Språkvansker innebærer, som ligger i ordet – å ha vansker med språk. Det handler altså om vansker innenfor et eller flere av språkets komponenter. ASHA definerer språkvansker som en vanske med det muntlige språket, og som innebærer en betydelig vanske med
språktilegnelsen, samt vansker med å bruke språket. Vanskene kan oppstå innenfor et eller flere av språkets modaliteter, og det kan dreie seg om vansker med språkforståelsen og/eller språkproduksjonen. Videre sier de at problemene med språk kan vedvare, og symptomene kan forandre seg over tid (ASHA, 2021).
Språkferdigheter knyttet til vokabular, grammatikk og språkforståelse følger en
normalfordeling. Det innebærer at de barna som ligger i nedre del av normalfordelingen gjør det dårligere og dermed kan ligge etter i utvikling sammenliknet med de som ligger på midten og i øvre del av kurven. Et viktig moment i forhold til språkvansker handler om hvor man setter skillet mellom en vanske og ikke vanske. Det finnes ikke et klart kuttpunkt mellom vanske/diagnose og nedre del av normalfordelingen, og det medfører at skillet i noen tilfeller kan være vilkårlig (Bishop et al., 2016). Prevalensen av språkvansker kommer an på hvor skillet mellom vanske og ikke vanske settes. Her viser forskningen store variasjoner i prevalens, noen har funnet så store variasjoner som fra 2,3 % og opp til 19 % (Nelson et al., 2006). Enkelte har funnet at det er fra ca. 5 % til 7 % i populasjonen som har
utviklingsmessige språkvansker (Leonard, 2014).
I dette masterprosjektet er de 30 % svakeste ved 4 år valgt til å være i vanskegruppen, mens de resterende er i kontrollgruppen. Det vil si at de som skårer kun 1 % bedre enn de sterkeste i vanskegruppen er kategorisert til å være et typisk barn, mens det egentlig bare skiller noen få poeng på språktestene mellom dem, og at det i praksis kan bety at de ligger omtrent likt i
språkutviklingen. I dette prosjektet er det et ønske om å se på de som ligger i nedre del av normalfordelingen, og hvordan gjør de det senere sammenliknet med de som ligger på midten og i øvre del. Derfor er skillet satt ved 30 %, selv om det mest sannsynlig er noen i denne gruppa som ikke vil få vedvarende vansker.
På grunn av at problematikken rundt kuttpunktet mellom vanske og ikke vanske har begrepet språkvansker vært gjenstand for mye diskusjon blant fagfolk. Det har versert ulike forståelser av hva som ligger i begrepet. Mangelen på denne begrepsavklaringen har vært problematisk både for praksisfeltet og i forskningssammenheng (Bishop et al., 2016; Ebbels, 2014). Siden språkvansker har blitt oppfattet forskjellig, har det også ført til at oppfølgingen av personer med språkvansker har vært ulik. Som en følge av en manglende fellesforståelse knyttet til barns språkvansker ble prosjektet «Catalise» startet opp av en gruppe anerkjente
språkforskere (Bishop et al., 2017). Prosjektet som var en Delphi-undersøkelse, gikk ut på at i underkant av 60 fagpersoner fra forskjellige profesjoner og nasjonaliteter skulle ta stilling til om de var enig eller uenig i ulike påstander (Bishop, 2017). Dette foregikk i flere runder, og til slutt ble det konkludert etter hvor stor enighet det var i forhold til de enkelte påstandene.
Formålet med studien var å komme frem til en felles forståelse for begrepet språkforstyrrelser.
I første fase av prosjektet var fokuset på kriteriene for språkforstyrrelser, og i prosjektets andre fase var det fokus på terminologien (Bishop et al., 2017).
Som en følge av Catalise-studien ble det enighet om en felles forståelse og terminologi av språkforstyrrelser. Dette ble presentert ved hjelp av en modell, som kalles et Venn-diagram.
Modellen som er vist i figur 3, inneholder det som kan være vanskene i tale, språk og kommunikasjon, og som omtales som behovene i tale, språk og kommunikasjon. Som modellen viser kan det oppstå det som kalles utviklingsmessige språkforstyrrelser, språklydsvansker, språkvansker og i tillegg kan vansker oppstå på grunn av taleflyt, manglende erfaring med språk og stemmevansker som ligger ytterst i sirkelen. Begrepet utviklingsmessige språkforstyrrelser ble innført som en følge av denne studien, og handler om vansker som ikke kan forklares med andre underliggende vansker (Bishop et al., 2017).
Tidligere handlet dette om spesifikke språkvansker. Siden studien har funnet at mange med slike språkforstyrrelser også har andre vansker i tillegg, er ikke denne typen språkforstyrrelser så spesifikke som en trodde tidligere. Disse eksklusjonskriteriene som tidligere ble brukt kan ha ført til at en del barn ikke har fått den hjelpen de trengte (Ebbels, 2014). Derfor kan begrepet spesifikke språkvansker være misvisende, og som en følge av studien ble begrepet utviklingsmessige språkforstyrrelser innført (Bishop et al., 2017).
Figur 2. Illustrasjon av Venn-diagram (Bishop et al., 2017).
De engelske begrepene kan imidlertid ikke uten videre oversettes til Norsk. Det ble derfor startet et liknende prosjekt i Norge i 2019 (Rygvold et al., 2019). Studien bygger på den engelskspråklige versjonen og kalles Catalise Norge, og skal avsluttes i 2021. Den har samme formål som det internasjonale prosjektet, nemlig å få på plass en felles terminologi og
forståelse av språkvansker med norske begreper. Så langt ser det ut til at den norske
undersøkelsen kommer frem til mye av det samme som den engelske, og at en norsk versjon av Venn-diagrammet, vist i figur 4, vil bli tatt i bruk.
Figur 3. Illustrasjon av norsk versjon av Venn-diagram (Bishop, Snowling, Thompson, & Greenhalgh, 2017), (https://www.catalisenorge.no/om-prosjektet).
I dette masterprosjektet er det snakk om barn som har utfordringer med språk i 4-årsalderen.
Det er som nevnt tidligere ikke sett på vansker knyttet til områdene fonologi og pragmatikk.