NRK kom 22. mai 2019 med en sak hvor regjeringen ifølge beregninger presentert i Nasjonalbudsjett for 2019, ikke har tro på at Norge vil oppnå Stortingets mål om at alt ny-bilsalg skal være nullutslippsbiler innen 2025.
Dersom regjeringen i sine dokumenter ikke tror at målet blir oppnådd med dagens insentiver, hvil-ke politishvil-ke initiativer vil regjeringen ta for å følge opp Stortingets vedtak?
Begrunnelse:
I Nasjonalbudsjettet står det følgende: "Utslipp fra vei-trafikk. Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås modell for å beregne nasjonale utslipp til luft fra veitrafikk har Miljødirektoratet utviklet en fremskrivingsmodell. Det er lagt til grunn at andelen elbiler vil øke til 75 pst. av nybil-salget i 2030. Andelen plug-in hybrid av nybilnybil-salget anslås også å øke, til 25 pst. i 2020 og 30 pst. i 2025. Deretter avtar andelen ettersom andelen elbiler overtar mer av marke-det. Forutsetningene innebærer at det i 2030 ikke selges nye diesel- og bensinbiler (inkludert ikke-ladbare hybrid-biler)."
Dette innebærer at regjeringens egne beregninger tilsier at målene om at 100 % av nybilsalget fra 2025 skal være nullutslippsbiler, ikke blir nådd. Vi legger til grunn at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og mål med politikk som gir insentiver til å oppnå målene. Vi vet at i spørsmålet om nullutslippsbiler er det politiske insen-tiver som har ført til den store endringen som er sett i dag. Derfor trengs det åpenbart en sterkere og bedre kli-mapolitikk for å nå Stortingets mål om at 100 % av nybil-salget i 2025 skal være nullutslippsbiler.
Svar:
Norges utslipp av klimagasser avhenger av handlingene til noen hundretusen bedrifter og flere millioner person-er. Fremskrivinger av utslipp prøver å fange opp disse underliggende utviklingstrekkene og tendensene, blant annet med utgangspunkt i økonomiske, teknologiske og befolkningsmessige forhold. I tråd med retningslinjer fra FN er fremskrivingene basert på at dagens innretning av klimapolitikken, både i Norge og internasjonalt, vi-dereføres uendret. Fremskrivingene gir dermed et bilde på hvordan utslippene av klimagasser kan utvikle seg gitt disse forutsetningene. Fremskrivingene er altså ikke en beskrivelse av regjeringens mål.
Fremskrivingene, herunder hvordan dagens politikk påvirker fremtidige utslipp, er beheftet med betydelig usikkerhet. Usikkerheten øker desto lengre utover i tid fremskrivingene strekker seg. Det er ikke bare de økon-omiske utsiktene og den fremtidige utviklingen i befolk-ningen som er usikre, men også tilgang på lav- og nullut-slippsteknologi og kostnadene ved å ta slik teknologi i bruk.
Vi har kraftfulle virkemidler overfor nullutslippsbil-er. Politikken virknullutslippsbil-er. Andelen nye elbiler har ligget høyt de siste månedene, og høyere enn det som utslippsfrem-skrivingene i Nasjonalbudsjettet 2019 bygger på. Det meste av den teknologiske utviklingen i veitransport skjer utenfor Norges grenser. Teknologiutviklingen kan gå ras-kere enn vi har lagt til grunn i fremskrivingene slik at el-biler tidligere blir konkurransedyktige i forhold til fossile løsninger.
SPØRSMÅL NR. 1682 Spørsmålet ble trukket.
SPØRSMÅL NR. 1683
Innlevert 22. mai 2019 av stortingsrepresentant Ole André Myhrvold Besvart 28. mai 2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Spørsmål:
Er det aktuelt å overlate utstedelsen av pass til kom-munene slik at dette kan skje på rådhus eller andre egnede kommunale servicepunkter?
Begrunnelse:
Da en rekke lensmannskontor ble lagt ned og politires-sursene samlet i det tidligere Follo politidistrikt ble det sagt at passutstedelse i fremtiden kanskje kunne skje ved kommunale servicepunkt. Etter dette er utstedelse av pass ytterligere sentralisert med begrunnelse i sikkerhet.
