Skolen skal være en trygg og viktig arena for læring for alle elever, også for gråsonelesere. I grunnskolen skal alle elever, også gråsonelesere, tilbys tilpasset opplæring for å øke elevenes læringsutbytte (Utdanningsdirektører, 2017). Det kan gjøres gjennom tiltak som kan være knyttet til alt fra opplæringens organisering, pedagogiske metoder som brukes og progresjon.
I læreplanens generelle del poengteres det at alle elever skal oppleve likhet gjennom ulikhet. I praksis betyr dette at gråsonelesere skal få hjelp til å mestre lesingen bedre på skolen. Det er de ansatte på skolen (lærere, spesialpedagoger, o.l.) som skal sitte på kompetansen og skal ha kunnskaper om hvilke tiltak som bør aktualiseres for gråsonelesere.
I min studie var målet å få frem nyanser i hvorfor gode lesekunnskaper er viktig, hvorfor det er viktig å identifisere gråsonelesere tidlig, samt å danne en helhetsforståelse rundt synet på gråsonelesere og hvilke ambisjoner pedagoger i skole har for å hjelpe gråsonelesere til å mestre lesing i skolehverdagen. Tidlig i masteroppgaven skrev jeg at det er viktig at skoleeier og skoleledelsen setter i gang med god systematikk og gode rutiner for å identifisere og støtte de eleven som trenger det. Dette for å sikre elevenes læring og oppfølging, og hindre frafall ved senere skolegang. Gjennom arbeidet med studien sitter jeg igjen med en forståelse av at skolene er organiserte på en måte som fremmer forebygging og oppfølging av elevene.
Rutinene virker å være godt innarbeidet og pedagogene har kunnskapen som skal til for å identifisere svake lesere tidlig.
Informantene har mye kunnskaper om at gode leseferdigheter er viktig, og at det derfor er avgjørende med en god begynneropplæring i lesing. Informantene forteller om faktorer som blant annet trivsel, trygghet, språkkompetanse og begrepsforståelse når det gjelder
begynneropplæringen. Funnene viser også at skolene kan mye om kartlegging og tester, og at de aktivt bruker resultatene fra testene for å tilpasse for elevene. Noen av eksemplene på tiltak og tilpasning for gråsonelesere som fremgår er:
• Avgrensning av lesetekst og oppgaver.
• «Hvilestilling».
• Leseøkter som lesekvarten.
• Varierte oppgaver – flere knagger og henge kompetanse på.
• Styrkningsgrupper.
Når det i intervjusituasjon var snakk om konkrete tiltak rettet mot gråsonelesere var det ikke alltid jeg som forsker fikk helt tak på spesifikt hvordan de hjelpe gråsonelesere i
klasseromsundervisning. Det ble ofte snakk om generelle tilpasninger som å gi eleven oppgaver til nivået eleven er på. Det ble ikke pratet om mer i dybden med eksempler på hvordan en slik oppgave kan være. Noe av grunnen til det, tenker jeg er fordi ingen
gråsonelesere er lik og har samme vanske. Tiltakene og tilpasningen som settes inn må være gjennomtenkt og være tiltenkt den enkelte gråsonelesers leseutvikling. Siden det i denne studien ikke var fokus på om en konkret lesevanske hos gråsonelesere, var det nok også noe vanskelig å gi konkrete eksempler på tiltak rettet mot gråsonelesere. Tiltakene som blir snakket om blir dermed generelle.
Som jeg skrev i introduksjonen har det vært en tendens i norsk skole til å ha en «vente og se»
holdning til elever som viser begynnende vansker. I denne studien fremkommer ikke dette prinsippet. De vet det er viktig med tidlig identifisering og tidlig innsats for å hjelpe gråsoneleseren, og vet hva de skal se etter når det kommer til avvik fra «normal»
leseutvikling. Selv om skolene har kunnskapen er det ikke alltid de har nok ressurser som tid til å hjelpe gråsoneleserne allikevel.
Før studien hadde jeg en forståelse av at pedagoger i skole kan mye om hvordan de kan hjelpe de elevene som har sakkyndig vurdering og spesialundervisning, men at fokuset har vært lite på gråsoneleserne. Etter studien sitter jeg igjen med resultater som viser at skolene har ekstremt mye kompetanse rundt begynneropplæring, identifisering, forebygging og spesialundervisning/tiltak. Det er viktig med en grundig begynneropplæring preget av varierte arbeidsoppgaver og repetisjon. Pedagogene har ambisjoner om at gråsonelesere skal tidlig identifiseres så de får den støtten de har behov for, og rett på, til å mestre lesingen best mulig. Det gjør de gjennom observasjon og kartlegginger som blant annet
Utdanningsdirektoratets obligatoriske kartlegginger. Resultatene gir en pekepinn på hvor elevene ligger i leseutviklingen og om de eventuelt er i gråsonen.
