Skolens arbeid med elevmedvirkning og elevdemokrati

På spørsmål rundt medvirkning, sa elevene at de opplever å bli hørt. Da vi ba om eksempler var det vurdering de først trakk fram. De ga eksempler på hvordan skolen legger opp vurderingsarbeidet, og fortalte at de blant annet er med og bestemmer hvilke kriterier de skal vurderes etter. De får til en viss grad delta i utformingen av undervisningen i perioder. Elevene fra åttende trinn gar eksempler fra et treukers prosjekt i naturfag der de selv fikk velge hva de skulle ha som tema, hva de skulle ha i lekser, og hva de skulle lese. De syntes det var motiverende at de fikk være med og bestemmer både måloppnåelse og vurderingskriterier. Egenvurdering ble også nevnt som en positiv aktivtet.

Et område der de skulle ønsket mer medvirkning, er arbeidsmengde i løpet av uka.

Noen ganger har de fire prøver på en uke, og det blir for mye for dem. Som en elev sier:

Vi skal egentlig ikke ha mer enn tre vurderinger i uka, men noen ganger blir det flere. Da er det vanskelig å forberede seg. (10. klassing)

De mistenker at slikt kan oppstå fordi lærerne ikke snakker med hverandre. De har sagt fra om at det er for mye arbeid på dem, og det har blitt en positiv endring. De opplever at de delvis har blitt hørt. Det er lettere å forberede seg når man har fått være med å bestemme hvordan man skal legge opp vurderingsarbeidet, mener de.

Medvirkning i vurdering oppleves som en faktor som er viktig for trivsel, slik det også kom frem i SEM-analysen tidligere.

Lærerne forteller at elevene har blitt veldig bevisst vurderingskriteriene. Dette handler om at skolen har hatt fokus på dette over tid. De forteller at alle lærerne ved skolen alltid starter timen med kunnskapsmål før de går over til å snakke om læringsmål. Ved at alle legger timene opp på mer eller mindre lik måte, blir dette noe som elevene kjenner igjen og forventer. Elevene opplever på sin side at noen lærere vil ha medvirkning, mens andre ikke er så opptatt av dette.

Lærerne legger ut undervisningsbolker for alle fag på nett slik at elever og foreldre kan se hva de skal gjennom.

Vi snakker mye om vurdering; vi prøver å kvitte oss med tanken om prøve etter hvert kapittel, men legger heller vekt på underveisvurdering. Vi har lite av summative prøver. Vi tar heller elevene med, og de lager egne

vurderingskriterier.

De forteller at elevene også vurderer hverandre. De har blitt flinke «vurderere». Det vil si at de ikke bare sier at det er bra, men hvorfor det er bra osv. Lærerne sier:

Vi vurderer både prosessen og produktet. Elevene er mye mer med i prosessen.

Og får et eierforhold til det og blir bevisste sin egen læringsprosess. Fokus er mer på prosess enn sluttprodukt nå. Vi har også prosessorienterte terminprøver, der elevene får respons på utkastene sine. Da får de sjans til å forbedre seg og levere på nytt etter en tilbakemelding.

Den ene læreren gir eksempel på hvordan dette foregår i praksis: De legger opp undervisning og vurderingsform etter elevenes ønske. Det er ikke alltid at de kan bestemme, men de har flere valg. De legger til rette for mestring, der elevene opplever at de vet hva de jobber mot. Samtidig er elevene forskjellige, og noen takler dårlig at det er for mye frihet. «Da kan de få panikk», mener en lærer. Elevene har også medvirkning når det gjelder hvordan de vil framføre i fagene. Noen er nervøse og ønsker for eksempel heller å spille inn lyd og/eller bilde på forhånd. Dette er det mulighet for. Her får elevene bestemme, mener lærerne. Lærerne sier at det kan bli arbeidskrevende å jobbe på denne måten, men det gagner elevene i det lange løp.

Lærerne mener at det alltid vil være litt ulikt i ulike fag, men at de forsøker å samkjøre i fellesmøtene. Hvert trinn har like arbeidsplaner:

Vi har bra delingskultur, vi deler opplegg – det går på rundgang hver tredje uke.

Det er arbeidsbesparende for oss lærerne.

Ledelsen påpeker også at de har en god delingskultur, og beskriver det som en vinn-vinn-situasjon da det letter lærernes arbeid (i tillegg til elevenes oversikt). Skolen bruker en digital plattform, noe som gjør tilgangen og arbeidet oppdatert og oversiktlig.