I dag 22. mai kan vi lese i Smaalenene.no at ordfører i Hobøl kommune etter møte med samferdselsminister-en om fremtidsamferdselsminister-en til lokale trafikkstasjoner igjsamferdselsminister-en msamferdselsminister-ener at passutstedelse med dagens teknologi bør være en desen-tralisert oppgave, som kan utføres kommunalt.
Svar:
For å fatte vedtak om utstedelse av pass er den som ut-steder avhengig av informasjon fra flere av politiets reg-istre. Utstedelse av pass er derfor en del av forvaltning-soppgavene i politiet. Pass skal eksempelvis ikke utstedes dersom søkeren er etterlyst, er besluttet pågrepet eller varetektsfengslet eller har samtykket i innlevering av pass etter straffeprosessloven kapittel 14, jf. passloven § 5. Pol-itiet må ha tilgang til informasjon fra passregistret. Om annen myndighet bemyndiges til å utstede pass, vil pol-itiet fortsatt måtte kobles inn i arbeidet med å behandle passøknader.
Det norske passet har høy internasjonal status og gir visumfrihet til mange land. Det er derfor også svært ettertraktet i kriminelle miljøer og kan brukes i alt fra omfattende svindel, trygdemisbruk og menneskehandel til organisert kriminalitet og terrorisme. En sikker utst-edelsesprosess er derfor avgjørende for samfunnssikker-heten. Riksrevisjonen påviste i Dokument 1 (2015-2016) store avvik fra de internasjonale standardene for kvalitet og sikkerhet fastsatt av Den internasjonale organisasjo-nen for sivil luftfart (ICAO). Politidirektoratet arbeider med å modernisere utstedelsen av norske pass og lansere nasjonale ID-kort med eID. For å ivareta internasjonale krav skal de nye dokumentene utstedes i fysisk sikrede lokaler og av personell med ID-faglig kompetanse. For å ivareta behovet for tilstrekkelig kompetanse, kvalitet og sikkerhet i utstedelsesprosessen er det blant annet avg-jørende at hvert pass- og ID-kontor har et visst saksvolum.
Det er også en forutsetning at utstedelse av pass utføres enhetlig over hele landet. På nåværende tidspunkt er det derfor ikke aktuelt å flytte ansvaret for utstedelse av pass fra politiet til eksempelvis kommunene.
Det pågår for øvrig en områdegjennomgang av ID-for-valtningen som skal kartlegge om dagens forvaltning er innrettet og organisert på en hensiktsmessig og kostnad-seffektiv måte. Arbeidet skal resultere i anbefalinger om arbeidsformer, organisering og styring på feltet, herunder om behovet for tydeligere myndighetsfordeling og bedre ressursbruk i identitetsforvaltningen i Norge. Formålet er økt sikkerhet, økt kostnadseffektivitet og økt brukervenn-lighet i ID-forvaltningen.
SPØRSMÅL NR. 1684
Innlevert 22. mai 2019 av stortingsrepresentant Ole André Myhrvold Besvart 29. mai 2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Nå foreligger anbefalingen fra Statens vegvesen, og vil statsråden sørge for en avklaring rundt fremtiden til
lan-dets trafikkstasjoner før 9. september, og når forventer han at dette er klart?
Begrunnelse:
Viser til mitt spørsmål av 29. april og statsrådens svar på fremdrift for avklaring på Statens vegvesens sin anbefal-ing om fremtidig tjenestestruktur.
Svar:
Statens vegvesen leverte 20. mai sitt forslag til lokaliser-ing av einlokaliser-ingar og tenestestader i ny organisasjon. Dette inneheld òg forslag til ny tenestemodell og –struktur for trafikant- og køyretøyområdet.
Brukarane sine behov, gode og robuste arbeids-marknader i heile landet, kostnadseffektivitet og kvalitet i tenesta er bland vesentlege omsyn som skal takast i vare i denne samanheng. Statens vegvesen sitt forslag vil no bli vurdert grundig før det blir tatt noko avgjerd i saka.
Like viktig som raske avklaringar er det for meg å gjere grundige vurderingar av konsekvensar for innbyggarane.
