Fokuset i soliditetsanalysen er på langsiktig risiko. Det kartlegges her om selskapet har tilstrekkelig med økonomiske ressurser til å stå imot eventuelle fremtidige tap (Hoff et al., 2007, side 263).
Soliditetsrisiko er dermed faren for at selskapet ikke har nok finansiering til å overleve en lengre periode med tap. Egenkapitalen vil i denne sammenhengen fungere som en buffer mot fremtidige tap og konkurs. Gjennom analyse av egenkapitalprosent, kapitalstruktur og netto driftsrentabilitet skal vi i det følgende vurdere SalMars soliditetsrisiko.
Alle tall i 1000 NOK 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Netto driftsresultat 912 297 573 480 352 831 1 117 513 1 523 830 1 105 518
+ Unormalt netto driftsresultat -100 858 76 030 -327 142 464 693 411 951 -47 637 - Endring i netto driftseiendeler 1 658 482 1 012 850 347 236 934 878 1 174 128 206 089
= Fri kontantstrøm fra drift -847 043 -363 340 -321 547 647 328 761 653 851 792
+ Netto finansinntekter 4 986 4 665 2 614 8 805 8 008 8 135
+ Unormale netto finansinntekter 16 354 2 453 44 368 331 015 1 807 2 211
- Endring i finansielle eiendeler -41 405 -67 772 22 133 1 001 482 -895 722 110 615
= Fri kontantstrøm til sysselsatt kapital -784 298 -288 450 -296 698 -14 333 1 667 190 751 523
- Netto finanskostnad 36 206 72 117 109 664 122 679 90 661 76 285
- Unormale netto finanskostnader 13 202 21 584 24 027 1 411 798 6 720
+ Endring i finansiell gjeld 988 390 783 147 115 965 23 707 -375 194 433 571
- Netto minoritetsresultat 11 300 2 517 14 072 113 335 22 977 25 500
+ Endring i minoritetsinteresser 117 097 4 217 14 072 201 508 -277 186 19 078
= Fri kontantstrøm til egenkapitalen 260 481 402 696 -314 424 -26 543 900 375 1 095 667
104 6.2.1 Analyse av egenkapitalprosent
Egenkapitalprosent regnes for å være det fremste forholdstallet ved analyse av soliditet, og defineres som selskapets egenkapital sett i forhold til dets totalkapital, som vist i formel 8 (Hoff et al., 2007, side 266). Høy egenkapitalandel er bra, og jo høyere egenkapital selskapet har relativt til totalkapital, desto mer skjermet er långiverne for tap. Dette gjør at selskapet er i god stand til å tåle en periode med fallende lønnsomhet, og bidrar følgelig til å redusere dets kredittrisiko.
Egenkapitalprosent blir også ofte brukt som et spesielt lånevilkår («covenants»). Dersom et selskap på noe tidspunkt opererer i strid med sine lånevilkår kan långiverne kreve forsert forfall.
Formel 8 Egenkapitalprosent.
Figur 6-6 Utvikling i egenkapitalprosent for SalMar og bransjen i perioden 2010-2015.
Figur 6-6 viser egenkapitalprosenten til SalMar og bransjen over analyseperioden. SalMar har i løpet av denne perioden hatt en varierende egenkapitalprosent, fra 37,31 prosent på det laveste til 51,31 prosent på det høyeste. Selskapets svakeste år var i 2011 og 2012, men oppdrettsnæringen var også preget av vanskelige tider. Til tross for dette gjennomførte SalMar flere investeringer disse årene. De tre siste årene viser at selskapet har klart å holde seg på et relativt stabilt nivå med en egenkapitalprosent over bransjegjennomsnittet. Fra 2015 er imidlertid trenden for SalMars
Egenkapital Totalkapital Egenkapitalprosent =
105 egenkapitalprosent fallende, hvilket må ses på som negativt. Per i dag mener vi likevel at det ikke er noen grunn til bekymring. Selskapet har fortsatt en egenkapitalprosent over bransjesnittet, samt at nesten halvparten av selskapets totalkapital er finansiert med egenkapital. SalMars egenkapitalprosent vurderes som solid, og selskapets långivere synes å være skjermet for eventuelle tap i nær fremtid.
6.2.2 Analyse av kapitalstruktur
Analyse av kapitalstrukturen uttrykkes gjennom finansieringsmatriser, som vist i tabellene nedenfor. Målet er å kartlegge hvordan selskapet er finansiert på et gitt tidspunkt samt risikoen knyttet til dette. Egenkapital er den minst risikable finansieringskilden, og bør derfor finansiere de langsiktige eiendelene. Videre foretrekkes langsiktig rentefri driftsgjeld fremfor langsiktig rentebærende finansiell gjeld, siden rentefri gjeld er en billigere finansieringskilde. Kortsiktig gjeld regnes for å være den mest risikable finansieringskilden, i tillegg til den dyreste, og man bør derfor begrense bruken av kortsiktig gjeld. Selskapets finansiering vurderes etter hvor raskt «kurven» når bunnen av matrisen. Jo snarere «kurven» går til bunns, desto mindre risikabel er finansieringen.
Analysen skjer på et bestemt tidspunkt, og siden SalMars siste tilgjengelige tall er per 31.12.2015 velger vi å studere dette tidspunktet.
Finansieringsmatriser for SalMar:
Tabell 6-2 Finansieringsmatrise for SalMar per 31.12.2015 (tall i 1 000 NOK).
Tabell 6-3 Finansieringsmatrise for SalMar per 31.12.2015 (prosent).
