Skolens organisering: forebygging og oppfølging av elevene

Dette temaet gir en bedre forståelse av hvordan skolen som organisasjon jobber for å ivareta elever og forebygge vansker (og evt. frafall ved senere tid). Den tar for seg organiseringen fra første skoledag til fjerde klasse og noe over. Det blir også snakket kort om observasjon, testing og bakgrunnsinformasjon om elevene.

Når det er snakk om skolens organisering for forebygging forteller Anne og Guro om

«Språkverksted». Dette er et opplegg som bli brukt 2-3 ganger i uken, hvor elevene er inndelt i mindre grupper og rullerer på ulike oppgaver å jobbe med. Oppgavene er konkrete og alle elevene er med på det. I en slik arena forteller informantene at en pedagog i klassen kan

hjelpe de elevene som faller ut eller som viser tegn til at de ikke forstår allerede i første klasse.

Anne forteller videre at hun gjennom skoleåret holder øye med elevene. Med dette mener hun å observere, samtale og eventuelt teste. Dersom Anne oppdager en elev som har noen form for vansker er terskelen lav for å kontakte spesialpedagogene på skolen for en samtale. Hos noen elever er det blitt satt inn tiltak allerede i slutten av første klasse eller i løpet av andre klasse. Slike tiltak kan f.eks. være og få hjelp med bokstavinnlæring og lesetrening, forteller Anne. Ved slike tiltak får de elevene som har behov for det ekstra repetisjon på de tingene som «må drilles». I løpet av andre klasse blir det også testing, da er det i hovedsak de standard og obligatoriske testene som Carlsten og Utdanningsdirektoratets

kartleggingsverktøy. Den første testen tas i høsten 2. klasse.

A1: «Den gir oss lærere en pekepinn på hvor elevene ligger i forhold til normalen».

Informasjonen fra testen forteller Anne noe om elevenes nivå og hvor elevene ligger i forhold til «normalen». Om resultatene viser elever i gråsonen for lesing, forteller Anne at:

A2: «... da kan jeg henvende meg til spesialpedagogene å fortelle og legge frem resultatene fra prøvene og diskutere sammen med de veien videre. Så sånn sett er de en kjempestyrke for oss å ha på huset».

Til slutt når Anne prater om skolens organisering for forebygging forteller hun at skolen på sett og vis starter forebygging allerede før elevene starter på skolen gjennom å innhente bakgrunnsinformasjon fra barnehage og foreldrene. Slik informasjon kan handle om eventuelle vansker som allerede er til stede, eller familiemedlemmer med lærevansker. På den måten kan skolen være føre var og sette inn tiltak så tidlig som mulig ved behov.

A3: «Ja, vi hadde en elev som vi allerede i 1.klasse merket at kanskje kunne få en vanske etterhvert, i tillegg til at vi hadde informasjon om familiehistorie med lesevansker.

Derfor satte vi inn tiltak allerede i første klasse. Eleven går nå i fjerde klasse og har fått god oppfølging og støtte gjennom alle årene. Det har vært behov for det og nå ser vi gevinsten av å starte så tidlig med tiltak og støtte. Eleven klarer seg godt alene nå, noe som nok er mye takket være oppfølgingen skolen har hatt og den informasjonen skolen hadde på forhånd».

Lise forteller at hun som alle andre i skolen skal ha tilpasset opplæring (TPO), og at det er slik hun tenker skolene skal ta vare på de som ikke mestrer lesing så godt.

L1: «Alle har jo rett til tilpasset opplæring, men kanskje spesielt de svake».

Lise mener gråsonelesere er lærernes ansvar. De blir observert og testet av lærere, og læreren skal prøve ut tiltak og små tilpasninger for å bedre gråsoneleserens situasjon. Men selv om gråsoneleseren er lærerens ansvar forteller Lise at hun gjerne får tips fra spesialpedagoger om aktuelle tiltak. I tillegg hjelper spesialpedagoger med videretesting dersom det er behov. Lise sier som Anne at:

L2: «Resultatene fra testene gir en pekepinn på hva eleven har fått med seg av f.eks.

lydene i ord.»

Når det gjelder tiltak som settes i gang kan det f.eks. handle om tilpasning av leselekser og oppgaver. Dette er lærerens ansvar, men spesialpedagogene hjelper gjerne til ved å veilede læreren. I tillegg til TPO og kartlegginger forteller Lise om «styrkningsgrupper». Det fungerer ved at lærerne melder på elever som f.eks. trenger å drille høyfrekvente ord. De elevene som har behov blir tatt ut i styrkningsgruppe hvor de jobber med å drille

høyfrekvente ord. Temaet i styrkningsgruppene varierer ut fra behovet.

Mette er spesialpedagog i grunnskole. Når det gjelder forebygging forteller hun at skolen arrangerer et «foreldrekurs» for foreldre før elevene starter på skolen. Deltakere på kurset er spesialpedagoger, lærere, rektor, helsesøster og skolefritidsordning.

M1: «Her blir det snakket om hva som er viktig å ha fokus på med barna før skolestart, rett og slett noen tips til foreldrene».

Det kan være alt fra leggerutiner til spising og boklesing for språkstimulering. Noen uker sener inviteres foreldrene tilbake sammen med barna. Til dette møte har spesialpedagogene laget et opplegg med samarbeidsoppgaver for elevene. Mette forteller at som spesialpedagog får man mye gratis informasjon i en slik setting. Skolen Mette jobber på har som mål at organiseringen skal være på en slik måte at lærere og spesialpedagoger kan fange opp og tilrettelegge for gråsonelesere så tidlig som mulig. Dette løfter også Guro frem når hun snakker om forebygging og elevenes læringsutbytte. For å få til dette er det også viktig med foreldresamarbeid forteller Mette.

4.1.2 Hvordan legge opp «løpet» for gode grunnleggende ferdigheter –