Regjeringa er oppteken av at tidbodet til brukarane av te-nestene skal være best mogleg. Vidare arbeid for digital-isering, og ikkje minst muligheiter for at ambulerande te-nester må tilleggas vekt i desse vurderingane. Eg vil avklare desse spørsmåla så snart eg er trygg på at tenestetilbodet til brukarane er godt ivareteke.
SPØRSMÅL NR. 1685
Innlevert 22. mai 2019 av stortingsrepresentant Cecilie Myrseth Besvart 30. mai 2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg
Spørsmål:
Hvordan stiller statsråden seg til at seismisk virksom-het ikke planlegges i tråd med reglene i petroleumslov-en (og veilederpetroleumslov-en utarbeidet av departempetroleumslov-entet for dette formålet), slik at dette har potensiale til å skade det vik-tige blåkveitefisket på Trænabanken som begynner i disse dager?
Begrunnelse:
Viser til brev fra Norges fiskarlag til Oljedirektoratet, hvor det er tatt opp behandlingen av undersøkelsen EMGS øn-sker å ha på Trænabanken under blåkveitefisket i mai.
Svar:
Olje- og gassnæringen er Norges største og viktigste næring. Virksomheten gir lønnsomme arbeidsplasser over hele landet og har siden starten bidratt til næringsut-vikling, teknologiutvikling og samfunnsutvikling som har kommet hele landet til gode. Den forutsigbare og stabile petroleumspolitikken som over lang tid er ført i Norge har gitt svært gode resultater.
Kunnskap om ressursgrunnlaget på norsk sokkel er en avgjørende forutsetning for god og forsvarlig ressurs-forvaltning. Seismikk er et nødvendig virkemiddel for å kartlegge petroleumsressursene. Innsamling av seismikk er derfor avgjørende for å sikre god ressursforvaltning, høy verdiskaping og store statlige inntekter fra våre
petro-leumsressurser. Uten mulighet til å innsamle ny seismikk, vil store verdier gå tapt.
Petroleumsnæringen og fiskerinæringen er to viktige næringer for Norge. Helt siden 1960-tallet har god samek-sistens vært vektlagt og begge næringer er i dag sterke.
Sameksistens innebærer at begge næringer tilpasser seg hverandre. Seismikkinnsamling kan i enkelte tilfeller medføre arealkonflikt mellom petroleums- og fisker-inæringen.
Petroleumsloven § 10-1, andre ledd sier at "Petrole-umsvirksomheten må ikke unødvendig eller i urimelig grad vanskeliggjøre eller hindre skipsfart, fiske, luftfart eller annen virksomhet, eller volde skade eller fare for skade på rørledninger, kabler eller andre undersjøiske innretninger." Seismikkaktiviteten og forholdet til andre næringer er også videre regulert i Forskrift om ressursfor-valtning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften), kapittel 2.
Myndighetene har over tid gjennomført flere en-dringer i regelverket for å oppnå enda bedre sameksis-tensen på havet. Det er innført krav om sporing av seismik-kfartøy, krav om fiskerikyndig om bord på seismikseismik-kfartøy, og også tids- og områdebegrensninger for innsamling av seismiske data. Videre har berørte departementer utg-itt en veileder for sameksistens mellom fiskerinæringen og petroleumsindustrien ved seismiske undersøkelser.
Norsk olje og gass har utgitt retningslinjer for det samme.
Likevel ser vi at seismikkundersøkelser til tider vil kunne påføre fiskerne ulemper. Petroleumsloven har derfor
særlige regler om erstatning til norske fiskere for ev. økon-omisk tap som følger av bl.a. seismikkinnsamlinger.
Aktørene som driver petroleumsvirksomhet må ta hensyn til andre næringer og brukere av havet når de planlegger sin aktivitet. Med hensyn til fiskerinæringen betyr dette at rettighetshaver i forkant av en seismisk un-dersøkelse må ta stilling til om unun-dersøkelsen kunne vært foretatt på et annet sted, til en annen tid eller på annen måte som ville vært bedre for fiskerne, uten at dette vil ha for vesentlige konsekvenser praktisk eller økonomisk for rettighetshaver. Dersom rettighetshaver ikke har inklud-ert slike hensyn og vurderinger i sin planlegging, kan det være vanskelig å vurdere om undersøkelsen i unødvendig grad vanskeliggjør eller hindrer andre næringsinteresser.
