Spørsmål:
Kan statsråden redegjøre for fremdrift i utredning om en lovbestemt nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet, herunder en 18-årsgrense?
Begrunnelse:
Stortinget behandlet i mai 2018 Prop. 49 L (2017-2018), med Innst. 267 L (2017–2018)fra familie- og kul-turkomiteen om Endringer i ekteskapsloven (absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge).
I vedtakets punkt B står det at:
"Stortinget ber regjeringen utrede en lovbestemt nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet, herunder en 18-årsgrense"
Det har nylig fremkommet ubegrunnede påstander i mediene, fra opposisjonspolitikere, om at regjeringen
"somler" med saken. Det påstås også at regjeringspartiene ikke har gjort noe mot barneekteskap, og det forventes at
"Norges høyeste folkevalgte forsamling, Stortinget, skal sitte pent i år etter år og tvinne tommeltotter". Skytset rettes hovedsakelig mot FrP, men også mot hele regjerin-gen. Dette til tross for at FrP og de andre regjeringspar-tiene hele tiden har levert. Blant annet gjennom Prop. 49 L (2017-2018) som et samlet Storting stilte seg bak.
Dette er tydeligvis en retorikk som forsøker å tåkeleg-ge at saker tar en viss tid å utrede på en forskriftsmessig og forsvarlig måte lovendringer. Det skal blant annet gjøres slik at man unngår utilsiktede konsekvenser.
Svar:
Det ble i 2018 vedtatt en absolutt aldersgrense på 18 år for å inngå ekteskap i Norge, se Prop. 49 L (2017-2018) og Innst. 267 L (2017-2018). Et ekteskap som er inngått i utlandet, anerkjennes ikke i Norge dersom minst en av partene var «norsk statsborger» eller «fast bosatt» i Norge på vigselstidspunktet, og en av partene var under 18 år.
Hensynet bak å ha strengere regler der partene har tilkny-tning til Norge enn der de ikke har det, er særlig å hindre omgåelse av norske regler ved å gifte seg i utlandet. Det er egne regler for å hindre og å oppløse tvangsekteskap, og det er straffbart å tvinge noen til å inngå ekteskap mot sin vilje.
Barne- og familiedepartementet utreder nå en lovbestemt nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet, herunder en 18-årsgrense. I disse til-fellene vil det være et ekteskap som er gyldig etter
ret-ten i inngåelseslandet, og hvor ingen av parret-tene hadde tilknytning til Norge da ekteskapet ble inngått. Denne utredningen er en oppfølgning av anmodningsvedtak 742 (2017-2018). Anmodningsvedtaket er blant annet be-grunnet med å bidra til at norsk rett ikke understøtter at personer under 18 år inngår ekteskap i utlandet, og at en-dringene vil være et signal om at norske myndigheter ikke aksepterer ekteskap inngått av mindreårige.
I Retten til å bestemme over eget liv – handlingsplan mot negativ sosial kontroll tvangsekteskap og kjønnslem-lestelse (2017-2020) har Barne- og familiedepartementet ansvaret for å vurdere innstramminger i ekteskapsloven for å bekjempe barneekteskap og bigami og å utrede utvi-delse av tidsfristen for oppheving av tvangsekteskap. Op-pfølgningen av disse tiltakene gjøres i sammenheng med oppfølgningen av anmodningsvedtak 742 (2017-2018).
Ekteskap som er gyldig inngått i utlandet av parter uten tilknytning til Norge vil etter gjeldende rett i ut-gangspunktet bli anerkjent i Norge. Det er uheldig om ek-teskap er gyldige i noen stater og ugyldige i andre stater.
Hensynet til ekteparet taler for å anerkjenne ekteskapet fordi de har innrettet seg i tillit til at de er gift. Ekteparet har i disse tilfellene ikke hatt til hensikt å omgå reglene om ekteskapsalder i Norge, men fulgt reglene for ek-teskapsinngåelse i landet der de giftet seg i. Et ekteskap inngått i utlandet av parter uten tilknytning til Norge, an-erkjennes likevel ikke dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden. Det er etter gjeldende rett noe uklart hvor grensene kan trekkes.