Skolenes kunnskap er svært god. De sitter på mye kunnskap om begynneropplæringen, tester, kartlegging, tilpasset opplæring og spesialundervisning. Pedagogene på skolene er flinke til å spille på hverandres kompetanse og deler ansvar for elevene. Jeg har i studien fått en
forståelse av at skolene kan mye om å «luke ut» gråsoneleserne og om tiltak som lesekurs og
skolene får enda mer kompetanse i hvordan tilrettelegge for gråsonelesere i ordinær undervisning. Selv om gråsoneleserne ut fra Opplæringsloven ikke har rett til
spesialundervisning, og mange klarer å henge med i ordinær undervisning noen lunde, har de behov for ekstra hjelp og støtte for mestring og utvikling i lesing. Dette vet skolene at
gråsoneleserne har behov for, og som de jobber for å praktisere best mulig. Men som det komme frem både i analysen og drøftingen, er det ikke alltid de får til å hjelpe de elevene som trenger ekstra støtte i klasserommet, pga. manglende ressurser.
Jeg håper at skolene klarer å tilpasse opplæringen for gråsoneleserne, der de trenger det, slik at gråsoneleserne mestrer lesingen i skolehverdagen. Jeg håper gråsoneleserne ikke opplever å utvikle dårlig selvoppfatning som svake lesere fordi hjelpe uteblir. Jeg håper gråsonelesere opplever å få støtte til å mestre lesingen så de oppfatter seg selv som gode lesere. Det å utvikle gode lesekunnskaper er inngangsbilletten til å delta i dagens kunnskapssamfunn, derfor er lesing viktigere enn noen gang. Og derfor burde kanskje ressursene vært lagt opp slik at lærere og spesialpedagoger kan hjelpe de elevene de ser trenger det.
Litteraturliste
Adams, M. J., Treiman, R. & Pressley, M. (1998). Reading, writing, and Literacy. I:
Damon, W., Sigel, I. E. & Renninger, A. (editors). Child Psychology in Practice, Volume 4, Handbook of Child Psychology, 5. Utgave
Alt, S. J. & Samuelsen, S. J. (2011). Reading Fluency: What Is It and How Should It Be Measured? I McGill-Franzen, A., & Allington, R.L. (Red.), Handbook of reading Disability research (s.173-182). New York: Routledge.
Befring, E. og Tangen, R. (red.). (2014). Spesialpedagogikk. 5.utgave. Latvia: Cappelen Damm Akademiske.
Bele, I., Helland, T., Ottem, E., Lian, A., Wold, A. H., Lyster, S.-A. H., Solvang, P. K (2008). Språkvansker : teoretiske perspektiver og praktiske utfordringer. Oslo: Cappelen akademisk.
Bentsen, E. I. & Dahle, A. E. (2017). Bokstavprøve. Stavanger: Lesesenteret. Hentet fra http://lesesenteret.uis.no/om-lesesenteret/aktuelt/slik-kan-du-teste-bokstavlaringen-til-elevene-article104861-12719.html
Biemller, A. (2006). Vocabulary development and instruction: a prerequisite for school learning. I: Dickinson, D. K. & Neuman, S. B. (red.), Handbook of early literacy research. Volum 2. NY: Guilford Press.
Bradley, L. & Bryant, P. E. (1983). Categorizing sounds and learning to read – a causal connection. Nature, 301:5899, s.419-421
Casbergue, R. M. & McGee, L. (2011) Shifting Perspectives in Emergent Literacy Research.
McGill-Franzen, A. & Allington, R. L. (red.), Handbook of reading disability research. New York: Routledge
Dahle, A. E., Gabrielsen, N. N. & Skaathun, A. (2016). Når skriftspråket blir utfordrende – utvikling, kartlegging og tiltak på begynnertrinnene. Stavanger: Lesesenteret. Hentet fra:
https://lesesenteret.uis.no/boeker-hefter-og-materiell/boeker-og-hefter/nar-skriftspraket-blir-utfordrende-article104748-12686.html
Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode – en kvalitativ tilnærming (2.utgave). Oslo:
Universitetsforlaget.