Lærerne forteller at de etter hvert skal jobbe med å flette fagene mer inn i hverandre, og tenker også å slå sammen fag på sikt. De mener de er motivert til dette, og legger

vekt på at det er «viktig at vi vet hvorfor vi gjør det vi gjør. At det ikke blir tredd over hodet på oss». De mener at innføringen av den heldigitale skole kanskje gikk litt for fort, men ellers opplever de at de får være med – mer eller mindre – på å si noe om satsingene og fokuset skolen til enhver tid jobber med.

I tillegg til åpen dialog om fag og vurdering, er de opptatt av å ha en åpen dialog med elevene ut over det som skjer i klasserommet. De har en chattekanal hvor elevene kan sende meldinger til lærerne og få svar på minuttet. Det er også lav terskel for å ta kontakt med rektor, forteller lærerne. «Alle elevene er våre elever», sier lærerne. De er to kontaktlærere som deler tre klasser, og de er kontaktlærere for atten elever hver.

Rektor forteller at hun ønsker å være tilgjengelig for elevene. Hun står alltid ved inngangen og tar imot elever når de kommer til skolen på morgenen. Hun har alltid åpen dør, og tar imot elever når de oppsøker henne på kontoret. Hun mener at denne tilgjengeligheten gjør at elevene opplever seg sett og har reell mulighet til å bli hørt, og sier «Jeg har alltid et ti-minutt om det brenner». Der hun mener det er nødvendig, tar hun med slike saker tilbake til lærerne.

Avdelingsleder mener at elevmedvirkning er en ferskvare og arbeidet og bevisstheten rundt dette er en kontinuerlig prosess. Han sammenligner det med trening; det må vedlikeholdes. Han er opptatt av elevmedvirkning også i det faglige arbeidet. De har gjennomgående planer i alle fag som ligger på skolens hjemmeside og som både elever og foreldre kan lese. Elevenes plass som aktive aktører i skolen er viktig for ledelsen. Avdelingsleder sier:

Elevsynet har jo endret seg, det er bedre kommunikasjon med elevene, vi er mere tilretteleggere og veiledere, det er mer én til én, men det er alltid en utfordring med elevmedvirkning, det handler om hva medvirkning skal handle om, hvilke fag det er og hvilken alder det er på elevene.

Vi kommer mer innpå hvert individ nå. De er selv med og setter kriterier for vurdering. Vi gir dem også gode rutiner. Digitaliseringsprosessen har hjulpet oss.

Når det gjelder elevmedvirkning i Elevundersøkelsen, skårer vi egentlig ikke så høyt på det. Og vi skjønner ikke hvorfor, men det er et signal på at vi ikke er gode nok på det.

Ledelsen antyder at elevene er bevisst på hva medvirkning er. Rektor antyder at det er en del «usynlig» medvirkning.

Avdelingsleder sier at det finnes mange typer for elevmedvirkning der elevrådet er en formell kanal. I tillegg til elevrådet har de ukentlige trinnmøter med alle eleven og faglærerne i fellesarealet:

Fellesaktivitetene er samlende og har enormt stor effekt på det med å bygge vi-følelse.

At de er samlet som trinn.

I tillegg til de formelle kanalene, er det mer de uformelle som er med på å skape medvirkning. Disse handler om hvordan man samhandler, og hvordan man samtaler med elevene i klasserommet. Mye av dette handler om relasjonsbygging, mener leder.

Også elevmedvirkning i fagene er de veldig bevisste på. Elevene er med og vurderer eget arbeid. Samtidig ser han at noen ungdommer blir mer stresset av vurdering nå enn tidligere. De blir stresset av karakterer og summativ vurdering. Skolen ønsker derfor mer terminkarakterer basert på god dialog. De tenker å kutte karakterer i arbeidet gjennom skoleåret, og i stedet for karakterjaget satse på formativ vurdering. Rektor mener det er viktig med forutsigbarhet: «Det er viktig at lærerne gjør mye likt og at elever vet at de vurderes ut ifra felles kriterier».

Foreldre, representert ved leder for FAU, har inntrykk av at det er «høy faktor av elevmedvirkning ved skolen». Han har inntrykk av at elevråd tar mange initiativ selv.

Det er en ny skole, og bygget passer godt til det de gjør, ifølge FAU-lederen. Elevene får være med å legge opp sin egen læring, sier han, og mener det er noe annet enn da foreldregenerasjonen gikk på skolen.