Denne saken reiser mange kompliserte problem-stillinger både når det gjelder internasjonal privatrett og menneskerettighetene. Barne- og familiedepartementet har tidligere mottatt en utredning om barneekteskap i et menneskerettslig perspektiv. Departementet så at det var behov for ytterligere utredninger, og mottok i mars i år en ny rapport som bl.a. omhandler konsekvenser av ikke å anerkjenne ekteskap som er inngått i utlandet, herunder de internasjonal privatrettslige problemstillingene saken reiser. Dette er et viktig grunnlag for det videre arbeidet.
Saken reiser svært kompliserte og sammensatte prob-lemstillinger, der ulike hensyn gjør seg gjeldende. Depar-tementet prioriterer denne saken høyt, men spørsmålets kompleksitet gjør det nødvendig å utrede endringsforslag på området grundig for å unngå utilsiktede virkninger.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte.
Innlevert 6. mai 2019 av stortingsrepresentant Petter Eide
Besvart 13. mai 2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Spørsmål:
Norske myndigheter har de siste årene tvangsreturnert avviste asylsøkere til Gaza, via Jordan og Israel (Vårt Land 1.5.19), hvor tvangsreturnerte blir internert. Noen rap-porter gir mistanke om at avhørsmetoder, internerings-forhold og lengde på interneringen, ikke er innenfor ram-mene av norsk lov og EMK.
Vil justisministeren stanse returene til Gaza i påvente av fred, og i påvente av uavhengige rapporter som viser at internering og avhør er i tråd med norsk lov og EMK?
Begrunnelse:
Norge tvangsreturnerte to avviste asylsøkere i Gaza i 2018.
Ved ett annet tilfelle i 2019 ble en mann, etter først, å vært internert på Trandum, fraktet til den norske ambassaden i Jordan. Derfra ble han transportert med norsk politi i en av ambassadens biler til Israel. Ifølge NOAS ble han så internert i to uker ved grenseovergangen Erez, hvor han ble avhørt av både israelske myndigheter og PLO, ifølge NOAS. Ved senere ankomst til Gaza, ifølge NOAS, ble han avhørt sju ganger, og ble slått i forbindelse med avhørene.
I Landinfos respons av 19.11.2018 «Palestina: Mistanker om kollaboratørvirksomhet ved retur til Gaza» opplyses det om at myndighetene på Gaza ofte internerer return-erte asylsøkere under mistanke om kollaborasjon med Israel. Landinfos rapport kan leses som en advarsel mot å returnere asylsøkere til Gaza under de rådende forhold.
Norge er forpliktet gjennom Non refoulement-prin-sippet som innebærer at ingen kan sendes tilbake til sitt hjemland om hen risikerer å bli forfulgt der.
Non refoulement-prinsippet er lovfestet i norsk rett i utlendingsloven. Vernet mot utsendelse gjelder også ved utsendelse til et område der vedkommende risikerer å bli videresendt til et område der vedkommende risikerer å bli forfulgt. Med dette som utgangspunkt er det avgjørende at justisministeren sikrer at ingen returneres til Gaza, via Is-rael, med risiko for brudd på sine menneskerettigheter.
Svar:
Jeg vil innledningsvis understreke at personer som søk-er om beskyttelse og har et beskyttelsesbehov, skal få opphold i Norge. Vi skal ikke sende noen tilbake til forfølgelse, tortur, umenneskelig eller nedverdigende be-handling eller straff.
Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendings-nemnda (UNE) som avgjør søknader om beskyttelse. UDI
og UNE tar stilling til om utlendingen har et beskyttelses-behov, enten av individuelle årsaker eller på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen på hjemstedet. Situasjo-nen i utlendingens hjemland vurderes på bakgrunn av informasjon fra ulike kilder, herunder Landinfo (Utlend-ingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon).
