Holdninger

En del av denne undersøkelsens formål er å undersøke hvilke holdninger befolkningen i Bodø kommune har til bompenger. Vi vil derfor i dette kapittelet se nærmere på teori rundt holdninger og hvordan disse påvirker reiseadferden. Først ser vi på holdninger i forhold til transportmiddelvalg, deretter ser vi på holdninger og reiseadferd og til slutt holdninger og verdier.

4.2.1 Bil vs. kollektivtransport

I rapporten ”Holdninger og transportmiddelvalg. En litteraturstudie.” av Berge og Amundsen (2001) vises det til undersøkelser i USA og Europa som viser at befolkningen er relativt enige i hva som er fordelene og ulempene ved å benytte bil i forhold til kollektiv transport. Bilen forbindes ofte med en frihetsfølelse og ansees som et fleksibelt transportmiddel, siden en kan reise når og hvor en vil. Undersøkelsene viser også at bilen i den moderne tid er blitt et ideal, og et symbol på individets fremgang, frihet, styrke og glede.

Ulemper som nevnes ofte når det kommer til bilbruk, er vanskeligheter med å finne parkering samt køkjøring.

Ulempene med bilkjøring er derfor ofte nevnt som fordeler med kollektive transportmidler.

Mange anser også kollektive transportmidler som et trygt og pålitelig transportalternativ, samtidig som det er miljøvennlig og de reisende kan slappe av på reisen. Ofte nevnte ulemper med kollektivtransport er at tilbudet er begrenset, standarden, reisetiden, kostnadene, skjult ventetid og så videre (ibid).

Berge og Amundsen (2001) hevder videre at reisebehovet og transportmiddelbruken påvirkes av hvem de reisende er, hvilke ressurser de har og hvordan den enkeltes tilgang til bil er.

Tendensen hevdes å være at de som har bil vil bruke denne uansett hvor og hva de skal. Dette viser at valg av transportmiddel ikke bare er et daglig valg, men et valg som påvirkes av langsiktige faktorer som bosted, kjøp av bil og så videre.

Hvorfor bilen ofte blir foretrukket kan studeres ved å se på ytre faktorer som påvirker reisevanene, eller man kan se på det fra et mer individorientert perspektiv.

4.2.2 Holdninger og reiseadferd

En studie av holdninger innebærer at forskeren må se på problemstillingen i et individorientert perspektiv. Det vil si at individets reiseadferd må forstås som et valg som er påvirket både av subjektive og objektive forhold. Den reisende bestemmer altså sin adferd basert på de fysiske

Side | 29 omgivelsene og sine personlige oppfatninger om disse. Denne sammenhengen illustreres i modellen under.

Figur 4.2 Faktorer som påvirker individuell reiseadferd.

(Berge og Amundsen, 2001:4)

Her ser vi at adferden påvirkes av de fysiske omgivelsene som er med å påvirke en persons reisemuligheter og reisemåte, eksempelvis gjennom lokalisering av aktiviteter, infrastruktur, veger og kollektivtransporttilbudet. De sosio-demografiske omgivelsene består av faktorer som lønn, antall barn, antall biler i husstanden, kjønn og alder. Disse faktorene påvirker alle den enkeltes forhold til forskjellige transportmidler, hvilke reiser som må gjøres og hvordan forskjellige reiseformål prioriteres i forhold til hverandre. Normative omgivelser beskrives som normer, verdier, tanker og forestillinger som er oppstått i samfunnet generelt som er med på å påvirke den reisendes adferd. Personlige omgivelser er basert på det enkelte individs personlige holdninger og preferanser. Disse er gjerne basert på de tre ovennevnte faktorene som samlet danner en situasjon som den reisende tar en beslutning på grunnlag av (Berge og Amundsen, 2001).

Litteraturen viser at de viktigste holdningsfaktorene knyttet til reiseadferd er reisetid, tilgjengelighet, pålitelighet, komfort, trygghet, pris og informasjon (ibid).

