Stavanger Aftenblads bilde av industrien på Jæren

I denne delen vil noen av artiklene fra Stavanger Aftenblad som kan knyttes til jærsk industri bli drøftet. Disse artiklene er riktignok ikke mange i antall, men kan likevel være med på å gi større innsikt i oppgavens problemstilling. I tillegg er det et utgangspunkt for å sammenligne fremstillingen av jærsk industri over tid.

Den 2. juli var et av hovedoppslagene på førstesiden i Stavanger Aftenblad at Jærens Andelsselskap hadde avgjort å starte med produksjon av dekstrin på Klepp. Dekstrin er, i følge Aftenbladets artikkel, et limstoff som blant annet blir brukt i produksjon av papir, tapeter og som

141 SA 1920.10.30 s. 6

142 Stugu 2008, s. 7

143 Bergh 1983, s. 18-20

fortykningsmiddel i ulike farger.¹⁴⁴ Den totale investeringskostnaden regnet en med skulle komme opp i mot 70.000 kroner i datidens kroneverdi, noe som må kunne betegnes som en betydelig investering. Planen med investeringen var å drive det som en bi-næring ved siden av den ordinære produksjonen av potetmel.

Hovedsaklig formidles det et bilde av det moderne Jæren som foregangområdet for utvikling og nytenking. Det første eksempelet på dette finner en allerede i overskriften: «Landets første dekstrinfabrik oprettes paa Klepp.»¹⁴⁵ I den andre setningen sies dette igjen med omtrent samme ordlyd: «Det blir den første fabrik av denne slags i vort land.»¹⁴⁶ Det er ikke alltid det trenger være positivt ladet å være først ute med nye metoder og satsinger. Balansegangen mellom suksess og fiasko kan være hårfin, og en kan risikere å bli prøvekaniner for andre. Når en leser hele artikkelen i Aftenbladet, må en likevel kunne si at det er en positiv holdning til den nye fabrikken og den nye satsingen. Det er vanskelig å spore noen betenkeligheter eller kritiske spørsmål om nysatsingen fra Aftenbladets side. Ser en artikkelen i lys av andre artikler fra Jæren i 1920 er det ikke første gang en rangerer områder på Jæren som ''først'' eller ''best''. Det samme så en for eksempel i artikkelen om nydyrkingen i Klepp. Dersom en ser på saken ut i fra et historiebruk-perspektiv kan funksjonen til denne omtalen være med på å vise at det er mulig å satse på fremtiden, på tross av de mørke tidene som omringet industrien. Sett i sammenheng med hvordan tiden var, kan en tolke artikkelen som et eksempel på Aftenbladets ønske om å støtte opp under byggende krefter i samfunnet og å gi fremtidsrettet industri legitimitet.

Det andre eksempelet finner en når det formidles hvor maskinene er kjøpt fra: «Maskinerne er indkjøpt i Wien og skal være av den allermest moderne art.»¹⁴⁷ Dette underbygger påstanden om at artikkelen skaper et bilde av Jæren som moderne. Hver for seg er ikke de to eksemplene så sterke, men stiller en dem sammen, kan det skape et sterkt signal til leseren. Da kan en forstå artikkelen slik: «Jæren er det første området i landet hvor en har en slik fabrikk, hvor en i tillegg har topp moderne utstyr.» Det er ingen tvil om at denne fremstillingen er positiv for produktet ''Jæren'' blant utenforstående, og at det er med på å bygge en positiv selvfølelse blant jærbuene. En kan si at den aktuelle artikkelen er med på å skape og oppretteholde en mesterfortelling om Jæren som handler om innovasjon, modernitet, nytenking og gjennomføringevne.

144 SA 1920.07.02 s. 1

145 SA 1920.07.02 s. 1

146 SA 1920.07.02 s. 1

147 SA 1920.07.02 s. 1

I slutten av artikkelen kommer redaktøren med Aftenbladets egen hilsen til prosjektet: «Der er al grund til at lykønske Andelsselskapet med dette nye tiltak, som forhaabentlig vil betegne en ikke ubetydelig indsats i vor hjemlige industri.»¹⁴⁸ Det er ingen tvil om at Aftenbladet ser positivt på prosjektet, det er tydelig gjennom de tre eksemplene som har blitt undersøkt. At Aftenbladet slik sett, bevisst eller ubevisst, er en del av et nasjonalt prosjekt om å bygge landet, synes å være tydelig.

Den 11. juni stod en artikkel i Stavanger Aftenblad om Opstad tvangsarbeiderhus.¹⁴⁹ Den er særlig interessant i forhold til å undersøke Aftenbladets rolle i formidlingen av Jæren.¹⁵⁰ Artikkelen er basert på et foredrag av direktør ved Svartsjö tvangsarbeiderhus i Sverige, Carl Gerhard Reutercrona. Foredraget ble, i følge Aftenbladet, holdt ved årsmøtet til Svensk fangvårdsselskap i 1919. Stavanger Aftenblad klipte ut deler av foredraget til Reutercrona, og det som ble presentert var av særdeles positiv karakter. Siden Aftenbladet hadde en så ensidig presentasjon av foredraget, må en stille seg spørsmålet om hva som var avisens hensikt og formål med omtalen. Hva Aftenbladet velger å publisere sier også noe om hvilke holdninger en hadde til Jæren.