Den sikkerhetsmessige situasjonen i Gaza, og om det er forsvarlig å returnere dit, vurderes fortløpende av ut-lendingsmyndighetene. Verken UDI eller UNE vurderer den generelle sikkerhetssituasjonen i Gaza på nåværen-de tidspunkt som så alvorlig at enhver retur dit vil være i strid med norsk lov og våre internasjonale forpliktelser.
Jeg under-streker at utlendingsmyndighetene gjør konk-rete vurderinger i hver enkelt sak for å se om det er indi-viduelle forhold som tilsier at utlendingen har behov for beskyttelse, og dermed ikke skal returneres.
Utlendingsmyndighetene kan videre beslutte å sus-pendere utreiseplikten til et land eller et område for ut-lendinger med endelig avslag på søknad om opphold i Norge, for eksempel hvis det har vært hendelser der som gjør at de ønsker å se an utviklingen og innhente mer in-formasjon. Utreiseplikten til Gaza er ikke suspendert. Pol-itiets utlendingsenhet kan dermed gjennomføre tvangs-returer til Gaza av utlendinger som har utreiseplikt.
Som statsråd har jeg ikke myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, så lenge saken ikke berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrik-spolitiske hensyn. Jeg har tillit til at utlendingsmyndighe-tene foretar forsvarlige vurderinger.
SPØRSMÅL NR. 1570
Innlevert 7. mai 2019 av stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen Besvart 14. mai 2019 av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande
Spørsmål:
Kan departementet gi en oversikt over hvor mange og hvilke virksomheter som har mottatt gaveforsterkning-smidler og hvor mye de har mottatt?
Begrunnelse:
Gaveforsterkningsordningen er en ordning for å få mer private penger inn til kulturen. Den skal fungere som in-sentiv for kulturvirksomheter til å også søke privat finan-siering til sine prosjekter.
Det er stor interesse og oppslutning om ordningen, som ble innført i 2014, og vi er kjent med at interessen har økt ettersom flere er blitt kjent med den. Mange søker og mange har stor nytte av den.
Svar:
Det er 295 virksomheter som har mottatt gaveforsterkning i perioden 2014 til 2018. Hvilke virksomheter som har mottatt og hvilke beløp de har mottatt, fremgår av ved-lagte oversikt. I oversikten er beregningene for Trøndelag samlet for hele perioden. I 2014 og 2015 var det kun muse-er som var omfattet av gaveforstmuse-erkningsordningen.
Tabellen nedenfor viser totalbeløpet av private midler som har utløst gaveforsterkning i de enkelte årene, tildelt gaveforsterkning og summen av disse som er midler som er tilført kunst- og kulturinstitusjoner i perioden 2014 til 2018.
Det er foreløpig ikke tildelt gaveforsterkning i 2019.
2 vedlegg til svar.
Lenke til vedleggene:
https://www.stortinget.no/dok15-201819-1570-vedlegg
SPØRSMÅL NR. 1571
Innlevert 6. mai 2019 av stortingsrepresentant Lene Vågslid
Besvart 14. mai 2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Spørsmål:
Hvordan vil statsråden sikre at ansatte involveres i proses-sen, og mener statsråden saken om å slå sammen PHS og KRUS er ferdig utredet 1. juni?
Begrunnelse:
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt en ar-beidsgruppe oppdrag i å utrede sammenslåing av Poli-tihøgskolen (PHS) og Kriminalomsorgens utdannings-senter (KRUS). Utredningene ledes fra Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet, gjennom en styrings-gruppe bestående av politidirektøren,
kriminalomsorgs-kapasitet i Kriminalomsorgsdirektoratet. Arbeidsgrup-pen har fått i mandat å se på hvordan dette kan gjøres først på knappe 41 dager. Nå kommer det frem at utredningen utsettes med frist 1.juni. Forslaget har møtt kritikk, både for kort tid til selve utredningen og for at mandatet ikke er bredere.
