• No results found

2. Data og metode

2.2 Spørreundersøkelser

I evalueringen har vi gjennomført i alt fire typer spørreundersøkelser.

Hensikten med dette har vært å kartlegge bedriftene og de aktuelle til-takene fra ulike ståsteder. Tre av spørreundersøkelsene ble rettet mot henholdsvis ledelsen, de tiltaksansvarlige og mot brukerne i de

skjer-mede virksomhetene. Navn og adresser til de to førstnevnte undersø-kelsene ble innhentet via et eget skjema til bedriftene. I dette skjemaet ble bedriftene bedt om å oppgi e-postadresser til ledelsen, til den an-svarlige for de tiltakene bedriften arrangerte, samt til en som kunne være ansvarlig for å formidle et spørreskjema videre til tiltaksdeltaker-ne. Utvalget i disse undersøkelsene baserer seg således på de adressene vi mottok fra dette skjemaet.

Den første spørreundersøkelsen – som vi har kalt bedriftsundersøkelsen – ble sendt til bedriftenes ledelse og inneholdt spørsmål om bedriftens produksjonsvirksomhet, personalressurser og kompetanse, tiltaksdelta-kere, organisering, økonomi og samhandling med NAV. Undersøkelsen ble sendt til samtlige 102 bedrifter organisert under Attføringsbedrifte-ne og et utvalg på 72 av VekstbedrifteAttføringsbedrifte-ne som var arrangør av tiltaket APS og/eller AB. Blant vekstbedriftene plukket vi først ut 100 tilfeldige.

Av disse var det 76 som hadde enten AB eller APS tiltak. Etter å ha sendt ut fikk vi tilbakemelding på 4 ugyldige adresser. Bruttoutvalget var derfor på 72 bedrifter. Fra Attføringsbedriftene fikk vi svar fra 54% og fra Vekstbedriftene 38%. Totalt er nettoutvalget på 82 bedrif-ter.

Den andre spørreundersøkelsen – som vi har kalt tiltaksundersøkelsen – ble sendt til tiltaksansvarlige for de fire tiltakene som omfattes av evalueringen, både i attførings- og vekstbedriftene (som regel attfø-ringsansvarlig og ansvarlig for AB). Undersøkelsen inneholdt spørsmål om de enkelte tiltakene bedriften arrangerte. I denne undersøkelsen var vi opptatt av å kartlegge profilen på deltakerne i de ulike tiltakene, hvordan deltakerne ble rekruttert (prosedyrer), kjeding av tiltak internt i de skjermede virksomhetene, samt hvordan deltakerne ble fulgt opp

av attføringspersonalet. Denne undersøkelsen ble gjennomført elektro-nisk via Questback. Svarprosenten blant attføringsbedriftene var 77 % for KIA (N=51), 72 % for TIA (N=48), 75 % for APS (N=56) og 83 % for AB (N=52). I vekstbedriftene var det 16 av de 17 ansvarlige for AB-tiltaket som svarte (94 %) og 16 av de 23 ansvarlige for APS-AB-tiltaket (70%). Svarprosentene tar imidlertid bare utgangspunktet i det utvalget av e-postadresser vi mottok fra bedriftene, dvs. bare de bedriftene som fikk tilsendt elektronisk skjema.

Den tredje spørreundersøkelsen – som vi har kalt deltakerundersøkel-sen – ble rettet mot deltakerne i tre av tiltakene som er gjenstand for evalueringen: Kvalifisering i skjermet virksomhet (KIA), APS og AB.

Denne ble sendt til et utvalg tiltaksdeltakere i Attføringsbedriftene og til et mindre utvalg av deltakere i Vekstbedriftene. Spørreskjemaene ble sendt samlet i en stor konvolutt til tiltaksansvarlig som så skulle dele ut skjemaene til aktuelle deltakere i de respektive tiltakene (hvert enkelt skjema var pakket i en egen konvolutt og inneholdt i tillegg til selve skjemaet et følgebrev og en svarkonvolutt). For at arbeidsbyrden ikke skulle bli for stor for de største bedriftene, beregnet vi utvalget for hver bedrift ved å ta roten av antall deltakere for hvert tiltak som bedriften arrangerte. Resultatet av denne utvalgsmetoden var at antall skjemaer per bedrift kunne variere fra 2 til 27. Det betyr at de bedriftene med flest tiltaksdeltakere er noe underrepresentert i utvalget. For at utvalget skulle skje så tilfeldig som mulig, fikk ansvarlig ved bedriften beskjed om å dele ut til de deltakerne som hadde fødselsdag først på året. For attføringsbedriftene var bruttoutvalget på 960 deltakere. Av disse fikk vi 524 svar, dvs. 55 %. For vekstbedriftene var bruttoutvalget 149 hvorav vi fikk 67 svar, dvs. 45%. Svarprosenten må her ses i lys av at undersøkelsen var anonym, og det ble derfor ikke foretatt purringer.

Den fjerde spørreundersøkelsen – som vil kaller NAV-undersøkelsen – ble rettet mot personalet i NAV. Denne ble også gjennomført med Questback og innehold spørsmål om deltakernes profil, henvisnings-prosedyrer og saksbehandlernes vurdering av ulike sider ved de skjer-mede virksomhetene. Utvalget baserte seg på et register over ansatte i NAV-arbeid som hadde arbeidssted ved et lokalkontor. Blant disse trakk vi igjen ut følgende fire stillingstyper: konsulenter, førstekonsu-lenter, seniorkonsulent og rådgiver. Etter dette uttrekket hadde vi et utvalg på nesten 2600 personer. Av disse igjen trakk vi et stratifisert utvalg på 48% i hvert fylke slik at vi endte opp med et utvalg på i alt 1245 personer som fikk tilsendt et elektronisk skjema. For ytterliggere å avskalle de som ikke arbeidet med yrkesrettet attføring, hadde vi to filterspørsmål innledningsvis i undersøkelsen. I det første stilte vi spørsmål om de til daglig arbeidet med yrkesrettet attføring. Svarte de nei på dette spørsmålet, ble undersøkelsen avsluttet. I det neste filter-spørsmålet stilte vi spørsmål om hvor lenge de hadde arbeidet med yr-kesrettet attføring. For de som svarte at de hadde mindre enn 1/2 år erfaring, ble undersøkelsen avsluttet.

Responsen på undersøkelsen viste at det var omtrent 54% (275 av 510 svar) som ikke arbeidet med yrkesrettet attføring, eller som hadde mindre enn et halvt års erfaring med yrkesrettet attføring. Dersom vi tar utgangspunk i at undersøkelsen var aktuell for 46%, kan vi anslå at omtrent 570 av de 1245 personene som fikk tilsendt spørreskjema, falt innenfor utvalgskriteriene. Det vil si at bruttoutvalget vårt kan anslås å være omtrent 570 personer i NAV. Av disse fikk vi utfylte svar fra 235, hvilket innebærer en svarprosent på noe over 40%.