Det er altså et svært så positivt bilde som blir tegnet av Opstad tvangsarbeiderhus. Denne anstalten ble startet opp i 1915. Det første en leser av den svenske direktørens omtale om Opstad, er: «Opstad tvangsarbeidshus är säkerligen Europas tidsenligaste og bästa tvangsarbetsanstalt.»¹⁵¹ Videre utdyper han dette ved å trekke frem følgende argument: Det ene var de materielle forholdene, hvor en hadde topp fasiliteter, «en mønsteranstalt i verkligen mening»¹⁵², for å bruke Reutercronas egne ord. Imidlertid var det ikke dette som var det beste med Opstad. I følge direktøren, var den ånd, eller mentalitet som rådet på arbeidshuset, det som var det mest spesielle ved Opstad. Reutercrona trakk her frem verdier som arbeidsglede og engasjementet for arbeidsoppgavene som en var satt til.

Det ble også vektlagt at tvangsarbeiderhuset hadde topp moderne maskiner og metoder for arbeidet.

Reutercronas hyllest til Opstad tvangsarbeiderhus var en hyllest til Jæren fordi det var de jærske verdiene som ble hyllet. Disse verdiene kommer på en direkte måte til uttrykk i denne artikkelen.

Aftenbladet konstruerer en artikkel som er så fullspekket med positive karakteristikker som det er mulig. Når en svensk direktør for en tilsvarende institusjon sier det, gir det ekstra tyngde.

148 SA 1920.07.02 s. 1

149 I avisartikkelen fra 1920 ble betegnelsen tvangsarbeider-anstalt brukt. I denne oppgaven brukes samme betegnelse som Ståle Olsen (2010) gjør om samme sak: tvangsarbeiderhus.

150 SA 1920.06.11 s. 4

151 SA 1920.06.11 s. 4

152 SA 1920.06.11 s. 4

Aftenbladets redaksjonelle påvirkning i nyhetsformidlingen kommer tydelig frem i artikkelen. Det har allerede vært nevnt måten foredraget ble redigert på, hvor kun fordelaktige sider ble gjengitt.

Aftenbladet hadde en egen innledning og avslutning på artikkelen. I innledningen står det om direktør Reutercrona at han var: «...Nordens største autoritet paa omraadet».¹⁵³ Med dette kommuniserer Aftenbladet at hva enn direktøren i det følgende uttaler, så har han mer kunnskap om saken enn noen annen i Norden. Derfor bør en høre på, og ta til seg, det som vedkommende vil si.

En legitimerer og autoriserer kilden, som egentlig formidler akkurat det som Aftenbladet vil skal formidles. Etter innledningen, hvor Aftenbladet gir Reutercrona faglig autoritet, og hoveddelen, hvor Reutercrona lovpriser alt som har med Opstad tvangsarbeiderhus å gjøre, så kommer en avsluttende kommentar fra Aftenbladet. I denne sies det at direktøren, som var på Opstad i tre dager i 1918, ble så oppglødet og motivert av besøket at han totalt reformerte Svartsjö i moderne retning.

I følge hjemmesiden til dagens drift av fengselet på Svartsjö, stemmer det at det på 1920-tallet ble gjort endringer i driften til en mer åpen anstalt.¹⁵⁴ Det ble også innført jordbruksarbeid som en del av behandlingen av fangene. Dette tyder på at Reutercrona ble påvirket av besøket på Opstad og at reformen som fulgte på Svartsjö innrettet seg etter samme tanker og metoder som ble brukt på Opstad.

Bildet av industrien på Jæren i 1920 er relativt magert kvantitativt sett, med to artikler i løpet av hele årgangen. Likevel inneholder de to artiklene såpass mye substans at de kan brukes som grunnlag for å i alle fall si noe om hvordan Aftenbladet formidlet industrien på Jæren. Artiklene er i høyeste grad positive i omtalene om den jærske industrien, særlig gjelder det artikkelen om Opstad tvangsarbeiderhus. Begge artiklene tegner et bilde av Opstad og dekstrinfabrikken på Klepp som moderne og innovative. Slik sett blir disse to foretakene omtalt på en måte som skaper optimisme vedrørende fremtiden for jærsk industri.

At jærsk industri i 1920 er representert med bare to bedrifter gjør at en ikke kan dra noen bastante slutninger om bildet av den jærske industrien. Til det er for store mangler i omfanget av artikler om emnet. Liten omtale er likevel en del av bilde av jærsk industri i 1920. Sammenlignet med størrelsen på industrien på den tiden, gir det trolig et realistisk bilde. Mange av de store jærske industribedriftene hadde imidlertid vært i drift flere år i 1920, men nevnes ikke i Aftenbladet. Igjen må en se på tiden som en levde under. Det var en vanskelig tid for hele industrien, og det var såvidt en klarte å holde det gående. Den vanskelige situasjonen til de lokale bedriftene kan det se ut for at

153 SA 1920.06.11 s. 4

154 Forsgren 2013

Aftenbladets redaksjon med vilje har styrt unna. Sett i sammenheng med det som forøvrig ble skrevet om Jæren, er ikke dette overraskende. Aftenbladet formidlet de positive nyhetene fra Jæren, fortellingen om Jæren som fremtidens håp. I den fortellingen var det ikke alt som passet inn.