Mye av grunnen til at spørsmål rundt sammensatte tekster og digital kompetanse har dukket opp i den videregående skolen er innføringen av læreplanen Kunnskapsløftet 2006. Her er både sammensatte tekster og det digitale blitt trukket frem på en helt ny måte enn tidigere i norsk skole. Derfor mener jeg at en kort presentasjon av læreplanen og dens forhold til sammensatte tekster og digital kompetanse er nødvendig før jeg presenterer oppgavens problemstilling.
Kunnskapsløftet (LK06) ble innført i skolen høsten 2006, og denne læreplanens mål utgjør mye av fundamentet for temaet i denne oppgaven. Øystein Djupedal hevder i sitt forord til Kunnskapsløftet at planen skal være ”eit uttrykk for korleis samfunnet og opplæringa har utvikla og endra seg”, og grunnlaget for min avhandling kan sies å være et resultat av nettopp denne utviklingen. Jeg vil derfor først belyse læreplanens oppbygning, samt vise hvilken rolle planen har i skolen i dag. Jeg vil også fortelle kort om norskfaget i lys av denne planen.
Videre vil jeg se nærmere på hvordan sammensatte tekster og digital kompetanse manifesterer seg i LK06, da med et enda mer spesifikt fokus på norskfaget og norsklæreplanen.
Med LK06 har en fått et felles læreplanverk som gjelder hele det 13-årige skoleløpet, det vil altså si at en ser grunnskolen og den videregående skolen under ett. Generelt og rent organisatorisk er planen utformet med lite føringer på innhold og arbeidsmetoder i forhold til tidligere planer. Det må derfor utformes lokale læreplaner der innhold og metode
konkretiseres. Kunnskapsløftet er også det en kaller en målstyrt læreplan, det vil si at den fokuserer på de målene elevene skal nå i løpet av sin skolegang. Disse målene er felt ned i det en kaller kompetansemål. Kompetansemålene er en ”liste” over de målene elevene skal oppnå og kunne etter gitte årstrinn. LK06 introduserer også et begrep de har kalt grunnleggende ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag og innebærer: å kunne utrykke seg muntlig, å kunne utrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Ferdigheten ”å kunne bruke digitale verktøy” er relevant for denne undersøkelsen grunnet ferdighetens kobling til arbeidet med sammensatte tekster.
Med Kunnskapsløftet 2006 kan en faktisk si at grunnen for et nytt norskfag er lagt i skolen. Det er mange grunner til dette. Læreplanens minimale føringer på innhold og
14
arbeidsmetoder gir norsklærerne muligheten til å sette mye mer preg på faget sitt enn
tidligere. Dette krever selvfølgelig en høy kompetanse fra lærerne, da de må kunne se alle de mulighetene som norskfaget inneholder. Dette gjør at ansvarsforholdet mellom norsk og andre fag i skolen må avklares grundigere som følge av at de grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag. Norskfaget står tradisjonelt for den grunnleggende skrive- og leseopplæringen, og en må dermed avklare hvilket ansvar norskfaget har i den videre opplæringen der disse kompetansene skal videreutvikles, og brukes i alle de andre fagene i skolen (Eide, 2008).
1.2.1 Sammensatte tekster i læreplanen
Som en kunne lese ovenfor har Kunnskapsløftet introdusert en del nye begreper i norsk skole, og begrepet sammensatte tekster føyer seg inn i denne begrepsrekken. Med LK06 fikk
sammensatte tekster en sentral plassering i den norskfaglige grunnutdanningen i skolen.
Kunnskapsløftet definerer sammensatte tekster som et av fire hovedområder i norskfaget, der språk og kultur, skriftlige tekster og muntlige tekster utgjør de øvrige områdene (Liestøl mfl., 2009: 7). Sammensatte tekster er definert slik i norsklæreplanen:
Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster (LK06, 2006: 42).
