Hovedinntrykk caseskole I

Skolen preges av en delingskultur. Det er en skole som gjerne ser på seg selv som en kollektiv skole, og de uttrykker at de ikke ønsker privatpraktiserende lærere. De involverer også elevene i dette «kollektivet». Lærerne beskriver at de legger opp arbeidsplaner på rundgang, og de bruker på denne måten hverandres opplegg. Alt de gjør og alle planer legges ut på hjemmesiden for at foreldre og elever kan få tilgang, forteller både lærere og ledelse.

Elevene kobler elevmedvirkning tett mot undervisning og vurdering. De er med og setter vurderingskriterier. De driver både egenvurdering og kameratvurdering, og i perioder er de med og planlegger undervisningen.

For elevene handler medvirkning i skolen om undervisning og hvordan de kan være med på å påvirke hvordan de skal bli vurdert. Hva som skal selges i kantina eller andre lignende saker, setter de ikke i like stor grad i sammenheng med medvirkningsbegrepet. Dette er saker som ofte tas i elevråd, sier elevene.

Vi ser at medvirkning ved denne skolen ofte blir oversatt til tilpasset undervisning, det vil si en undervisning som er tilpasset den enkelte elev. Vi ser også en tendens til at medvirkning blir sett på som noe relasjonelt, «vi har åpne dører».

Det skilles mellom direkte demokrati som foregår i det relasjonelle rom og i dialog mellom lærere og elever, og det representative demokrati som foregår mer i elevrådet og tillitselevers møtearenaer med andre elever.

Rektor deltar i elevrådet, tar sakene fra elevrådet med seg inn i lærernes fellestid og diskuterer disse der. Hun tar også med saker som hun snapper opp i løpet av dagen når hun tar imot elevene om morgenen og møter på elever i fellesarealer eller når elever kommer til hennes kontor. Disse sakene diskuteres i lærernes fellestid.

Lærere og ledelse er bevisste at de bør ha tid til elevsaker. Denne tiden kan bli knapp når det ikke lenger er timeplansatt. Denne tiden blir ofte ikke prioritert fordi lærerne må rekke gjennom fagstoff. De savner den tidligere klassens time.

På spørsmålet hvorfor elevmedvirkning er viktig, svarer representant for ledelse følgende: «Jo, fordi det gir læring». Det handler både om at de lærer fag bedre, og de lærer også at de selv er med og skaper egen læring.

Når det gjelder sammenhengen mellom elevmedvirkning og skolemiljø mener lærere og ledelse at elevenes medvirkning påvirker læringsmiljøet positivt, en sammenheng som også understøttes i SEM-analysene.

3.3 Caseskole II

3.3.1 Beskrivelse av skolen og det generelle læringsmiljøet

Skolen er en ungdomsskole og har ca. 300 elever. Den ligger i en kommune i utkanten av en stor by. Elevene kommer fra tre skoler og er satt sammen i nye klasser. Mange elever kjenner hverandre fra før fra for eksempel idrettslag.

På Elevundersøkelsene har skolen oppnådd et resultat på 3,2 på elevdemokrati og elevmedvirkning de siste årene. Det har gått litt opp de siste årene, men dette er litt under snittet både for fylket og landet som helhet. Resultatet på læringskultur er 3,9 som er litt over snittet for fylket og landsgjennomsnittet.

Skolen har hatt en del prosjekter de siste årene, og rektor opplever at det er viktig å få forankret prosjekter og satsingsområder i lærergruppa. De opplever å ha mye å gjøre, og skal de jobbe med noe, ønsker de å gjøre det på en skikkelig måte, og helst lokalt.

Lærerne beskrives som høyt kvalifiserte og stiller faglige krav til eventuelle bidrag fra eksterne i fellestida. Ifølge rektor har de et høyt utdannet personale og mange har jobbet ved skolen i mange år.

Skolebygget er forholdsvis gammelt, og ble bygget som midlertidig skole på 1980-tallet. Siden den gangen har de vært der, og de gleder seg til ny skole som skal ferdigstilles i 2020.

Skolen er mobilfri. Dette bestemte et elevråd for noen år tilbake. I følge FAU-leder er ikke elevene særlig fornøyd med det, men hun som forelder tenker at det er bra for ungdommene å få litt fri fra mobilen noen timer i løpet av dagen. Som hun sier:

Å innføre mobilfri skole handler om hvordan det formidles. Ikke som et forbud, men at det gjøres for at de skal se hverandre, være sammen. Ungdommene er veldig oppegående, de vet det egentlig selv at det er positivt, men det er jo fristende også.

Elevene sier at de ønsker ny avstemning angående mobilfri skole nå. Mange elever syns det er greit med mobilfri skole, mens andre syns det er kjedelig.

De har et aktivt elevråd som har gjort flere grep for at elevene skal trives sosialt på skolen.

Elevene mener det er et godt sosialt miljø ved skolen, og beskriver skolemiljøet på følgende måte:

Vi er jo mange forskjellige personer, men vi klarer å være sammen. Det varierer fra klasse til klasse, men det er ikke dårlig, nei.

De sier at det heller ikke er mobbing, «i alle fall har det ikke vært noen store tilfeller mens jeg har gått her». De forteller også at det ikke er alt elevene får med seg, og sier at de egentlig får vite lite om hva som skjer ved eventuelle mobbesaker.

