får en forventet reduksjon i antall reiser på 9 %. Vi ser også at 20 % av respondentene som sier de ønsker å kjøre mindre oppgir et likt antall reiser både i dag og etter bomringen er innført, noe som flere begrunner med at det er vanskelig å redusere antall reiser på grunn av manglende alternativer.

Den totale priselastisiteten på kort sikt er i denne undersøkelsen beregnet til -0,34 noe som tilsier at trafikken vil reduseres med 0,34 % dersom den generaliserte reisekostnaden øker med 1 %. Fordelt på holdninger ser vi at respondentene som er negative til bomringen er mer prisfølsomme, med en priselasisitet på -0,44, enn de som er positive til bomringen som har en priselastisitet på -0,16. Vi får et noe uventet resultat når vi ser på priselastisiteten fordelt på husstandsinntekt. Her viser denne undersøkelsen at de med lavest husstandsinntekt er de minst prisfølsomme, med en priselastisitet på -0,20, og er et uventet resultat ettersom en økning i de generaliserte reisekostnadene relativt sett vil påvirke de med lavest inntekt mest.

Hvordan vil en eventuell bomring påvirke reiseadferden til befolkningen i Bodø?

Side | 97 Prisfølsomheten avhenger også av reiseavstand og Tverlandet er sonen med den laveste priselastisiteten på -0,08. Respondentene fra Hunstad/Mørkved ser ut til å være de mest prisfølsomme med en priselastisitet på -0,63, mens respondentene fra Alstad/Grønnåsen og Rønvik/Nordsia har en prisfølsomhet på henholdsvis -0,27 og -0,18.

Side | 98