4:1:1 Malaysia- et pluralistisk samfunn
J. S. Furnivall (nederlandsk økonom og politisk skribent) skrev på 1940-tallet en analyse av det malaysiske samfunnet der han introduserte begrepet ‖pluralistisk samfunn‖. Områdene som da var under britisk kolonistyre, men som i dag utgjør Malaysia, Singapore og Indonesia, mente han var noen av de tydeligste eksemplene på pluralistiske samfunn, og han forklarte det slik (Hefner: 2001: 4):
Det första som slår besökaren (…) är det myller av folkslag – europèer, kineser, indier och infödda. Det är verkligen fråga om ett myller, ty de blandas men kombineras inte. Varje grupp håller fast vid sin egen religion, sin egen kultur och sitt eget språk, sina egna idèer och seder.
Som individer möts de, men bara på marknaden som köpare och säljare. Det är et pluralt samhälle, där olika delar av samhället lever sida vid sida, men åtskilda, inom samma politiska enhet»14
Slik Furnivall ser det, er et pluralistisk samfunn sammensatt av ‖ two or more elements or social orders which live side by side, yet without mingling, in one political unit‖ (Hefner: 4:
2001). Furnivall karakteriserte det som kastelignende samfunn der de ulike etnisk religiøse gruppene spilte ulike økonomiske roller (Hefner: 2001: 4). Han hevdet at den største svakheten ved slike samfunn var at de ulike gruppene ikke delte noen felles sosial vilje (a common social will) (Henfer: 2001: 4). De hadde ingen følelse av å være ett folk eller èn kultur i motsetning til for eksempel det engelske samfunnet som heller ikke var homogent men som ble holdt sammen av konservative tradisjoner og stabile institusjoner. I pluralistiske samfunn blir konkurransen på det økonomiske markedet tydeligere fordi samfunnet er
14 Ref. etter Kunnskapsdepartementets dokument: Opplæring i et flerkulturelt Norge som igjen ref. til Barth i Schwarz 1971.
40
organisert rundt produksjon i stedet for sosialt liv. Furnivall trodde en slik tilstand ville føre til at de ulike etnisk religiøse gruppene ble satt opp mot hverandre, gjøre samfunnet mer ustabilt og føre til nasjonalisme innenfor de ulike gruppene. Av den grunn burde samfunnet holdes sammen av en ekstern makt for å unngå anarki (Hefner: 5: 2001). Det er ingen tvil om at Furnivalls teorier var påvirket av europeisk kolonialisme, og var med på å legitimere denne.
Men hans beskrivelse av det pluralistiske samfunn holder allikevel stand (Hefner: 6: 2001).
4:1:2 Religion og identitet
Etniske og religiøse forskjeller utgjør viktige dimensjoner i det malaysiske samfunnet. Hele befolkningen i Malaysia er malaysiere15 men ikke alle er malayer. Det største skillet i den malaysiske befolkningen går mellom malayer og ikke-malayer. Den malayiske identitet er basert på tre pilarer: den muslimske religion, språk (bahasa malay) og malayisk sedvane (malay adat) og tradisjon (Hefner, Horvatich: 1997: 208). I konstitusjonen defineres benevnelsen ‖malay‖ på denne måten:
Artikkel 160:
"Malay" means a person who professes the religion of Islam, habitually speaks the Malay language, conforms to Malay custom and -
(a) was before Merdeka Day16 born in the Federation or in Singapore or born of parents one of whom was born in the Federation or in Singapore, or is on that day domiciled in the Federation or in Singapore; or
(b) is the issue of such a person; (internettkilde 2).
I den malaysiske konstitusjonen definerer det å være malay, også at man er muslim. Dette er også stadfestet i id-kortet som er obligatorisk for alle malaysiere å registreres med (Hefner,
15 Malaysias befolkning, som utgjør nærmere 26 millioner innbyggere fordeler seg slik: malayer 50,4%, kinesere 23,7%, innfødte 11%, indere 7,1% og andre 7,8%.. Den religiøs tilhørigheten i befolkningen fordeler det seg slik: muslimer 60,4%, buddhister 19,2%, kristne 9,1&, hinduister 6,3%, konfusianisme, taoisme og andre tradisjonelle kinesiske religioner 2,6%, andre eller ukjent 1,5% og ingen 0,8% hentet fra CIA The Word Fact book på internett 16.04.2009: https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/my.html
16 Malaysias frigjøringsdag 31. August 1957.
41
Horvatich: 1997: 208). Den konstitusjonelle malaydefinisjonen gjør at malayer er de eneste malaysiere som ikke har religionsfrihet17. Det er prisen de må betale for etnisk beskyttelse og politiske privilegier som det vil bli gjort rede for noe senere (Nagata: 1994: 69).
I den føderale konstitusjonen fra 1957 i artikkel 3 står det at føderasjonen er islamsk og at islam skal ha en særegen posisjon fremfor andre religioner: ‖ islam shall be the religion of the Federation, but other religions may be practiced in peace and harmony in any part of the Federation‖ (Kamali: 2000: 28). Religionsfrihet er lovfestet, men innebærer visse begrensninger. Staten gir religionsfrihet og frihet til å misjonere sin religion, men det er også lovfestet at staten kan gå inn og kontrollere dette:
‖ Article (11) provides that every person has the right to profess and practice his religion and, subject to clause (4), to propagate it. Clause (4) draws a distinction between state law and federal law and then provides that state law (and in respect of Federal Territory and labuan, Federal law) may control or restrict the propagation of any religious doctrine or belief among persons professing the religion of Islam.‖ (Kamali: 2000: 28).
Begrensninger på religionsfriheten innebærer blant annet at hvis en ikke-muslimsk mann ønsker å gifte seg med en muslimsk kvinne må han konvertere til islam. Deres felles barn vil i følge konstitusjonen kategoriseres som malay og muslim. Religionsfriheten virker også mer indirekte inn på andre områder: en kvinne som har konvertert til islam og som deretter blir skilt fra mannen sin har mindre sjanse for å få foreldreretten til barna enn en opprinnelig muslimsk kvinne fordi hun ikke vil kunne gi barna en islamsk oppdragelse.
Ozay Mehmet (professor emeritus og spesialist i internasjonal historie ved Uttawa University, USA) er kritisk til den konstitusjonelle definisjonen av malayidentitet.
Han hevder den malayiske befolkningen er mer heterogen enn definisjonen gir inntrykk av. I følge Mehmet er betegnelsen en historisk konstruksjon som ikke fører til annet enn å skape forskjeller mellom malayer og ikke-malayer. Dessuten legitimerer den også malayenes krav på visse fordeler og privilegier i samfunnet. Privilegiene må samtidig sees i sammenheng med at malayene sakket akterut sammenlignet med kinesere og indere under britisk kolonistyre.
17 Lina Joy som i dag er 43 år, konverterte fra islam til kristendommen da hun var 26 år gammel. I 2007 tapte hun en seksårig kamp i den sivile domstolen om å få konverteringen fra islam godkjent. Det ble derimot bestemt at en slik avgjørelse måtte tas av en syariahdomstol. Så lenge det står i Lina Joys id-kort at hun er muslim, kan hun ikke gifte seg med sin kjæreste som er kristen. Syariahdomstolene i Malaysia tillater i praksis ikke at muslimer konverterer. De som ønsker å konvertere sendes til rådgivning, og om de ikke forandrer mening i løpet av denne tiden, bøtelegges de (NTB.30.05.2007).