SPØRSMÅL NR. 1600
Innlevert 9. mai 2019 av stortingsrepresentant Eirik Faret Sakariassen Besvart 20. mai 2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Kan samferdselsministeren redegjøre for hva som vil skje med takstene i Haugalandspakken fremover?
Begrunnelse:
Haugalandspakken (2009-2023) er en utbyggings- og fi-nansieringsplan som tar sikte på utvikling av transport-systemet på Haugalandet. I forbindelse med en vurdering (fra 2016) av ulike tiltak for å øke inntektene til Hau-galandspakken kommer det tydelig frem at Haugaland-spakken er underfinansiert. Med bakgrunn i dette har styringsgruppen lenge ønsket en betydelig takstøkning.
Mange bilister på Haugalandet lurer på om, og eventuelt når, det vil komme en takstøkning – en takstøkning som for øvrig omtrent vil tilsvare en fordobling av takstene.
De to største prosjektene i Haugalandspakken gjen-står fortsatt: Åkra sør-Veakrossen og Fagerheim-Ekrene.
Begge prosjektene er svært omfattende og er estimert å koste ca. 700 millioner kr. Med tanke på at
Haugalandspa-kken er betydelig underfinansiert, fortoner det seg økon-omisk risikabelt å gå i gang med de to største prosjektene helt på tampen av innkrevingsperioden. En takstøkning vil for øvrig øke sannsynligheten for at disse to prosjek-tene igangsettes. I denne forbindelse må man huske på at flere av prosjektene i Haugalandspakken har vist seg å bli betydelig dyrere enn det kostnadsestimatene la opp til, noe som har medført at mange prosjekter allerede har blitt skrinlagt. Det er også slik at Åkra sør-Veakrossen harmonerer dårlig med målsettingene for Haugalandspa-kken, som er angitt bl.a. i St.prp. nr. 57 (2006-2007).
Mange bilister på Haugalandet kunne tenke seg en uavhengig vurdering av dette prosjektets samfunnsny-tte – ikke minst med tanke på at det er kostbart prosjekt som berører mange grunneiere, mye natur og mye landb-ruksjord. I tillegg legger dette prosjektet opp til vekst i pri-vatbilisme, og prosjektet synes ikke i særlig grad å kunne avhjelpe de trafikale utfordringene som i dag finnes på Karmøy. Man risikerer her altså å bruke mange bom-penger på et prosjekt som har tvilsom nytteverdi og som det er stor lokal motstand mot, noe som i seg selv er
prob-lematisk – ikke minst med tanke på at prosjektet ikke har gjennomgått en uavhengig og ekstern kvalitetssikring hva gjelder nytte- og kostnadsestimat.
Svar:
Stortinget slutta seg til delvis bompengefinansiering av Haugalandspakken gjennom behandlinga av St.prp. nr.
57 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 214 (2006-2007), og St.prp.
nr. 45 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 242 (2007-2008). Dette er ein bompengepakke som omfattar mange prosjekt og tiltak, mellom anna Åkra sør – Veakrossen og Fagerheim – Ekrene på fv 47. I tråd med styringsprinsippa for slike pa-kker er det etablert ei styringsgruppe som skal prioritere prosjekt og tiltak innanfor den økonomiske ramma som er fastsett for pakken. Det var få prosjekt som hadde god-kjende reguleringsplanar då proposisjonane blei lagt fram og behandla av Stortinget. Gjennom
reguleringsproses-sen er plangrunnlaget for prosjekta blitt betre. Samtidig har dessverre kostnadene auka. Som følge av dette blei det av styringsgruppa vedteke å redusere prosjektomfanget. I tillegg blei Statens vegvesen bedt om å vurdere tiltak for å auke inntektene i pakken, og eit forslag om å auke bom-pengetakstane har fått tilslutning i aktuelle kommunar og fylkeskommunar.