Side | 30 Reisetid

Reisetiden fra dør til dør er i følge Berge og Amundsen (2001) den faktoren som har mest å si for om befolkningen velger å reise med kollektive transportmidler eller bilen. Her har oppfatningen av reisetiden til de forskjellige transportmidlende en klar sammenheng med hvilket transportmiddel som faktisk brukes. De som vanligvis benytter bil har en oppfatning av at bilbruk er tidsbesparende i forhold til kollektivtransport (Hjorthol, 1998). Når det er snakk om tid er det viktig å være klar over at det ofte er snakk om den opplevde reisetiden, altså summen av tiden den reisende bruker med å komme seg til en holdeplass, ventetid, forsinkelser og den skjulte ventetiden. Det viser seg at tiden som går til forsinkelser, bytter og lignende ofte overvurderes av de reisende (Berge og Amundsen, 2001).

Tilgjengelighet

Når en person går, sykler eller kjører bil kan han eller hun starte reisen umiddelbart, en faktor som er viktig når det kommer til tilgjengelighet. Avgangshyppigheten på de kollektive transportmidlene er sjeldnere og de reisende er avhengige av å vente på neste avgang. Dette vil med en lav frekvens på transportmiddelet kunne føre til en betydelig skjult ventetid for de reisende (ibid).

Pålitelighet

Undersøkelser viser at en økning i reisetiden som følge av forsinkelser oppleves verre og mer stressende enn lang reisetid. Dette gjør at transportmidlenes punktlighet er svært viktig for de reisendes holdninger til forskjellige transportmåter. Dette gjelder spesielt for reisende som på grunn av barn og arbeid har lite fleksibilitet i hverdagen (ibid).

Komfort

Komfort blir fremhevet som en viktig årsak til at personer velger bil fremfor kollektive transportmidler. Den opplevde reisetiden avhenger også i stor grad av komforten. God komfort gjør at reisetiden føles kortere enn om komforten er dårlig. Det finnes mange forhold som påvirker hvordan komforten i transportmiddelet blir oppfattet. Sittemuligheter, plass, støy, renhold og av-og påstigning er eksempler på viktige forhold (ibid).

Side | 31 Trygghet

Holdningene til de reisende avhenger også av i hvilken grad de føler seg trygge. Her varierer resultatene veldig, men undersøkelser viser at bilister oppfatter kollektivtransport som mer utrygt enn kollektivbrukerne. Når det gjelder forskjellene på trafikksikkerheten mellom bil og kollektivtransport er forskjellene mer uklare, men det hevdes at kollektive transportmidler anses som noe tryggere (ibid).

Pris

Prisen er også en viktig faktor for de reisendes holdninger. Her er det mange faktorer som påvirker, men Berge og Amundsen (2001:28) forklarer det i korthet som at ”trafikanter med tilgang til bil eller mulighet til å endre reisemål har høyere prisfølsomhet enn trafikanter som ikke har alternativer.” Noen undersøkelser om pris har vist at prisreduksjoner på nesten 30 % må til for at bilister skal reise mer kollektivt, mens andre undersøkelser viser at prisen er mindre viktig dersom kollektivtilbudet tilpasses på andre måter (ibid). Pris og priselastisitet blir nærmere forklart i kapittel 4.7.

Informasjon og service

Undersøkelser viser at informasjon om forskjellige tilbud, og informasjon om kollektivtilbudet, ikke er kjent blant store deler av bilistene. Dette kan i mange tilfeller skyldes at bilistene allerede har tatt en beslutning om transportmiddel og derfor ikke er interessert i denne informasjonen, og er derfor en vanskelig målgruppe å informere (ibid).

4.2.3 Holdninger, verdier og handlinger

Begrepene verdier og holdninger brukes ofte om hverandre når det er snakk om holdninger og trafikkadferd på individnivå. Men her er det viktig å være klar over at disse begrepene både i sosialpsykologien og sosiologien blir sett på som to ulike begreper. Verdier blir sett på som et relativt stabilt sett av oppfatninger om at enkelte måter å handle på er bedre enn andre.

Verdiene er ofte grunnleggende og få, mens holdningene ofte er mange. Holdningene er også mer konkrete enn verdiene og vil kunne endres raskere enn verdiene.

Teorien om kognitiv dissonans omhandler situasjoner hvor det oppstår uoverensstemmelse mellom holdning og handling. I slike situasjoner vil enten holdningen eller handlingen endres slik at de kommer i overensstemmelse, siden det i lengden er uholdbart for en enkeltperson å handle på tvers av sine holdninger. Her kan enten handling lede til holdning, eller holdning kan lede til handling (Berge og Amundsen, 2001).

Side | 32