Sosialsemiotisk analyse – gruppe 4

HVA HANDLER TEKSTEN OM (DISCOURSE)?

Denne teksten skulle handle om sjangertrekk og fortellermåte i novellen ”Karen” av

Alexander Kielland. Teksten som gruppe 4 produserte var en objektiv sammensatt tekst. De svarte på oppgaven ved å peke på både novelletrekk og folkediktningstrekk de mente denne novellen inneholdt, og de illustrerte dette med litterære utdrag. De hadde liten fokus på egne tanker og holdninger rundt temaet. Det tekstlige innholdet ble til tider usystematisk presentert, og PowerPointens bakgrunn (en gulost) ble også noe forstyrrende for sammenhengen mellom de semiotiske ressursene elevene brukte i denne teksten. Ut fra disse innholdmessige

aspektene kan det virke som intensjonen til gruppe 4 var å svare på oppgaven så godt som de kunne, og vise litt kreativitet med ”ostebakgrunnen” og de litterære utdragene. Bakgrunnen virket mot sin hensikt, men de litterære utdragene var et fint supplement til det sammensatte uttrykket.

63 HVORDAN SKJER SAMHANDLINGEN TIL TEKSTEN (GENRE)?

Den faglige informasjonen i denne teksten ble tydeliggjort gjennom PowerPointens overskrifter og punkter, samt gruppas litterære utdrag og muntlige tekstpresentasjon. Den muntlige tekstpresentasjonen var til tider usystematisk og utrygg, og gjorde at tekstens samhandling ble noe svekket. Gruppa brukte bakgrunnen på PowerPointen for å tiltrekke oppmerksomheten til leseren. Siden bakgrunnen var en gulost ble det heller forvirrende for mottakeren, men overskriftene på PowerPoint-lysbildene krevde mottakerens

oppmerksomhet. Usikkerheten i dialogen, samt mangel på sammenheng mellom

PowerPointens layout og innholdet i teksten la en demper på mottakernes forventning til tekstens innhold, informasjon og underholdningsverdi. Høytlesningen fra de litterære utdragene tilbød derimot både informasjon og underholdning til mottakeren. Den sammensatte teksten til gruppe 4 kommuniserte noe varierende med mottakeren.

Samhandlingen i teksten stoppet til tider opp da det noen ganger kunne være vanskelig for mottakeren å forstå sammenhengen mellom de ulike semiotiske ressursene.

HVILKEN STIL BYGGER TEKSTSKAPEREN GJENNOM TEKSTEN (STYLE)?

Det kunne virke som gruppe 4 forsøkte å skape en personlig stil i teksten ved å velge en gulost som bakgrunn for PowerPoint-lysbildene, men med dette viste de at de ikke hadde så god forståelse for det sammensatte uttrykket de skulle presentere. Gjennom de litterære utdragene elevene presenterte viste de derimot at de hadde en viss forståelse for hvordan de ulike modalitetene fungerer sammen i en sammensatt tekst. Det faglige innholdet i teksten ble presentert noe usystematisk, og sammen med den urelevante bakgrunnen skapte dette en noe uryddig stil.

SKAL VI OPPFATTE TEKSTEN SOM SANN (MODALITY)?

Tross at gruppe 4 hadde mer faglig innhold enn gruppe 3, var det mer problematisk å oppfatte dette innholdet denne som sant og troverdig. Heller ikke denne teksten spilte på mange ulike modaliteter. De hadde noen flere kreative innslag enn gruppe 3, men PowerPointens

utforming og fargevalg bygget ikke opp under tekstens troverdighet. Den skapte heller en distanse til innholdet gruppa presenterte. På en annen side fungerte derimot de litterære utdragene som et godt supplement til det sammensatte uttrykket, og disse var med på å styrke presentasjonens troverdighet.

FUNKSJONELL SPESIALISERING

Gruppe 4 brukte tale, skrift, farger og høytlesning fra litterærere utdrag som de ulike

64

modalitetene i sin sammensatte tekst. Ser en bort fra det usammenhengende bakgrunnsvalget, kan en finne et eksempel på denne gruppas bruk av funksjonell spesialisering gjennom deres presentasjon av lysbilde 3. Her viser gruppa et romlig og visuelt PowerPoint-lysbilde der overskriften er med på å fange oppmerksomheten til mottakeren. Sammen med Vladanas muntlige presentasjon av folkediktningstrekk i novellas innledning og avslutning, samt en høytlesning fra hvordan novella faktisk begynner og slutter, blir dette et eksempel på hvordan gruppa har spesialisert og fordelt det kommunikative ansvaret mellom de ulike modalitetene i presentasjonen. Det visuelle PowerPoint-lysbildet skal fange mottakerens oppmerksomhet, mens den tidsorganiserte muntlige teksten med tilhørende høytlesning fra litterære utdrag skal illustrere og forklare selve innholdet til mottakerne.

MULTIMLODAL KOHESJON

En kunne spore noen rytmiske kohesjonsmekanismer hos gruppe 4 også. Som forrige gruppe leste også disse muntlig opp overskriftene på PowerPoint-lysbildene før de konsentrerte seg om å presentere punktene. Høytlesningen fra de litterære utdragene var med på å endre denne rytmen, og skapte et fint rytmisk avbrekk i presentasjonen. Den til tider usikre muntlige teksten gjorde at den tiltenkte rytmen ble noe vanskelig å følge. Gruppa skapte likevel en multimodal sammenheng gjennom å veksle mellom tale, skrift og ulike rytmer.

Gruppe 4 hadde, i likhet med gruppe 3, en tydelig komposisjon som var med på å skape sammenheng i det sammensatte uttrykket. Mottakeren kunne orientere seg gjennom teksten ved hjelp av de ulike lysbildene på PowerPointen. Lysbildene hadde en klar forside til å begynne med, mens de tre neste lysbildene hadde tydelige overskrifter med tilhørende punkter. Likevel må jeg igjen trekke frem ”ostebakgrunnen” som ble et forstyrrende element for sammenhengen i komposisjonen.

Gruppe 4 brukte eksempelvis utviding, i form av utfylling og omskriving, for å koble sammen de informasjonsdelene som ble presentert i teksten. Om en igjen trekker frem deres presentasjon av lysbilde 3, ser en at informasjonen på PowerPoint-lysbildene i form av

overskrifter og punkter fungerte som en utfylling av den muntlige teksten elevene presenterte.

Høytlesningen fra novellas begynnelse og slutt fungerte som en slags omskriving av den muntlige dialogen. Her fremhevet elevene den samme informasjonen på ulike måter.

Den muntlige dialogen gruppe 4 førte med klassen ble noe svekket grunnet deres til tider usikre og usystematiske tilnærming til fagstoffet. Gruppa prøvde nok å spille på dialogen og samtalen for å skape sammenheng i teksten, men lykkes altså ikke helt med dette. De

65 gjorde likevel noen ærlige forsøk på å fange mottakerens oppmerksomhet gjennom å veksle mellom den faglige muntlige teksten og høytlesning fra relevante litterære utdrag.