SalMar 31.12.2015
Driftsrelaterte anleggsmidler 5 117 023 79 700 747 177 5 943 900
Finansielle anleggsmidler 17 800 17 800
Driftsrelaterte omløpsmidler 456 600 2 761 400 1 450 200 4 668 200
Finansielle omløpsmidler 133 300 140 400 273 700
Totalkapital 5 117 023 79 700 1 221 577 2 761 400 1 583 500 140 400 10 903 600
Driftsrelaterte anleggsmidler 86,09 % 1,34 % 12,57 % 54,51 %
Finansielle anleggsmidler 100,00 % 0,16 %
Driftsrelaterte omløpsmidler 9,78 % 59,15 % 31,07 % 42,81 %
Finansielle omløpsmidler 48,70 % 51,30 % 2,51 %
Totalkapital 46,93 % 0,73 % 11,20 % 25,33 % 14,52 % 1,29 % 100,00 %
106 SalMars anleggsmidler er i sin helhet langsiktig finansiert gjennom egenkapital, minoritetsinteresser og langsiktig driftsrelatert gjeld. Videre er 69 prosent av selskapets driftsrelaterte omløpsmidler også langsiktig finansiert gjennom langsiktig gjeld. De resterende 31 prosentene av driftsrelaterte omløpsmidler finansieres av kortsiktig driftsrelatert gjeld. SalMar unngår dermed å finansiere driftsrelaterte omløpsmidler med kortsiktig finansiell gjeld.
Finansieringsstrukturen fremstår på nåværende tidspunkt som tilfredsstillende, og vi mener at det ikke er noen fare for at SalMar havner i en umiddelbar likviditetskrise i nærmeste fremtid.
Finansieringsmatriser for bransjen:
Tabell 6-4 Finansieringsmatrise for bransjen per 31.12.2015 (tall i 1 000 NOK).
Tabell 6-5 Finansieringsmatrise for bransjen per 31.12.2015 (prosent).
Bransjen er i stor grad finansiert på samme måte som SalMar, og anleggsmidlene er også her utelukkende langsiktig finansiert gjennom egenkapital, minoritetsinteresser og langsiktig driftsrelatert gjeld. Det kan likevel bemerkes at bransjeutvalget har en lavere andel av sine finansielle omløpsmidler finansiert gjennom kortsiktig driftsrelatert gjeld sammenlignet med SalMar, hvilket kan ses på som negativt. Samlet fremstår bransjens finansieringsstruktur likevel som betryggende på nåværende tidspunkt, og det finnes ingen utpregende faresignaler.
6.2.3 Analyse av netto driftsrentabilitet
Netto driftsrentabilitet kan defineres som selskapets netto driftsresultat sett i forhold til gjennomsnittlig netto driftskapital (Penman, 2013, side 318). Forholdstallet viser hvor mye
Bransjen 31.12.2015
Driftsrelaterte anleggsmidler 34 264 327 1 070 036 2 967 654 38 302 017
Finansielle anleggsmidler 112 884 112 884
Driftsrelaterte omløpsmidler 6 483 553 17 920 838 10 005 411 34 409 802
Finansielle omløpsmidler 666 049 2 154 724 2 820 773
Totalkapital 34 264 327 1 070 036 9 564 091 17 920 838 10 671 460 2 154 724 75 645 476
Driftsrelaterte anleggsmidler 89,46 % 2,79 % 7,75 % 50,63 %
Finansielle anleggsmidler 100,00 % 0,15 %
Driftsrelaterte omløpsmidler 18,84 % 52,08 % 29,08 % 45,49 %
Finansielle omløpsmidler 23,61 % 76,39 % 3,73 %
Totalkapital 45,30 % 1,41 % 12,64 % 23,69 % 14,11 % 2,85 % 100,00 %
107 selskapets netto driftseiendeler kaster av seg i prosent. En slik analyse av lønnsomhet inngår som en del av soliditetsanalysen siden svak lønnsomhet over tid vil tære på egenkapitalen. I våre beregninger har vi valgt å ta utgangspunkt i normalisert netto driftsresultat, da vi anser normaliserte tall som best egnet for prediksjon av fremtidige konkurssannsynligheter. Formel 9 viser hvordan man beregner netto driftsrentabilitet.
Formel 9 Netto driftsrentabilitet.
Bransjegjennomsnittet gir den beste indikasjonen på om SalMars prestasjoner er tilfredsstillende.
Følgelig benytter vi bransjen som målestokk ved analyse av selskapets netto driftsrentabilitet.
Utviklingen i årlig netto driftsrentabilitet for SalMar og bransjeutvalget vises i figur 6-7.
Figur 6-7 Utvikling i netto driftsrentabilitet for SalMar og bransjen i perioden 2010-2015.
Figuren viser at SalMar har ligget over bransjegjennomsnittet gjennom hele analyseperioden, hvilket gir en god indikasjon på at SalMars netto driftsrentabilitet er tilfredsstillende. Både SalMar og bransjen har imidlertid hatt store svingninger i rentabiliteten, men dette må ses i sammenheng med den sterke avhengigheten til laksepriser, biologiske utfordringer og politiske forhold. Et noe bekymringsverdig tegn er likevel at grafen peker nedover mot slutten av analyseperioden. Tatt de
Δ Netto driftseiendeler - Netto driftsresultat UB
2 Netto driftsrentabilitet =
Netto driftseiendeler IB +
Netto driftsresultat UB
108 konjunkturelle svingningene i betraktning må SalMar og bransjens lønnsomhet uansett anses som tilfredsstillende. SalMar kan vise til en høy avkastning og vi mener derfor at deres netto driftsrentabilitet ikke representerer noen stor risikofaktor for fremtidig soliditet. Nærmere analyser av selskapets lønnsomhet gjennomføres i kapittel 8 (side 124).