Egenkapitalrentabilitet er et mål på hvor mye selskapets egenkapital kaster av seg i prosent (Hoff et al., 2007, side 204). Den årlige egenkapitalrentabiliteten beregnes med utgangspunkt i selskapets normaliserte og justerte resultat til egenkapitalen, og gjennomsnittlig egenkapital, som vist i formel 14.
Formel 14 Egenkapitalrentabilitet.
Relevant målestokk for egenkapitalrentabiliteten vil både være egenkapitalkravet, som vi fant i kapittel 7, og rentabiliteten i bransjen. Tabell 8-1 viser utviklingen i SalMars egenkapitalrentabilitet over analyseperioden.
= Egenkapitalrentabilitet = Egenkapital i inngående balanse = Normalisert nettoresultat til EK = Årets endring i egenkapitalen
125
Tabell 8-1 SalMars egenkapitalrentabilitet over analyseperioden, fra 2010 til 2015, samt periodens tidsvektede gjennomsnitt.
Tabellen viser at egenkapitalrentabiliteten har vært utsatt for store svingninger over analyseperioden, hvilket er godt illustrert av endringen på over 80 prosentpoeng fra 2010 til 2012.
Dette er i tillegg normalisert rentabilitet, og det er derfor nærliggende å tro at svingningene i realiteten er enda større. Utover dette viser tabellen at rentabiliteten i stor grad svinger i takt med lakseprisen, som over analyseperioden har variert stort. I perioder med høy laksepris observeres en høy egenkapitalrentabilitet, mens i nedgangstider observeres en lav egenkapitalrentabilitet. Dette viser at selskapets resultat er sterkt avhengig av prisen på laks.
8.1.1 Superrentabilitet til egenkapital
Et selskap anses som lønnsomt dersom selskapets egenkapitalrentabilitet overgår egenkapitalkravet. Hvis dette er tilfellet sies det at selskapet oppnår superrentabilitet, ved at de evner å generere strategiske fordeler (Knivsflå, 2016p). Egenkapitalens superrentabilitet er følgelig den avkastningen som overstiger avkastningskravet. Utviklingen i SalMars superrentabilitet over analyseperioden er vist i tabell 8-2 og i figur 8-1.
Tabell 8-2 SalMars superrentabilitet over analyseperioden, fra 2010 til 2015, samt periodens tidsvektede gjennomsnitt.
2010 2011 2012 2013 2014 2015
Tidsvekt 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,25
Nettoresultat til egenkapital 869 778 503 511 231 709 890 304 1 418 200 1 011 868 914 174
/ Egenkapital 1 523 307 2 041 092 2 375 516 3 021 457 4 078 474 4 679 061 3 430 277
= Egenkapitalrentabilitet 0,571 0,247 0,098 0,295 0,348 0,216 0,268
Tidsvektet gjennomsnitt
2010 2011 2012 2013 2014 2015
Tidsvekt 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,25
Egenkapitalrentabilitet 0,571 0,247 0,098 0,295 0,348 0,216 0,268
- Egenkapitalkrav 0,069 0,071 0,065 0,060 0,055 0,049 0,058
= Strategisk fordel (Superrentabilitet SalMar) 0,502 0,176 0,033 0,235 0,293 0,167 0,210 Tidsvektet gjennomsnitt
126
Figur 8-1 Utviklingen i SalMars egenkapitalrentabilitet og -krav over analyseperioden, fra 2010 til 2015.
SalMar har i årene over analyseperioden evnet å generere strategiske fordeler, og eierne oppnår dermed en avkastning som overstiger avkastningskravet. Dette skyldes mest sannsynlig den gode perioden oppdrettsnæringen har vært gjennom, med blant annet sterk etterspørsel og høye laksepriser, kombinert med økt fokus på kostnadseffektiv drift. Tidsvektet gjennomsnitt over analyseperioden gir en superrentabilitet på hele 21 prosent. Gjennom en grundigere analyse av SalMars egenkapitalrentabilitet skal vi i det følgende forsøke å avdekke kildene til selskapets superrentabilitet. Superrentabiliteten blir dekomponert for å finne ut om den kan relateres til forhold internt i selskapet, eller om den må tilskrives forhold som er generelle for bransjen. SalMars beregnede superrentabilitet dekomponeres etter følgende formel:
Formel 15 Superrentabilitet.
8.1.2 Ekstern bransjefordel
Ekstern bransjefordel er differansen mellom bransjens egenkapitalrentabilitet og egenkapitalkravet i bransjen. Bransjefordelen relaterer seg til forhold som er felles for alle aktørene i bransjen, hvilket
= Superrentabilitet felles for bransjen (Bransjefordel)
= Superrentabilitet hos SalMar relativt til bransjen (Intern ressursfordel 1) = Kravfordel i SalMar relativt til bransjen (Intern ressursfordel 2)
127 også er en naturlig antakelse siden bransjeutvalget er valgt med sikte på å finne sammenlignbare aktører. Utviklingen til bransjens superrentabilitet over analyseperioden er vist i tabell 8-3.
Tabell 8-3 Bransjens superrentabilitet over analyseperioden, fra 2010 til 2015, samt periodens tidsvektede gjennomsnitt.