Det er derfor viktig at rettighetshaver synliggjør og do-kumenterer at de har tatt slike hensyn i sin planlegging.
Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vil kunne bistå rettighetshaver med relevant informasjon, og tidlig kontakt med disse fra selskapenes side er anbefalt.
Dersom en aktør ikke overholder reglene i Petrole-umsloven § 10-1, vil det kunne gi grunnlag for myndighe-tene å gripe inn og stanse virksomheten. I de tilfeller det oppstår situasjoner hvor Oljedirektoratet og Fiskeridirek-toratet er uenige om en undersøkelse bør gjennomføres som innmeldt eller ikke, foreligger det retningslinjer for å sikre en helhetlig vurdering av slike saker, samt en rask avklaring. Retningslinjene legger til rette for at sakene løftes i direktoratene, og dersom det heller ikke der op-pnås enighet, skal Oljedirektoratet løfte saken til OED for avgjørelse i samråd med Nærings – og fiskeridepartemen-tet (NFD). NFD og OED legger til grunn at direktoratene gjør sitt beste for å avklare uenighet på direktoratsnivå, og at det bare unntaksvis er behov for å løfte sakene til depar-tementsnivå.
Vilkår og begrensninger for utvinningstillatelser er knyttet til spesifikke geografiske områder og vil fremgå i utlysningen av konsesjonsrundene. Stortinget har gjen-nom forvaltningsplanene tatt stilling til områdespesifikke
vilkår på deler av sokkelen. Slike vilkår for når seismiske undersøkelser kan gjennomføres oppstilles i den enkelte utvinningstillatelse. I vilkårene i utvinningstillatelsene er det et generelt påbud om å hensynta fiskerivirksomheten.
Det fremgår blant annet at "Ved planleggingen av seismi-ske aktiviteter skal rettighetshaverne ta særlig hensyn til fiskeriaktivitetene og til forekomst av kritiske stadier av marine organismer når programmene utformes."
I spørsmålet fra representant Myrseth refereres det til en spesifikk undersøkelse selskapet EMGS har meldt inn på Trænabanken under blåkveitefisket. Undersøkelsen er en elektromagnetisk (EM) innsamling som benytter seg av annen teknologi enn seismikk. Dette er elektromagne-tisk signal som sendes ut, og det medfører ingen lydbølger under innsamling utover de som lages av båtens egne bev-egelser.
Jeg har blitt informert av Oljedirektoratet om at den innmeldte undersøkelsen fra EMGS fortsatt er til behan-dling i henhold til alminnelig saksgang og retningslin-jer beskrevet over. Etter dialog med Oljedirektoratet og Norges Fiskarlag og etter fraråding fra Fiskeridirektoratet, har EMGS sendt inn en endringsmelding der de legger om den planlagte undersøkelsen for å unngå at den kommer i konflikt med blåkveitefisket.
Denne saken er et eksempel på at vi har gode rutiner for behandling av saker som gjelder sameksistens mel-lom petroleums- og fiskerinæringen på norsk sokkel.
Når det oppstår arealkonflikter mellom de to næringene, blir dette i de fleste tilfeller løst av de berørte aktørene på havet.
Jeg vil avslutte med å si at utnyttelsen av petroleums-ressursene våre er bærekraftig og skjer innenfor forsvarlige rammer. Vi har lange og gode tradisjoner for kunnskaps-basert forvaltning av våre havområder gjennom omfat-tende og systematiske prosesser, hvor kunnskap om miljø og næringsvirksomhet legges til grunn for de avveiinger som gjøres. Slik vil det også være fremover.
SPØRSMÅL NR. 1686
Innlevert 22. mai 2019 av stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen Besvart 3. juni 2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Spørsmål:
Hva tenker ministeren å gjøre med den skeivfordelingen det er av antall stillinger og nye stillinger per innbygger i
Telemark versus resten av politidistriktet, og ikke minst - kan han sørge for at sikkerheten og tryggheten for innbyg-geren i øvre del av Telemark kan bli bedre ivaretatt ved å bemanne opp nok til å få en patrulje til på veien?