POD sier til nettstedet Khrono at «For å sikre god pro-sess, kvalitet og medbestemmelse er det også opprettet en egen styringsgruppe for utredningene(..)». I samme sak uttaler NFF at de har vært kritiske til manglende involver-ing.
Svar:
Justis- og beredskapsdepartementet ga 28. januar Politi-direktoratet og KriminalomsorgsPoliti-direktoratet i oppdrag
(KRUS). Fristen for dette arbeidet er 1. juni. Oppdraget er en oppfølging av en tidligere vurdering fra KRUS og PHS om å slå sammen de to høgskolene, jf. rapport fra PHS og KRUS av 4. september 2017, og særorganutredningen (NOU 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap).
Gjennom bestemmelsene i Hovedavtalen i staten og utredningsinstruksen er de ansatte sikret involvering i prosessen.
Tidligere statsråd Tor Mikkel Wara hadde et eget in-formasjonsmøte med kriminalomsorgen og politiets tjenestemannsorganisasjoner 18. desember 2018, før op-pdraget ble gitt.
Jeg avventer utredningen fra de to direktoratene før jeg tar stilling til om det er behov for flere utredninger.
SPØRSMÅL NR. 1572
Innlevert 6. mai 2019 av stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø Besvart 13. mai 2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Når kan vi forvente anleggsstart på prosjektet Nydalsbrua i Trondheim?
Begrunnelse:
Dagens Sluppen Bru ble bygget i 1954, mens brufunda-mentene er fra 1864. Daglig trafikkeres brua av rundt 10 000 kjøretøy. I 2011 ble brua stengt en periode fordi den var i ferd med å kollapse.
For å få fortgang i arbeidet fikk Miljøpakken tillatelse til å forskuttere finansiering på grunn av manglende pri-oritering i Nasjonal Transportplan i 2017.
9. februar 2019 kunne vi lese i Adresseavisen at arbei-det med ny firefelts bru på Sluppen i Trondheim (Nydal-sbrua) er avhengige av stortingsbehandling før påske for å bli realisert i henhold til plan.
Planen er anleggsstart i august 2019 for å stå klart høsten 2022. Prosjektet har en kostnadsramme på 1,1 milliard kroner.
I samme artikkel lover samferdselsministeren at sak-en vil få høy prioritering fra regjeringsak-ens side.
Svar:
I Prop. 110 S (2018-2019) som regjeringa la fram 10.
mai 2019 er det lagt opp til anleggsstart på Nydalsbrua i Trondheim tidleg i 2020 med førebuande arbeider i 2019.
Under føresetnad av at Stortinget aksepterer framleg-get vil prosjektet kunne opnast for trafikk i 2022/2023.
SPØRSMÅL NR. 1573
Innlevert 6. mai 2019 av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt Besvart 14. mai 2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Spørsmål:
Når, og i hvilken form, vil oppdatert planverk for alliert mottak bli lagt frem i sin helhet for Stortinget og offent-ligheten?
Svar:
Jeg viser til brev fra Stortingets president av 6. mai 2019 med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant An-niken Huitfeldt: «Når, og i hvilken form, vil oppdatert planverk for alliert mottak bli lagt frem i sin helhet for Stortinget og offentligheten?»
Forsvarets planverk, inkludert planer for alliert mot-tak, er høyt gradert, og kan derfor ikke legges frem i sin helhet.
Det fremgår av Prop 16 S (2018 – 2019), at Forsvarsde-partementet i løpet av våren 2019 tar sikte på å orientere om status for arbeidet med hvordan Forsvarets basestruk-tur og relevant sivil infrastrukbasestruk-tur best kan utnyttes for mottak av allierte styrker i fremtiden. I denne sammen-heng er det utarbeidet et konsept for mottak av allierte styrker. Det legges opp til å orientere om hovedlinjene i dette i Revidert nasjonalbudsjett 2019.