Definisjonen av hovedområdet viser Kunnskapsløftets fokus på det en kaller det utvidede tekstbegrepet. Selv om det utvidede tekstbegrepet har vært vanlig i studiefaget norsk i flere tiår allerede, er begrepet tekst i dagens norskfag definert på en helt annen måte enn i tidligere læreplaner. Kunnskapsløftet har løftet frem dette utvidede tekstbegrepet og gjort teksten til det tydelig sentrale punktet norskfaget dreier seg rundt. Tekstbegrepet i norskfaget har tradisjonelt blitt forbundet med litteraturvitenskapen og lingvistikken, men Kunnskapsløftet viser en utvikling mot en gradvis aksept av et utvidet tekstbegrep som omfatter langt mer enn de rene verbalspråklige tekstene (Rogne, 2008: 1-4 ). Sammensatte tekster er ikke et ukjent fenomen, det har eksempelvis eksistert bildebøker for barn siden 1888, men det er altså først nå en virkelig erkjenner at verbalspråket ikke er enerådende som kommunikativ ressurs (Løvland, 2007: 10). I internasjonal sammenheng er faktisk Norge likevel tidlig ute med å innføre det utvidede tekstbegrepet i læreplanene. Det er svært få land som har tatt inn visuelle
15 og andre former for kommunikasjon i sin språkopplæring (Liestøl mfl., 2009: 8).
Da jeg har valgt å forholde meg til Vg2 og Vg3 elever på studieforberedende utdanningsprogram, vil jeg her trekke frem noen kompetansemål disse elevene er tiltenkt å oppnå i forhold til hovedområdet sammensatte tekster. Kunnskapsløftets norsklæreplan har felt ned som mål at Vg2 elevene skal kunne ”analysere og vurdere ulike sjangre i tekster hentet fra TV, film og Internett”, de skal også kunne ”bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider”, samt ”vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier”
(LK06, 2006: 50). Som en kan se viser Vg2 elevenes kompetansemål viktigheten av de ulike mediene i dagens norskfag. Vg3 elevenes kompetansemål bygger videre på de målene en har satt opp for Vg2, og i læreplanen står det skrevet at elevene skal kunne ”sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet” og ”analysere og vurdere
argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken” (LK06, 2006: 51). Igjen ser en et fokus på mediene, noe som gjør at
sammensatte tekster og digital kompetanse får en spesiell tilknytning til hverandre i norskfaget.
1.2.2 Digital kompetanse i læreplanen
Den digitale dimensjonen av vår hverdag har kommet inn i Kunnskapsløftet som en av de såkalte grunnleggende ferdighetene, nemlig ferdigheten ”å kunne bruke digitale verktøy”.
Selve ordet digital er også et læreplanmessig nytt begrep som LK06 har valgt å introdusere.
Tidligere planer har kun operert med begrepet IKT (informasjons- og
kommunikasjonsteknologi). Grunnen til dette begrepsbyttet faller nok mye på at ordet digital omfatter mye mer enn IKT. Dette begrepet dekker også verktøy som ikke direkte forbindes med informasjons- og kommunikasjonsteknologi, som eksempelvis digitale klokker og kalkulatorer. Ordet digital har også bedre muligheter til å bli innlemmet i mer abstrakte
uttrykk (Otnes, 2009: 11-12). Digital kompetanse er et slikt abstrakt uttrykk. Kunnskapsløftets norsklæreplan definerer den grunnleggende ferdigheten ”å kunne bruke digitale verktøy” slik:
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og
skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og prestasjoner (LK06, 2006: 44).
16
Kunnskapsløftet har satt seg som mål at alle elever i alle fag skal ”kunne bruke digitale verktøy”. Dette vil si at de digitale verktøyene kan og skal være integrert i de ulike fagene for å oppnå ulike faglige kompetansemål. Den norskfaglige definisjonen av ferdigheten viser at elevene faktisk skal kunne bruke digitale verktøy på de fleste av norskfagets områder og arenaer. Elevers arbeid med sammensatte tekster i form av muntlige fremføringer, er et godt eksempel på en slik faglig anvendelse av digitale verktøy. Gjennom dette studiet observerte jeg at det alltid er datamaskinen som blir brukt i en slik sammenheng. PC-en har ulike programmer som er velegnet til å akkompagnere muntlige presentasjoner. Samtidig har Internett åpnet for nye inntrykk og nye muligheter i og med at de sammensatte tekstene får fritt spillerom på en slik arena.