Elevene beskriver skolen som en fin skole, men slitt, har dårlig inneklima og som de sier «synger skolen på sitt siste vers» og de skal få ny skole snart. Samtidig sier de at de synes undervisningen er fin. Noen syns uteområdene er kjedelige, mens andre påpeker at det er flere muligheter der ute, både med åpen idrettshall tre ganger i uka, og en stor fotballplass rett nedenfor skolen.

De har et greit inne-område med bordtennis, kantine, flere sitteplasser og spill. Blant annet har de et rom til disposisjon i underetasjen som elevrådet selv har pusset opp på fritiden.

Lærerne forteller at de tok en SWOT-analyse¹¹ for en tid tilbake og den avdekket at lærerne er ganske forskjellige, og sier: «Noen kjører fag, andre tenker mye på det sosiale. Vi har ulik forståelse». Samtidig beskriver lærerne selv at de er samkjørte på teamene der de deler opplegg med hverandre. De er ikke like samkjørte på tvers av team. De har begynt å jobbe mer med fellesskapet nå, og det å ha et felles fokus for hele skolen. I følge elevene er lærerne flinke til å ordne opp dersom det er noe uheldig som skjer, og at «alle får det bra etterpå». Kommer det opp vanskelige saker, kan de ta det opp med kontaktlærer, og enten snakker de om det i plenum, eller så snakker lærerne med dem det gjelder. Skolen hadde en mobbesak tilbake i tid, noe som den gang skapte mye mediaoppmerksomhet. Kommunen har en egen strategi og handlingsplan mot mobbing, og skolen har egen sosiallærer.

På spørsmål om hvordan det sosiale miljøet oppfattes, sier FAU-leder:

De er jo en ungdomsskole, men skolen er blitt flinkere, mere effektive etter det nye kapittel 9 A [i Opplæringslova]. Det er nulltoleranse på krenkende atferd.

11 SWOT er en strategisk analysemetode som kan bidra til dialog og kunnskapsbygging om ståsted og gi hjelp til å prioritere retning for videre arbeid mot bedre måloppnåelse i skolen. For mere informasjon, se https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/SWOT/

Skolen har fått klarere retningslinjer. Og at det er mer tydelig at alle er blitt ansvarliggjort.

Foreldrerepresentanten er fornøyd med skolen og sier at hun opplever at de tar hensyn til det som foreldre spiller inn. FAU blir både presentert for skolens aktivitet, men også involvert, mener hun. Samtidig sier hun:

Det er alltid et forbedringspotensial, men det er en god skole, synes jeg.

Hun mener det er synd at man ikke klarer å forebygge alt, men det er mange følelser og hormoner involvert i ungdomstrinnet. Samtidig sier hun at lærerne er veldige gode på å oppdage og fange opp ting. De er lydhøre og tar opp vanskelige hendelser med respekt.

Hun mener at skolen ligger litt etter når det gjelder digitalisering.

3.3.2 Skolens arbeid med elevmedvirkning og elevdemokrati

Elevene forteller at lærerne er ganske forskjellige, og de sier at «noen er helt annerledes enn andre». På spørsmål om hvem man snakker med når det oppstår ting, sier elevene at det primært er kontaktlærere, eller lærerne generelt, de snakker med.

Men også rektor er tilgjengelig, forteller de.

Når det gjelder undervisning, er det «noen lærere som vil bestemme alt, mens andre er lydhøre og tar hensyn til elevenes ønsker».

Når det gjelder vurdering, forteller en elev i niende at den ene læreren de har, ønsker at elevene lager en egenvurdering først, og så snakker de sammen og kommer til enighet. På den måten er de med og medvirker, mener hun. De får også være med på å sette kriterier for vurdering. De fra tiende sier at de ikke har denne erfaringen. Åttende sier at de har én kontaktlærer som de opplever tilpasser antall prøver etter hva elevene ønsker, så de føler egentlig at de blir hørt. Det er to kontaktlærere i hver klasse, forteller de.

Elevrådet opplever at de får medvirke når det gjelder noen ting, men en av lærerne mener at de jobber litt for dårlig mot elevrådet og at man også mangler opplæring i det å være tillitsvalgt. FAU mener det er et aktivt elevråd som er med og bestemmer og får si sin mening. Rektor er flink til å dra dem med, mener hun.

Lærerne forteller at de savner Klassens time, en time elevene hadde til rådighet tidligere. Uten den timen på planen, må de bruke av fagtimer til å jobbe med elevråds- eller klassemiljøsaker. De forteller at noen lærere ikke er veldig interessert i å gi fra seg tid til dette, da fag er det viktigste. Ofte er det derfor kontaktlærer som tar av sine timer. Rektor er enig i dette og sier:

Før hadde vi klassens time, den er borte. Den savner vi veldig. Vi brukte den til elevmedvirkning og jobbe med skolemiljø. Nå må vi ofte ta tid fra fagene.

Lærerne jobber med begrepet elevmedvirkning for å bevisstgjøre elevene hva det er.

De bruker ordet medvirkning når elevene får være med å velge vurderingsform. En lærer forteller at medvirkning ikke handler om å bruke ordet, men skal vises gjennom praksis:

Vi har ikke jobbet bevisst med medvirkningsbegrepet, men vi har god relasjon med elevene. De kan komme med forslag til oss. Det er en del av skolehverdagen vår.

Rektor sier at elevene får medvirke blant annet om hvilke kriterier som skal settes når det kommer til vurdering i fag. I tillegg vet hun at elevene spørres om når det passer for dem at de tar prøver. På den måten kan de tilpasse arbeidsmengden etter elevenes opplevde arbeidsbelastning.

3.3.3 Medvirkning i etableringen av læringsmiljø og læringsfellesskap