Statens vegvesen har enno ikkje sendt saka til Sam-ferdselsdepartementet for vidare behandling. Ei event-uell sak om auka økonomisk ramme for Haugalandspa-kken vil måtte vurderast av departementet og eventuelt deretter leggast fram for Stortinget. Det er lite som tyder på at dette vil kunne skje i denne Stortingssesjonen. Kva prosjekt og tiltak som skal prioriterast innanfor ei even-tuell auka økonomisk ramme for Haugalandspakken, vil skje gjennom porteføljestyring i regi av styringsgruppa og lokale styresmakter, i samsvar med prinsipp for styring av bompengepakker.
SPØRSMÅL NR. 1601
Innlevert 9. mai 2019 av stortingsrepresentant Willfred Nordlund Besvart 20. mai 2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Hvilke grep tar regjeringen for å sørge for at små og mel-lomstore entreprenører kan byge opp kompetanse og erfaring når kontraktene som lyses ut på vegbygging blir stadig større og mer krevende?
Begrunnelse:
Det finnes svært få kontrakter i 30-40 millioners klassen.
Det finnes mange små kontrakter fra blant annet Stat-ens vegvesen, men det er et stort skritt opp til de store milliard-kontraktene. Det er krevende for mange små og mellomstore entreprenørbedrifter i hele landet. Disse bedriftene er viktig lokalt men trenger også andre typer kontrakter for å kunne utvikle og løfte seg.
Svar:
Eg er samd i at det over tid har utvikla seg ein trend der dei store kontraktane blir større. Dette er ei utvikling som har vore ønska både av byggherre og entreprenørbrans-jen sjølve.
Eg vil likevel vise til at det fortsatt blir lagt ut kontrak-tar med ulike kontraktstørrelsar. Til dømes lyste Statens
vegvesen i 2018 ut over 140 kontraktar som var under 5 millionar kroner. I same periode vart det lyst ut om lag 70 kontraktar i storleiken 5-10 millionar kroner, 108 kon-traktar i storleiken 10-25 millionar kroner og nesten 50 kontraktar i storleiken 25-50 millionar kroner. Desse tala har vore relativt stabile over fleire år.
Eg meiner difor det blir feil å berre ha fokus på at nokre av dei store kontraktane blir større. På bakgrunn av dette ser eg heller ikkje behov for å gå inn og regulere kon-traktstrategiane til byggherrane. Innan samferdsel blir det lagt stor vekt på optimalisering av prosjekta for å oppnå meir kostnadseffektiv prosjektgjennomføring og dermed meir veg for pengane. Å velje ein kontraktstrategi tilpassa det enkelte prosjekt er ein av fleire faktorar i denne opti-maliseringa. Eg kjem til å følgje med på utviklinga i dette.
For regjeringa er det viktig å få meir infrastruktur for pengane, dersom ein skal lukkast med det er det avgjer-ande at kontraksstrategiane gjer at vi har verksam konkur-ranse i alle konkurransar. Eg legg til grunn at våre etatar og selskap bidreg til det.
Innlevert 9. mai 2019 av stortingsrepresentant Eirik Faret Sakariassen Besvart 22. mai 2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg
Spørsmål:
Er ikke kostnaden ved å ødelegge naturen i Sandnes med nye vindkraftanlegg for høy når vi vet at naturmangfoldet er truet?
Begrunnelse:
Søndag 12. mai arrangeres det en støttemarsj for naturen i Sandnes. Der vil en rekke organisasjoner samle folk som er motstandere av vindmølleutbygging i verdifulle natur- og friluftsområder.
FNs naturpanel IPBES (Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) la nylig frem en rapport som er dyster lesning: de slår fast at menneske-lig aktivitet og bruk av naturen går på bekostning av na-turens mulighet til å gi oss mat, energi og materialer også i fremtiden.
Vi mennesker er avhengig av mange økosystemer og må varsomt forvalte naturen. I tillegg er gode friluftsom-råder viktig for mange av oss, og en rekke vindmøller vil være et irreversibelt inngrep i sårbar natur. Nylig startet byggingen av vindkraftanlegg på Vardafjell. Videre er det nylig gitt konsesjon til et nytt anlegg. Det er lokalt flertall mot å anlegge Sandnes vindkraftanlegg, som er betrak-telig større enn Vardafjell-anlegget.