Begrunnelse:
Nylige tall fra SSB viser at det er en ekstrem tilførsel av politistillinger til Tønsberg, mange sentralisert dit fra an-dre fylker i politidistriktet. Særlig er det Telemark som har altfor får politistillinger. Dette merkes bl.a. på antallet patruljer som har ansvaret for øvre del av fylket hvor avstandene er store. Responstiden er ikke bra og det er mange eksempler på at patrulje kommer altfor seint til stede. Vest-Telemarkrådet gav i går Telemarksbenken en orientering om den alvorlige situasjonen, og sier det er behov for minst en patrulje til med den bemanningen det krever.
Svar:
Det har hvert år siden 2013 blitt bevilget midler for å sty-rke politibemanningen. I statsbudsjettet for 2019 er det bevilget 50 mill. kroner, med helårsvirkning på inntil 200 mill. kroner i 2020, for å legge til rette for ansettelse av nye politiårsverk. Tall per 31. mars 2019 viser at bemanningen i politiet totalt sett har økt med over 2 800 årsverk siden utgangen av 2013, hvorav over 1 650 er politiårsverk.
Det er Politidirektoratet som tildeler midler og politiårsverk til politidistriktene, og det er politimesteren i det enkelte distrikt som har ansvar for å disponere
res-sursene effektivt og etter behov. Politidistriktene er styr-ket med over 1 450 flere politiårsverk, hvorav over 70 har kommet i Sør-Øst politidistrikt.
Det er viktig å være klar over at polititjenestene ikke er organisert på en slik måte at antall politistillinger inn-enfor et gitt geografisk område avgjør hvilke polititjenest-er lokalsamfunnet får. Den enkelte polititjenestemann og -kvinne er ikke bundet til et bestemt sted. De skal, med bakgrunn i etterretning og kunnskap om de lokale ut-fordringene, forebygge og bekjempe kriminalitet, der det er størst behov. Når spesialiserte tjenester er samlet på ett sted, er det fordi det er nødvendig for å skape robuste fag-miljø. Disse fagmiljøene sørger for polititjenester til hele politidistriktet, enten det gjelder kriminalitet som skjer i det digitale eller i det fysiske rom. På den måten får små lokalsamfunn tilgang til store ressurser og kompetanse som de ikke hadde tidligere.
En patrulje på veien i døgnkontinuerlig beredskap krever 18 polititjenestepersoner. For å utnytte ressursene på en mest mulig effektiv måte er politiet nødt til å prior-itere. Gode prioriteringer knyttet til plassering av patrul-jer fordrer kunnskap om det lokale kriminalitetsbildet samtidig som kravene til responstid ved akutte hendelser skal ivaretas. Denne type vurderinger er det politimester-en som har best forutsetninger for å gjøre.
SPØRSMÅL NR. 1687
Innlevert 23. mai 2019 av stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad Besvart 28. mai 2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
Spørsmål:
Kan statsråden si seg enig i politiets vurdering og handle-måte slik det fremgår av vedlagte twittermelding fra "Pol-itiet i Sør-Vest" av 18. mai 2019?
Begrunnelse:
Lørdag 18. mai 2019 sendte "Politiet i Sør-Vest" ut følgen-de twittermelding:
"En forebyggende patrulje kom over en gutt i tenårene som nylig hadde brukt narkotika. Politiet var og hjemme på bopel til gutten og fant mindre mengder narkotika der og. Anmeldt."
Twittermeldingen sender åpenbart ut signaler til publi-kum om at tenåringer "som nylig har brukt narkotika" - ute-lukkende med dette som hjemmelsgrunnlag - kan risikere
ransakelse på sitt hjemsted. Jeg registrerer også at politiet Sør-Vest mener dette faller inn under begrepet "forebygging".
Svar:
Bruk og oppbevaring av narkotiske stoffer er straffbart.
Politiet må derfor reagere. Hjemmelsgrunnlaget vurderes av påtalemyndigheten, som i sin behandling av enkeltsak-er på straffesaksfeltet enkeltsak-er uavhengig og ikke kan instruenkeltsak-eres av politiske myndigheter. Jeg kan derfor ikke kommentere slike enkeltsaker, men vil legge til at også etterforskning og straffeforfølgning har en viktig forebyggende effekt.