I likhet med SalMar har også bransjen hatt et nokså stabilt avkastningskrav over analyseperioden, samtidig som egenkapitalrentabiliteten har vært utsatt for relativt store svingninger. På bakgrunn av dette har bransjen evnet å generere strategiske fordeler i alle årene over analyseperioden, foruten om i 2012. Det er videre verdt å merke seg at 9,5 prosent av den beregnede strategiske fordelen til SalMar, på 21 prosent, kan henføres til forhold som er felles for bransjen. Årlig utvikling i superrentabilitet viser at SalMar og bransjeutvalget er utsatt for de samme markedssvingningene, der utviklingen i lakseprisen spiller den mest avgjørende rollen for den årlige egenkapitalrentabiliteten. Følgelig ser bransjen ut til å være representativ.
8.1.3 Intern ressursfordel
Intern ressursfordel er differansen mellom SalMar og bransjens egenkapitalrentabilitet, som vist nedenfor i tabell 8-4 og figur 8-2. Ressursfordelen forteller noe om hvilke ressurser SalMar besitter i forhold til bransjen, og det er dermed særegne interne ressurser i SalMar som legger grunnlaget for ressursfordelen.
Tabell 8-4 Utviklingen i SalMars intern ressursfordel 1 over analyseperioden, fra 2010 til 2015, samt periodens tidsvektede gjennomsnitt.
2010 2011 2012 2013 2014 2015
Tidsvekt 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,25
Egenkapitalrentabilitet 0,261 0,152 0,022 0,191 0,206 0,129 0,154
- Egenkapitalkrav 0,066 0,063 0,057 0,061 0,060 0,053 0,059
= Strategisk fordel (Superrentabilitet Bransje) 0,195 0,089 -0,035 0,131 0,146 0,076 0,095 Tidsvektet gjennomsnitt
2010 2011 2012 2013 2014 2015
Tidsvekt 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,25
Egenkapitalrentabilitet SaMar 0,571 0,247 0,098 0,295 0,348 0,216 0,268
- Egenkapitalrentabilitet bransjen 0,261 0,152 0,022 0,191 0,206 0,129 0,154
= Intern ressusfordel 1 0,310 0,095 0,075 0,104 0,142 0,087 0,114
Tidsvektet gjennomsnitt
128
Figur 8-2 Utvikling i SalMar og bransjens egenkapitalrentabilitet over analyseperioden, fra 2010 til 2015.
SalMar har over analyseperioden hatt en egenkapitalrentabilitet som er betydelig høyere enn bransjen. Dette er et positivt, og den høye egenkapitalrentabiliteten til SalMar må settes i sammenheng med interne ressursforhold i selskapet som gjør at SalMars egenkapital kaster av seg en høyere avkastning enn bransjegjennomsnittet. Ved senere dekomponeringer av denne påviste rentabilitetsfordelen skal vi drøfte nærmere hvilke interne ressurser som synes å skille SalMar fra deres konkurrenter.
Intern ressursfordel kan også beregnes som differansen mellom bransjen og SalMars egenkapitalkrav, som vist i tabell 8-5.
Tabell 8-5 Utviklingen i SalMars intern ressursfordel 2 over analyseperioden, fra 2010 til 2015, samt periodens tidsvektede gjennomsnitt.
SalMar har over analyseperioden hatt et egenkapitalkrav som er marginalt lavere enn bransjen, og de oppnår følgelig en kravfordel. Differansen mellom SalMar og bransjens tidsvektede gjennomsnitt over analyseperioden er på 0,03 prosent. På grunn av avrunding til tre desimaler er denne differansen skjult i tabellen. Det at SalMars egenkapitalkrav er lavere enn snittet for bransjen
2010 2011 2012 2013 2014 2015
Tidsvekt 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,25
Egenkapitalkrav bransjen 0,066 0,063 0,057 0,061 0,060 0,053 0,059
- Egenkapitalkrav SalMar 0,069 0,071 0,065 0,060 0,055 0,049 0,058
= Intern ressursfordel 2 -0,003 -0,008 -0,008 0,000 0,005 0,004 0,000
Tidsvektet gjennomsnitt
129 innebærer at egenkapitalinvestorer anser risikoen ved å plassere midler i SalMar som noe lavere enn i komparative selskaper, og de er derfor villige til å akseptere en lavere avkastning på investeringer i SalMar. Som nevnt er det kun 0,03 prosent som skiller egenkapitalkravet til SalMar og bransjen, og dette viser at SalMar og de komparative selskapene representerer omtrent samme investeringsrisiko for investorer. I fremtiden forventes det at egenkapitalkravet til SalMar og bransjen vil fortsette å være tilnærmet like.
8.1.4 Strategisk fordel
Som en avrunding på drøftelsen vedrørende SalMars superrentabilitet oppsummeres her kildene til selskapets antatte strategiske fordel, se tabell 8-6. Tallmaterialet kan med fordel ses i sammenheng med våre strategiske analyser i kapittel 4 (side 40).
Tabell 8-6 SalMars strategiske fordel over analyseperioden, fra 2010 til 2015, samt periodens tidsvektede gjennomsnitt.
SalMar har over analyseperioden hatt en tidsvektet strategisk fordel på 21 prosent. Dette representerer en solid avkastning over egenkapitalkravet. Videre er det positivt at SalMar har evnet å generere en høyere superrentabilitet enn bransjen. Over halvparten av selskapets tidsvektede gjennomsnittlige strategiske fordel kan tilskrives interne ressursfordeler.
I senere kapitler drøftes det nærmere hvorvidt SalMars strategiske fordel kan ventes å vedvare også i fremtiden. I den forbindelse er det nødvendig å ha kjennskap til fordelens opphav, samt de viktigste driverne til egenkapitalrentabiliteten, og dette er derfor temaet for de neste delkapitlene.