Svar:
I Norge har vi både gode forutsetninger for å produsere lønnsom vindkraft, og omfattende naturverdier. Frilufts-liv og bruk av naturen betyr mye for folk i Norge.
Hensynet til naturmangfold veier tungt ved kons-esjonsbehandling av energianlegg etter energiloven. Et-ter naturmangfoldloven er det krav om en omfattende vurdering av alle skader og ulemper et prosjekt kan påføre naturen og økosystemet. Videre er det etter KU-forskrif-ten krav om utredninger som skal danne kunnskapsgrun-nlag for konsesjonsbehandlingen.
En konsesjonssøknad avgjøres etter en totalavvein-ing av fordeler og ulemper for allmenne og private inter-esser. I konsesjonsvedtaket til Vardafjell vindkraftverk er hensynet til alle relevante hensyn, herunder også særlig eventuelle ulemper for naturmangfold, grundig vurdert.
Vardafjell vindkraftverk ligger i et "ja-område" i Rogaland fylkeskommunes fylkesdelplan for vindkraft, og Sandnes kommune var positiv til utbygging i slike områder da konsesjonssaken ble behandlet. Vardafjellet Vindkraft AS fikk endelig konsesjon til vindkraftverket i 2017. Konklus-jonen etter en totalavveiing, var at ulempene for natur-mangfold var akseptable.
Når det gjelder Sandnes vindkraftverk, opphev-et Olje- og energidepartement NVEs vedtak i saken og sendte søknaden tilbake til NVE for ny behandling i 2016.
Behandlingen er nå stilt i bero, på grunn av manglende nettkapasitet. Jeg kan derfor ikke si noe om vurderingen av denne søknaden nå.
Jeg viser for øvrig til arbeidet med NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Departementet ba NVE om å levere et oppdatert kunnskapsgrunnlag om miljø- og samfunnsvirkninger ved vindkraftutbygging.
Dette utgjør en selvstendig del av rapporten som nå er på høring.
SPØRSMÅL NR. 1603
Innlevert 10. mai 2019 av stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski Besvart 23. mai 2019 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
Sommerstengte fødeavdelinger gir hvert år en rekke ut-fordringer for fødende kvinner landet rundt, særlig i dis-triktene der kvinner allerede har lang reisevei.
Kan statsråden opplyse om hvor mange fødende som vil rammes av sommerstenge fødeavdelinger i sommer, hvilke fødeavdelinger som skal holdes sommerstengt, hvilke tiltak vil statsråden innføre for å sikre at disse får
nødvendig og god oppfølging, og hvilke grep vil han ta for å sikre at færre fødeavdelinger må holde sommerstengt i 2020?
Begrunnelse:
På sommeren fødes det flere barn i døgnet enn ellers i året.
Samtidig stenges en rekke av fødeavdelinger i hele landet, særlig i distriktene der det er allerede er lang reisevei til fødeavdelingene.
I sommer skal blant annet fødeavdelingen på Narvik holde stengt i sommer. Hvis du bor i Kjøpsvik sør for Nar-vik, får du over tre timers reisevei til fødestedet.
I kvalitetskrav til fødselsomsorg er det definert at fø-dende som har over 90 minutter reisevei til fødested skal omfattes av følgetjenesten, og sikres følge av jordmor un-der transport til fødested. Etter at finansieringsansvaret ble overført til helseforetakene har vi fått rapporter fra fagforeningene om jordmødre som ikke får betalt for å følge, og om et svekket tilbud i hele landet. Dette er ekstra alvorlig når vi går en tid i møte der enda flere fødende lig-ger an til å få lenlig-ger reisevei.
Svar:
Jeg legger til grunn at representanten Kaski spør om merstengte fødeavdelinger sommeren 2019, ikke som-meren 2020. Jeg har bedt de regionale helseforetakene om en oversikt over hvilke fødeavdelinger som er sommer-stengt og hvilke tiltak som er planlagt for å sikre et godt fødetilbud i sommer.
Helse Vest opplyser at det ikke er planlagt noen som-merstengte fødeavdelinger. Det vil være tilnærmet nor-mal drift gjennom sommeren ved fødeinstitusjonene.
Barseltilbudet ved God start-enhetene vil være stengt i perioder, men det er barseltilbud ved fødeavdelingene.
Helse Vest legger dermed til grunn at gravide og fødende i regionen får nødvendig og god oppfølging også gjennom sommermånedene i 2019.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at det ikke er planlagt noen sommerstengte fødeavdelinger med unntak av Sykehuset Innlandet HF. Ved Sykehuset Innlandet HF blir det gjennomført felles ferieavvikling ved fødeavdelingene på Gjøvik og Lillehammer. Det innebærer at fødetilbudet samles ved Kvinneklinikken på Lillehammer i ni uker.
Helse Sør-Øst opplyser at ordningen er godt planlagt i sa-marbeid med fagmiljøene over tid. Det anslås at 110-120 fødende vil føde ved Kvinneklinikken på Lillehammer i stedet for på fødeavdelingen på Gjøvik. Det opprettholdes poliklinisk aktivitet innen føde/barsel på Gjøvik på dagtid i hele ferieperioden, inkludert rutineultralyd av gravide og noen kontroller for fødende. Ved å slå sammen avdelin-gene under ferieavviklingen oppnås det større stabilitet i bemanningen og bedre kvalitet i fødetilbudet. Sykehuset Innlandet HF mener løsningen med felles ferieavvikling
både gir økt kvalitet i tilbudet til de fødende og gir de ansatte mer forutsigbarhet i arbeidsforhold i sommer-månedene.
Helse Nord opplyser at ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) vil fødeavdelingene i Harstad og Narvik ha vekselvis sommerstengt. Fødeavdelingen ved UNN Narvik vil være stengt i perioden 24. juni til 22. juli.
Fødeavdelingen i Harstad vil være stengt fra 22. juli til 19.
august. Svangerskaps- og barseloppfølging foregår som normalt hele sommeren ved begge avdelingene. I UNN (Harstad og Narvik til sammen) er det om lag 100 gravide som blir berørt. I tallet ligger også gravide som har termin 14 dager før 24. juni (første stengingsdag) og 14 dager etter 19. august (siste stengingsdag).
Fødestua ved Nordlandssykehuset Lofoten har som-merdrift 8. juli til 5. august. Fødende blir selektert til Vest-erålen eller Bodø. Svangerskapspoliklinikken i Lofoten, som utfører svangerskapskontroller og ultralyd hos jord-mor, er åpen gjennom hele sommeren. Barselpoliklin-ikken er også åpen gjennom hele sommeren. Barselpo-liklinikken gir tilbud om oppfølgning ved tidlig hjemreise etter fødsel. Antall fødende som blir berørt er per i dag seks. Dette kan endre seg til færre etter siste seleksjon i uke 36. Helgelandssykehuset har følgende plan for fødetilbu-det på Helgeland i sommer:
• Fødeavdeling Mo i Rana: Stengt 24. juni til 21. juli. 37 kvinner berørt.
• Fødeavdeling Sandnessjøen: Stengt 22. juli til 18. au-gust. 29 kvinner berørt.
• Fødestue Brønnøysund: Stengt 1. juli til 28. juli. 8 kvin-ner berørt.
Når fødetilbudene er stengt vil det være beredskapstje-neste til stede. Tilbudet for svangerskapspoliklinikk er uendret og har åpent innenfor normalarbeidstid mandag til fredag, også de ukene fødeavdelingene er stengt.
Sommerdrift betyr lengre reisevei for berørte gravide.