Ehri, L.C. & Robbins, C. (1992). Beginners need some decoding skill to read words by analogy. Reading Research Quarterly, 27, 12–26
Elliott, J. G. & Grigorenko, E. L. (2014). The Dyslexia Debate. United States of America: Cambridge University Press.
Engen, L. & Helgevold, L. (2006). LESELOS, Veiledningsheftet. Stavanger: Lesesenteret Frith, U. (1985): Beneath the Surfase of dyslexia. I: K. e. Patterson, J.C. Marshall & M.
Coltheart (red.): Surface Dyslexia. Neuropsychological and Cognitive Studies of Phonological Reading, 301-330. London: Erlbaum.
Frost, J. (2010). Prinsipper for god leseopplæring. Innføring i den første lese- og skriveopplæringen. 5.opplag. Oslo: J. W. Cappelens Forlag as
Godøy, O. og Monsrud, M. B. (2011). Spesialpedagogisk leseopplæring – en veileder. Oslo:
Statped – Bredtvet kompetansesenter.
Gough, P & Tunmer W. (1986). Decoding, reading, and reading disability. Remedial and Special Education 7, s. 6-10
Granberg, M. (1996). Lesing- en ferdighet i utvikling. Tano Aschehoug Hoover, Wesly A. &
Gough, P. B (1990): The Simple View of Reading. Reading and Writing: An Interdisciplinary Journal 2: 127-160
Hoover, W. A. & Gough, P. B. (1990). The Simple View of Reading. Reading and Writing:
An Interdisciplinary Journal 2. s.127-160
Hulme, C., & Snowling, M. J. (2009). Developmental disorders of language, learning and cognition. UK: Wiley-Blackwell
Høien, T. (2007). Logos Håndbok- diagnostisering av dysleksi og andre lesevansker. Bryne:
Logometrica AS
Høien & Tønnesen. (2007). Ordkjedetesten. Bryne: Logometrica
Inverenizzi, M. & Hayes, L. (2011). Developmental Patterns of Reading Proficiency and Reading Difficulties. I McGill-Franzen, A., & Allington, R.L. (Red.), Handbook of reading Disability research (s.196-207). New York: Routledge.
Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G. & Sveen, A. (red.). (2005). Språk – En grunnbok. Oslo:
Universitetsforlaget
Kunnskapsdepartementet. (1998). Lov om grunnskole og den videregående opplæringa (opplæringslova). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Kunnskapsdepartementet. (2006-2007). ...og ingen sto igjen – tidlig innsats for livslang læring (St.meld. nr. 16 2006-2007). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-16-2006-2007-/id441395/sec4
Kunnskapsdepartementet (2006) Kunnskapsløftet – reformen i grunnskole og videregående opplæring. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ufd/prm/2005/0081/ddd/pdfv/2 56458-kunnskap_bokmaal_low.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2010-2011). Læring og fellesskap. (St.meld. nr. 18 2010-2011).
Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-18-20102011/id639487/sec1 Kvale, S. og Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal
Akademisk
Kvale, S. (2001). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk
Lervåg, A. & Aukrust, V. G. (2010) Vocabulary knowledge is a critical determinant of the difference in reading comprehension growth between first and second language learners. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 51 (5): 612–620
Lundberg, I. & Herrlin, K. (2008). God leseutvikling. Kartlegging og øvelser. Otta: Cappelen Akademisk Forlag
Lundberg, I., Frost, J. & Petersen, O. (1988). Effects of an extensive program for stimulating phonological awareness in preschool children. Reading Research Quarterly, 23, s.263-284).
Lyster, S. H. (1998). Å lære å lese og skrive. Individ i kontekst. Gyldendal Akademisk
Lyster, S. H. (2011). Å lære å lese og skrive. Individ i kontekst. Gyldendal Akademisk Nation, K. & Castles, A. (2006). How does orthographic learning happen? I: Andrews, S.
(red.): From inkmarks to ideas: Challenges and controversies about word recognition and reading. s. 151-179 Psychology Press
NESH. (2016). Den nasjonale forskningsetiske komitè for samfunnsvitenskap og humaniora.
Hentet 20.februar, 2018 fra: https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/
NOU 2009:18 (2009). Rett til læring. Kunnskapsdepartementet. Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2009-18/id570566/
Nyström, I. (2002). Eleven och lärandemiljöen. –En studie av barns lärande med fokus på läsning och skriving. Växjö: Växjö University Press.