SPØRSMÅL NR. 1574
Innlevert 6. mai 2019 av stortingsrepresentant Martin Henriksen
Besvart 15. mai 2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø
Spørsmål:
Kan statsråden bekrefte det representanten Skjelstad sa i Namsos 30. april, og kan dette tolkes som at regjeringen vil overprøve vedtak som gjøres av styret ved Nord Uni-versitet dersom de beslutter å gjøre endringer ved studi-ested Namsos?
Begrunnelse:
30. april ble det arrangert en demonstrasjon i Namsos mot de foreslåtte endringene av studiested Namsos ved Nord Universitet.
Venstres stortingsrepresentant André Skjelstad sa klart og tydelig til de 7 000 frammøtte i Namsos: Jeg har en klar beskjed fra vår statsråd - universitetet i Namsos skal bestå og videreutvikles.
Han var så klar at han til og med på forespørsel fra konferansier Bjarne Brøndbo gikk fram på scenekanten og gjentok at Campus Namsos skal bestå og videreutvikles.
Høyreregjeringen tok initiativ til at Universite-tet i Nordland skulle slås sammen med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna, og bli Nord uni-versitet. I desember 2018 ba regjeringen det nye Nord
Universitet beslutte en ny struktur innen sommeren 2019.
Nå gjør Nord Universitet det regjeringen har bedt om.
Svar:
Ettersom jeg ikke var til stede i Namsos 30. april kan jeg ikke bekrefte hva som ble sagt under demonstrasjonen.
Jeg vil anta at sitatet representanten Henriksen refererer til er representanten Skjelstads tolkning av mitt brev til Nord universitet 30. april 2019.
Universitetene og høyskolene har et selvstendig ans-var for å tilpasse utdanningstilbudene til studentenes et-terspørsel og samfunnets behov. De institusjonene som har gjennomført sammenslåingsprosesser må sørge for å sikre høyere utdanning og forskning av høy kvalitet gjennom gode fagmiljø, samtidig som alle delene av re-gionene der de er lokalisert får tilgang til god kompetanse og arbeidskraft. Hvilke studiesteder en institusjon skal ha, hvordan utdanningen og forskningen skal organiseres, og hva som skal tilbys hvor er det styret ved Nord universitet nå arbeider med.
Styret for Nord universitet har besluttet å sende fors-laget til ny studiestedstruktur på høring, og har besluttet
bedt om å analysere hva som skal til for å ha et perma-nent tilbud innen sykepleie i Namsos. Nord universitet har lagt opp til en åpen prosess der alle kan komme med
innspillene som kommer. Styret har lagt opp til å treffe beslutning om studiestedstruktur 26. juni 2019. Jeg avven-ter styrets behandling.
SPØRSMÅL NR. 1575
Innlevert 7. mai 2019 av stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland Besvart 13. mai 2019 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
Kan helseministeren forsikre om at økningen i antall meldte hendelser og dødsfall som følge av bivirkninger ved legemidler, ikke har noen sammenheng med den økte legemiddelmangelen?
Begrunnelse:
I 2018 mottok Legemiddelverket 5 623 meldinger om bi-virkninger av medisiner, det høyeste antallet noensinne.
31 % av meldingene ble klassifisert som alvorlige. 175 av bivirkningene hadde dødelig utfall. Blodfortynnende me-disiner var den gruppen som hadde høyest antall rapport-erte tilfeller av dødsfall som følge av bivirkninger, med 57 tilfeller.
Antallet rapporterte tilfeller av legemiddelmangel har de siste årene skutt i været. I 2016 ble det rapportert om 191 tilfeller av legemiddelmangel, i 2017 358 tilfeller, 2018 684 tilfeller og allerede litt ute i februar i år var det rapportert om 376 tilfeller av legemiddelmangel. Blant de legemidlene det meldes om mangler på er medisiner mot lavt stoffskifte, blodtrykksmedisiner, og blodfortynnende legemidler.