SPØRSMÅL NR. 1688
Innlevert 22. mai 2019 av stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen Besvart 28. mai 2019 av finansminister Siv Jensen
Spørsmål:
Hvordan er utviklingen i husholdningenes inntekt etter skatt per forbruksenhet fordelt på desiler fra 2013 og fram til i dag for Østfold i 2019-kroner?
Begrunnelse:
Meld. St. 13 (2018-2019) viser at forskjellene øker i Norge.
Utviklingen i husholdningenes inntekt etter skatt per forbruksenhet er spesielt slående. De 30 % med lavest inntekt har lavere inntekt i 2017 enn i 2013. Inntektsned-gangen for de ti prosentene med lavest inntekt er på -1,3
%. Samtidig drar de rikeste i fra, med en økning på 5,4 % i samme periode.
Svar:
Det foreligger ikke offentlig statistikk for utviklingen i husholdningenes inntekt etter skatt per forbruksenhet fordelt på desiler fra 2013 til i dag for de enkelte fylker.
Tabell 09557 i Statistikkbanken viser imidlertid tall for utviklingen i inntekten per forbruksenhet akkurat i over-gangen fra en desilgruppe til den neste, hvor befolkningen er delt inn i ti like store grupper etter størrelsen på inntek-ten. Tabell 1a nedenfor viser utviklingen i inntektene i overgangen mellom desilgruppene (P10-P90) i perioden 2013-2017 for Østfold fylke. 10 pst. av befolkningen vil ha en inntekt etter skatt per forbruksenhet som er lavere enn verdien representert ved P10. Tilsvarende vil 90 pst. av be-folkningen ha en inntekt som er lavere enn verdien repre-sentert ved P90. I tabell 1b er tallene justert for prisvekst og oppgitt i 2017-kroner.
Tabell 1a Utvikling i grenseverdier (persentiler) for personer. Inntekt etter skatt per forbruksenhet i nominelle kroner. Øst-fold. 2013-2017
2013 2014 2015 2016 2017
P10 192 000 197 000 200 000 203 000 207 000
P20 231 000 238 000 243 000 247 000 253 000
P30 263 000 272 000 278 000 283 000 291 000
P40 291 000 300 000 308 000 313 000 322 000
P50 318 000 328 000 336 000 343 000 353 000
P60 346 000 357 000 367 000 374 000 384 000
P70 378 000 391 000 402 000 410 000 422 000
P80 420 000 437 000 449 000 458 000 472 000
P90 493 000 513 000 532 000 540 000 558 000
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabell 1b Utvikling i grenseverdier (persentiler) for personer. Inntekt etter skatt per forbruksenhet i 2017-kroner. Østfold.
2013-2017
2013 2014 2015 2016 2017
P10 211 220 212 293 211 000 206 723 207 000
P20 254 124 256 476 256 365 251 530 253 000
P30 289 327 293 115 293 290 288 190 291 000
P40 320 130 323 289 324 940 318 740 322 000
P50 349 833 353 463 354 480 349 291 353 000
P60 380 636 384 714 387 185 380 859 384 000
P70 415 839 421 353 424 110 417 519 422 000
P80 462 044 470 924 473 695 466 400 472 000
P90 542 351 552 824 561 260 549 903 558 000
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Fallet i oljeprisen er en hovedforklaring på at inntek-ter og kjøpekraft utviklet seg svakere i 2014 enn i de foregående årene for flere inntektsgrupper og geografiske
områder. Regjeringen førte en målrettet økonomisk poli-tikk for å begrense de negative
utslagene av fallet i oljeprisen, blant annet med en be-tydelig tiltakspakke for å sette ledige hender i arbeid.
SPØRSMÅL NR. 1689
Innlevert 23. mai 2019 av stortingsrepresentant Torleif Hamre Besvart 3. juni 2019 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
Når direktøren på Sørlandet Sykehus nå varsler om nye kutt planlegges det for at 200 årsverk skal fjernes og en innsparing på 200 millioner. De helsefaglig ansatte er bekymret både for den pasientnære behandlingen og barneavdelingen på sykehuset i Arendal som også er un-der stadig press.
I hvilken grad deler helse- og omsorgsministeren bekymringen fra de ansatte og hvordan vil statsråden
I hvilken grad deler helse- og omsorgsministeren bekymringen fra de ansatte og hvordan vil statsråden