Helse Nord opplyser at gravide får fortløpende informas-jon både skriftlig og muntlig. De opplyser videre at følget-jeneste er sikret når det er nødvendig, og at ambulanset-jenesten er kjent med prosedyrene og vil som normalt ivareta pasienttransport i akutte tilfeller.
Helse Midt-Norge opplyser at fødeavdelingene i Kris-tiansund og Molde hver for seg holder sommerstengt i fire uker. Det betyr at det i en periode på åtte uker vil være sommerstenging. Dette er 17. gang at de to fødeavdelin-gene samarbeider og samordner fødetilbudet sommer-stid. Erfaringene har vært gode, ifølge Helse Midt-Norge.
Det blir som tidligere år iverksatt tiltak for å styrke be-manningen ved innleie av vikarer, informasjonsbrev til aktuelle gravide/fødende og informasjon på helseforeta-kets nettsider. Tilbudet ved sykehusene i Ålesund og Vol-da er ikke berørt. Det anslås at rundt 60 gravide/fødende i opptaksområdet for sykehusene i Kristiansund og Molde vil bli berørt av sommerstengingen.
Det er betydelige dag-til-dag variasjoner i fødselstall som skyldes at fødsler i liten grad lar seg planlegge. Helse-foretakene har ansvar for å lage bemanningsplaner som gjør at de kan håndtere pågangen om sommeren og følge de faglige anbefalingene. Mitt inntrykk er at helseforetak-ene jobber systematisk for å planlegge fødetilbudet om sommeren.
Jeg vil understreke at sommerstenging er en langvarig praksis. Flere års erfaring med nøye planlagt sommer-stengning av enkelte fødeinstitusjoner gjør at helsefore-takene har etablert gode rutiner for dette.
ordningen med ett barnehageopptak. Et tiltak for å lette presset på fødeavdelingene har vært å utvide retten til barnehageplass etter fylte ett år til også å gjelde barn født i september og oktober, og fra 2018 også november. Fra 2017 kunne flere helseforetak rapportere om færre fødsler om sommeren.
Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nummer 1558 til skriftlig besvarelse om finansiering av følgetje-nesten for gravide.
SPØRSMÅL NR. 1604
Innlevert 3. mai 2019 av stortingsrepresentant Siv Mossleth Besvart 20. mai 2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Spørsmål:
Bare 2 av 14 innmeldte observasjoner av gaupe-familiegrupper i Nordland ble godkjente i registre-ringssesongen 2017/2018. Det er et lavmål i forhold til alle andre områder i Norge, og antakelig en hovedgrunn til at beitedyrene i Nordland sliter uforholdsmessig mye med gaupa.
Hva er grunnen til at så ekstremt lav andel av innme-ldte observasjoner ble godkjente?
Begrunnelse:
Bakgrunn for spørsmålet er tabell 2 s 13 i NINA Rapport 1519, Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestand-sutvikling for gaupe i Norge i 2018:
https://brage.nina.no/nina-xmlui/bitstream/han-dle/11250/2500070/1519.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Svar:
Overvåkingen av gaupe er en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, som Rovdata er ans-varlig for. Hvert år publiseres blant annet en rapport om antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsut-vikling for gaupe.
Overvåkingen av gaupe foregår i stor grad gjennom innmeldinger av observasjoner eller spor av familiegrup-per til Statens naturoppsyn (SNO). Tilfeldige innmelding-er av obsinnmelding-ervasjoninnmelding-er fra publikum innmelding-er et viktig bidrag, og
alle som har observasjoner av interesse for overvåkingen kan ta kontakt med SNO, eller registrere opplysningene direkte i en nettbasert publikumsløsning (Skandobs).
I tillegg har Norges jeger- og fiskerforening (NJFF) ans-var for å gjennomføre systematiske sporsøk etter fami-liegrupper, og er gjennom sitt kontaktnett og kunnskap om lokale forhold en viktig bidragsyter i overvåkingen.
Utover dette inkluderes også fotodokumentasjon og døde gaupeunger i overvåkingen av arten. SNO undersøker og kvalitetssikrer de observasjoner som meldes inn og som er av overvåkingsmessig interesse. At ikke alle observas-joner som meldes inn blir godkjent som en familiegruppe, er ikke et uttrykk for at overvåkingen ikke fungerer. Det er tvert imot et kvalitetstegn ved overvåkingen at flere ledd skal godkjenne observasjonene og registreringene.
Når observasjoner er undersøkt av SNO, går Rovdata gjennom materialet og beregner bestandsstørrelsen. Som tidligere leder av rovviltnemnda i region 7 (Nordland), antar jeg representanten er godt kjent med at overvåkin-gen benytter såkalte avstandsregler for å skille ulike fam-iliegrupper av gaupe fra hverandre. Avstandsreglene er basert på hvor langt radiomerkede gauper forflytter seg og leveområdene deres. Alle dokumenterte og antatt sikre registreringer av familiegrupper inngår i grunnlaget for beregningene av antall familiegrupper i de ulike re-gionene.
Representanten viser til NINA rapport 1519 Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2018, og at bare 2 av 14 innmeldte
obser-vasjoner av familiegrupper av gaupe ble godkjent under fjorårets registreringssesong i Nordland. Jeg vil påpeke at de 14 observasjonene det vises til her kun omfatter de reg-istreringer som har kommet inn som følge av sporingsar-beidet utført av NJFF i Nordland. Totalt ble det imidlertid meldt inn et større antall observasjoner. Av disse ble sam-let sett 28 observasjoner av familiegruppe av gaupe i Nord-land godkjent gjennom registreringssesongen 2017/2018.
På dette grunnlaget beregnet Rovdata at det var 8,5 fam-iliegrupper i Nordland før jakt i 2018. Bestandsmålet for regionen er 10 årlige ynglinger av gaupe, og bestanden ligger altså under bestandsmålet.
Det er ulike årsaker til at flere innmeldte joner ikke blir godkjent. For en større andel av observas-jonene NJFF registrerte nasjonalt, vises det til side 10 i ov-ennevnte rapport, der det fremgår at dette gjelder "saker som ikke lot seg dokumentere (synsobservasjoner eller
på grunn av værforhold), viste seg å være enkeltdyr eller andre arter, eller en familiegruppe som allerede var godt kjent for SNO og ressurser ble prioritert for kontroll av an-dre observasjoner."
Jeg mener det er en stor styrke at overvåkingen av be-standene gjøres av en uavhengig instans. Som Stortinget har bestemt gjennom rovviltforliket, har Rovdata ans-varet for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rov-vilt. Rovdata har ansvaret for formidling, drift, og videre-utvikling av programmet. Rovdata har også ansvaret for sammenstilling, kvalitetssikring og rapportering på nas-jonalt nivå. Overvåkingsprogrammet har også et Fagråd, som har ansvaret for den løpende vurderingen av best mulig overvåkingsmetodikk. Jeg mener det er viktig at det ikke politisk bestemmes hvilken overvåkingsmetodikk som skal brukes, men at dette er basert på gode faglige vurderinger.
SPØRSMÅL NR. 1605
Innlevert 10. mai 2019 av stortingsrepresentant Une Bastholm Besvart 14. mai 2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Det er usikkerhet for Ringeriksbanen. Det valgte alterna-tivet over Kroksund og Helgelandsmoen rammer de mest sårbare menneskene og viktig naturmangfold i Hole og et internasjonalt vernet våtmarkssystem med rikt fugleliv.
BaneNor har for dette alternativet støtt på kompliserte tekniske utfordringer. Kostnaden er nå beregnet til 37 mrd., en økning på 11 mrd.
Vil statsråden i lys av FNs naturpanels skremmende rapport om tap av arter og natur, og økte kostnader, vur-dere andre traseer på nytt?
Vil statsråden i lys av FNs naturpanels skremmende rapport om tap av arter og natur, og økte kostnader, vur-dere andre traseer på nytt?