Dersom pasienter ikke får medisinene de normalt bruker, og som er vurdert til å passe best for deres helse-messige situasjon, er det ikke urimelig å anta at når man i en mangelsituasjon må bruke alternative legemidler vil disse kunne gi dårligere effekt samt kunne ha andre / større bivirkninger.
Svar:
Jeg ser med bekymring på det stadig økende antallet til-feller med legemiddelmangel. I 2018 ble det meldt om 684 tilfeller av legemiddelmangel i Norge, nesten en dobling i forhold til 2017. Den samme tendensen gjør seg gjeldende i hele Europa og i USA.
Legemiddelverket setter i gang tiltak når legemiddel-mangel oppstår. De gir informasjon til leger, pasienter og apotek med råd om tilsvarende behandling, tillatelse til salg av utenlandske pakninger uten søknad om spesielt godkjenningsfritak, og refusjon for utenlandske pak-ninger. I Norge blir de fleste tilfeller av mangelsituasjon-er løst ved at pasientene får tilsvarende legemiddel med andre styrker eller fra andre produsenter, ved at man tar i bruk pakninger beregnet for andre land, eller ved skifte til andre legemidler med samme behandlingsmessige virkning.
I 2018 mottok Statens legemiddelverk 5 623 bi-virkningsmeldinger fra helsepersonell, pasienter og legemiddelindustrien. En høy meldefrekvens og op-pmerksomhet rundt bivirkninger hos alle grupper helsep-ersonell er nødvendig for å sikre at viktig sikkerhetsinfor-masjon om legemidler fanges opp, og bidrar til sikrere og riktigere legemiddelbruk. Antallet bivirkningsmeldinger per år har mer enn doblet seg de siste 10 årene og er det høyeste noen gang. Bakgrunnen for dette er ifølge Legem-iddelverket flere bivirkningsmeldinger fra pasienter og pårørende, og nye rapporteringskrav for legemiddelin-dustrien. Fra november 2017 har legemiddelindustrien vært pålagt å melde alle bivirkninger til myndighetene – ikke bare de alvorlige.
Bivirkninger med dødelig utfall er i hovedsak meldt inn på gruppene blodfortynnende legemidler, kreft-legemidler og kreft-legemidler som virker på nervesystemet.
Fordelingen av type legemidler som mistenkes å ha medført dødsfall er de samme som tidligere år – disse tre legemiddelgruppene har ligget stabilt i toppen de siste årene, uavhengig av mangelsituasjoner fra år til år. De blodfortynnende legemidlene som bidrar til de fleste in-nmeldte dødsfall er trolig heller ikke satt inn som erstat-ning for annen behandling det har vært mangel på.
Antall meldte bivirkninger med dødelig utfall har økt de siste årene. Bivirkningsdatabasen gir imidlertid ikke en
komplett oversikt over alle hendelser som har oppstått, og tallene kan derfor ikke gi noen indikasjon på om det fak-tiske antall dødsfall har økt, det viser kun at antall innme-ldte tilfeller har økt. Det er mange faktorer som påvirker rapportering av bivirkningsmeldinger. Ved introduksjon av de nye direktevirkende orale antikoagulantia på mark-edet ble det for eksempel oppfordret til at alle bivirk-ninger skulle meldes. I 2015 så man da en naturlig økning av antall meldte bivirkningstilfeller for disse legemidlene.
Oppmerksomhet rundt meldeordningen har også på-virkning på tallene. Formålet med meldeordningen er å oppdage nye, uventede bivirkninger eller beskrive bi-virkninger nærmere. Selv om de fleste mangelsituasjoner blir løst uten at det går ut over pasientene, kan jeg ikke garantere at økt legemiddelmangel ikke har ført til flere meldinger om bivirkninger. Jeg vil imidlertid presisere at alle som arbeider med mangler er opptatt av dette og gjør sitt ytterste for å redusere risikoen for alvorlige hendelser.
SPØRSMÅL NR. 1576
Innlevert 7. mai 2019 av stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen
Innlevert 7. mai 2019 av stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen