Endringene i registrert utdanning innenfor det statlige tariffområdet har i løpet av de siste 20 årene vært betydelig. Dette skyldes flere årsaker. For det første er ikke tariffom-rådet statistisk. Store statsetater som NSB, Posten, Televerket (Telenor) gikk på nittital-let ut av tariffområdet – mens de statlige sykehusene ble overført til Spekter (Navo) fra og med 2002. Hva som før har utgjort – og hva som i dag utgjør – tariffområdet, har altså endret seg.
For det andre vil det over en tyveårsperiode være forandringer i arbeidsstokkens sam-mensetning. Statstilsatte som var født i 1945 eller tidligere, var alderspensjonister i 2012.
Noen forlater sin statlige jobb eller de når pensjonsalder, mens andre igjen tilsettes. Vi-dere vil det være endringer i arbeidsoppgavene som politisk ledelse tillegger statens virk-somheter – og kanskje behov for ny eller annerledes kompetanse. Figur 2.1 viser de statstilsattes registrerte utdanning i 1997 og i 2012.
Figur 2.1 Statstilsatte etter registrert utdanning. Andel. Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) 1997 og 2012.
Fordelt etter utdanningsnivå var det 15 prosent som hadde grunnskole som høyeste registrerte utdanning i 1997, mot fem prosent av de statstilsatte i 2012. De med videre-gående utdanning (Viderevidere-gående grunnutdanning og avsluttende viderevidere-gående utdan-ning) utgjorde 41 prosent av arbeidstokken i 1997 – mot 22 prosent i 2012. Derimot er det en langt mer stabil andel som har påbygning til videregående opplæring. Fire prosent hadde det i 1997 mot snaue fem prosent i 2012. Ser man grunnskole og videregående opplæring samlet, reduseres andelen fra 60 til 32 prosent i løpet av perioden. Når de med registrert utdanning opp til videregående/påbygning til videregående blir færre, betyr det også at de med registrert høyere utdanning blir flere. Kort høyere utdanning går fra 21 prosent i 1997 til 32 prosent i 2012. Tilsvarende øker de med lang høyere ut-danning fra 15 til 26 prosent i 2012.
For de med aller lengst utdanning, forskerutdanning, tredobles antallet i løpet av perio-den. I 2012 utgjorde disse syv prosent av de statstilsatte. En annen gruppe som også øker i omfang, er de som er ikke er registrert med noen utdanning i det hele tatt.
Antal-0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % 55 % 60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 % 90 % 95 % 100 %
1997 2012
Ungdomsskole VG, grunnutdanning VG, avsluttende utdanning Påbygging til VGU Høyere utdanning, kort Høyere utdanning , lang Forskerutdanning Uoppgitt/mangler
let dobles fra 1997 fram til 2012, da de utgjorde to prosent av de tilsatte. I kapittel 4.1 vil denne gruppa bli nærmere analysert.
Figur 2.2 Statstilsatte etter utdanningsbakgrunn3. Statens sentrale tjenestemannsregister. (1997-2012).
Figur 2.2 viser de årlige endringene etter registrert utdanningsbakgrunn for de statstilsat-te, fra 1997 til 2012. I hovedtrekk kan følgende sies:
• Ungdomsskoleutdanning. Kraftig nedgang fra 26 000 i 1997 til 11 000 i 2001, som også er perioden hvor post og NSB skilles ut. Fra og med 2004 ligger antal-let stabilt rundt 8500 statstilsatte. Medianalder for gruppa, dvs. den som står midt i fordelingen etter at man har sortert etter alder, går fra 47 år i 2008 til 49 år i 2012. I 2012 var medianalderen for menn 45 år, mot 51 år for kvinner. Drøye 4000 av de i alt 8500 var 50 år eller eldre i 2012.
• Videregående, grunnutdanning. Samme utvikling som for dem med registrert ungdomsskole. Fra 36 500 statstilsatte i 1997 til 17 500 i 2002. I motsetning til dem med ungdomsskoleutdanning, fortsetter nedgangen utover hele 2000-tallet.
For denne gruppa går medianalder, eller den i midten, fra 56 år i 2008 til 58 år i 2012. Dette er den eldste aldersgruppa etter utdanningsnivå, hvor 7700 av de 9000 statstilsatte var over 50 år i 2012. 3800 av de 7700 var over 60 år i 2012 – noe som skulle tilsi at mange har blitt alderspensjonister eller AFP-pensjonister når dette skrives høsten 2016.
3 Barneskoleutdanning er tatt ut av framstillingen. Statstilsatte med dette som høyeste registrerte utdan-ning har variert fra 30–60 personer. I 2012 var det 54 tilsatte registrert med dette som høyeste utdanutdan-ning, og av disse var 40 renholdere. I dag får alle som fullfører en grunnskoleutdanning bestått uansett resul-tat. Fram til slutten av 1980- tallet fikk ikke alle bestått grunnskoleutdanning. De som ikke fikk bestått, og som seinere ikke er blitt registrert med noen fullført grunnskoleutdanning, er klassifisert med «ingen utdanning eller førskoleutdanning». (Jørgensen 2006)
0
utdanning Påbygging til VGU Høyere utdanning,
kort Høyere utdanning ,
• Videregående, avsluttende utdanning. Kraftig nedgang i perioden fram til 2003, og vekst fra 2009 og ut perioden. Medianalder går fra 43 år i 2008 til 45 år i 2012. I 2012 var 42 prosent kvinner, som også hadde en medianalder på 46 år – mot 42 år for menn. I 2012 var en tredjedel av gruppa over 50 år.
• Påbygging til videregående utdanning. En mellomkategori mellom videregå-ende og høyere utdanning, som blant annet omfatter etatsutdanninger, militære fag, politifag og tekniske fagskoler. Stabilt rundt 7000 personer gjennom perio-den. Medianalder går ned fra 49 år i 2008 til 48 år i 2012. Kvinnene som utgjorde 34 prosent, hadde en medianalder på 50 år – mot 46 år for menn. 46 prosent var over 50 år i 2012.
• Kort høyere utdanning. Høyere utdanning opp til 4 års varighet – bachelorgra-der m.m. Sterk økning i hele perioden, men betydelig nedgang fra 2000 til 2001, da de statlige sykehusene (og sykepleierne der) ble skilt ut. Siden den gangen sterk vekst og i slutten av perioden er dette den største utdanningskategorien, med nesten 50 000 tilsatte. Medianalder går fra 41 år i 2008 til 43 år i 2012. Det er ingen forskjeller i medianalder etter kjønn, og kvinneandelen er på 50 prosent.
Tre av ti var over 50 år i 2012.
• Lang høyere utdanning. Høyere utdanning over 4 års varighet – mastergrader m.m. Betydelig vekst gjennom hele perioden, og det var 41 200 som var regi-strert med dette utdanningsnivået i 2012. Medianalder går fra 43 år i 2008 til 44 år i 2012, og det er like mange menn som kvinner også her. Derimot var menne-ne noe eldre, med en medianalder på 47 år, mot 41 år for kvinmenne-nemenne-ne. En av tre var over 50 år i 2012.
• Forskerutdanning. Utdanning på doktorgradsnivå. Tredobles i perioden, opp til 11 100 i 2012. Medianalderen går ned fra 50 år i 2008 til 49 år i 2012. 63 prosent av gruppa er menn, og i 2012 var deres medianalder 51 år, mot kvinnenes 47 år.
Halvparten av gruppa var 50 år eller mer i 2012.
• Uoppgitt eller mangler registrert utdanning. Øker fra 1700 i 1997 til 5400 i 2011, for deretter å reduseres ned til 3300 i 2012. Medianalderen går fra 36 år i 2008 til 35 år i 2012. I 2012 besto gruppa av 59 prosent menn med en medianal-der på 36 år, mot 34 år for kvinner. Dette er da også den yngste almedianal-dersgruppa, hvor kun 22 prosent var 50 år eller eldre i 2012.
Figur 2.3 statstilsatte etter registrert utdanning og alder. Statens sentrale tjenestemannsregister.2012.
Det generelle bildet fra 1997 fram til 2012 er i staten som i arbeidslivet for øvrig, yngre arbeidskraft med mer formalkompetanse erstatter eldre arbeidskraft med realkompetan-se, etter hvert som de går ut av arbeidslivet. Mens fire av ti statstilsatte med høyere ut-danning opp til mastergradsnivå var under 40 år i 2012, var fire av ti med videregående grunnutdanning over 60 år.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Ungdomsskoleutdanning Videregående, grunnutdanning Videregående, avsluttende utdanning Påbygging til videregående utdanning Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå Forskerutdanning Uoppgitt/mangler registering
18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-70 år