OECD Publishing (2005). Learning a Living. First results of the adult literacy and life skills survey. Hentet januar, 2018 fra:
http://www.oecd.org/education/skills-beyond-school/34867438.pdf
Ottem, E. & Frost, J. (2005). Språk 6-16 screeningtest av språkvansker. Utgitt av statped.
Refsahl, V. (2013). Når lesingen blir vanskelig. Tiltak på grunnleggende nivåer i lesing.
Hentet fra:
http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/1368789/Lesesenteret/NyGIV/V.Refsahl.%20Les evansker%5B1%5D.pdf
Riksrevisjonens (2006). Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen 2005 -2006. (Dokument nr. 3:10). Hentet fra:
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2005-2006/dok_3_10_2005_2006.pdf
Slavin, R. E., Lake, C., Davis, S., & Madden, N. A. (2011). Effective programs for struggling readers: A best-evidence synthesis. Educational Research Review, 6, s.1-26.
Samuels, J. S. & Näslund, J. T. (2006). Individual differences in reading: The case for lexical access. Reading &Writing Quarterly: Overcoming learning Difficulties, 10, s.285-296 http://dx.doi.org/10.1080/1057356940100402
Scammacca, N. K., Roberts, G., Vaughn, S. & Stuebing, K. K. (2013). A Meta-Analysis of Interventions for Struggling Readers in Grades 4-12: 1980-2011. SAGE: Hammill Institute on disabilites. USA.
Säljö, Roger (2001). Læring i praksis. Oslo: Cappelen Damm
Spear–Swerling, L. Og Sternberg, R.J. (1996). Off Track. When Poor Readers Become
“Learning Disabled”. Colorado (USA): Westview Press Inc.
Tabors, P. O., Snow, C. E. & Dickinson, D. K. (2001). Homes and schools together:
Supporting Language and Literacy Development. I: Dickinson, D. K. & Tabors, P. O.
(red.), Beginning literacy with language. Baltimore: Brookes Press.
Titlestad, Torgrim (1982). Når folket fortel. Ei handbok i intervjuteknikk og munnleg histore.
Oslo- Bergen-Tromsø, 1982.
Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. (3.utg.).
Bergen: Fagbokforlaget.
Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode. (4. utg.).
Bergen: Fagbokforlaget.
Tjora, A. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. 3. utgave. Oslo: Gyldendal akademiske.
Utdanningsdirektoratet. (2005). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Prinsipper for opplæringen. Hentet fra:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/prinsipper-for-opplaringen2/
Utdanningsdirektoratet. (2017). Kartleggingsprøve i lesing 1.trinn. Hentet fra:
https://www.udir.no/globalassets/filer/vurdering/kartlegging/larerveiledninger-2017/les1.-trinn--nn.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2017). Kartleggingsprøve i lesing 2.trinn. Hentet fra:
https://www.udir.no/globalassets/filer/vurdering/kartlegging/larerveiledninger-2017/les_2_trinn_2017_nn.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2017). Kartleggingsprøve i lesing 3.trinn. Hentet fra:
https://www.udir.no/globalassets/filer/vurdering/kartlegging/larerveiledninger-2017/les_3_trinn_2017_bm.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2017). PIRLS 2016: Godt nytt! Hentet fra:
https://www.udir.no/tallog-forskning/finn-forskning/rapporter/pirls-2016/
Utdanningsdirektoratet. (2017). Veilederen Spesialundervisning. Hentet fra:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/Tilpasset-opplaring/
Utdanningsdirektoratet. (2018). Kartleggingsprøver. Hentet fra:
https://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/kartlegging-gs/
Universitetet i Oslo (2018, 20.03.). Nettskjema-diktafon. Hentet fra URL:
http://www.uio.no/tjenester/it/applikasjoner/nettskjema/hjelp/tips-triks/diktafon.html
Vaughn, S. & Roberts, G. (2007). Secondary interventions in reading: Providing additional instruction for students at risk. Teaching Exceptional Children, 39, s.40-46.
Vygotskij, L. S. (1976). Tænkning og sprog. København: Hans Reitzel
Wang, H., Marinus, E., Nickels, L. & Castles, A. (2014): Tracking orthographic learning in children with different profiles of reading difficulty. Hentet fra:
http://journal.frontiersin.org/Journal/10.3389/fnhum.2014.00468/full