Sjanger er en vesentlig dimensjon i all kommunikasjon og kan knyttes til interdiskursivitet som beskrevet ovenfor. «[K]var språkbrukssfære utarbeider sine relativt stabile typar AXLY ytringar» (Bakhtin, 2005, s. 1), og som erfarne språkbrukere «rår [vi] over eit rikt repertoar av munnlege (og skriftlege) talegenrar» (Bakhtin, 2005, s. 21). Disse relativt stabile, gjenkjennelige formene for samhandling bruker vi som diskursive ressurser i enhver kommunikasjonssituasjon. Forventningene vi bringer med oss til en
kommunikasjonssituasjon er preget av våre tidligere erfaringer med lignende situasjoner, uansett om vi er bevisst dem eller ikke. Disse forventningene som er sosialt konstituerte gjelder både hva som (kan) snakkes/skrives om, hvordan, og hvem vi kan være, det vil si de er knyttet til både innhold, form, identiteter og relasjoner.
Vårt repertoar som vi har med oss i form av bestemte forventninger ,=M+148/1>3,8A,=?87,=N (Bakhtin, 2005, s. 36) som farger våre ytringer. For eksempel vil studentenes og veilederens forventninger om hva som kreves i en bacheloroppgave ut fra tidligere erfaringer med skriving og fra det de har hørt og lest om bacheloroppgaver, prege studentenes skriving.
6?1+1/,=>1?@>287,7@7138/>3;,>A+,4?3,=7,M+,=8/+NH+,?A14>1at studentene og veilederen forhandler med hverandre om hvordan situasjonen (og sjangeren) skal forstås, med andre ord reforhandler de sjangerens konvensjoner. Det er altså alltid en dynamisk prosess, et gjensidighetsforhold mellom det som er kjent og gjenkjennelig for deltakerne, og som sørger for forutsigbarhet og stabilitet/orden, og det som er nytt og unik i enhver kommunikasjonssituasjon, som skaper variasjon og forandring U et spenningsforhold som Bakhtin (1981, s. 272) beskriver som sentripetale og sentrifugale krefter i språket. Det innebærer at tekster innenfor én og samme sjanger alltid vil variere U ikke bare mellom ulike fag, men også innenfor fag. Hver bacheloroppgave som skrives er en unik skrivesituasjon hvor meningen skapes i dialog med ulike tekster og stemmer som deltakerne bringer med seg.
Imidlertid er det rimelig å anta at studentenes erfaringer med akademiske tekster, og spesielt med sjangeren bacheloroppgave, er begrenset. Faglæreren/veilederen derimot, som ,=,?,?%4,=?6,+4,6A+,?./41/,.,44,>>3;,?H0=,?=13,=,M=,;,=?8=NA3+,61>3, sjangre tilgjengelig og vil ha klarere forventninger enn studenten til sjangeren
bacheloroppgave, noe som også blir tydelig gjennom følgende definisjon av sjanger:
a recognizable communicative event characterized by a set of communicative purpose(s) identified and mutually understood by the members of the professional or academic community in which it regularly occurs. Most often it is highly structured and conventionalized with constraints on allowable contributions in terms of their intent, positioning, form and functional value. These constraints, however, are often exploited by the expert members of the discourse community to achieve private intentions within the framework of socially recognized purpose(s). (Bhatia, 2013, s. 13)
En slik kobling mellom sjanger og diskursfellesskap blir understreket av Swales (1990, s. 58) som også knytter sjanger til fellesskap og dets kommunikative formål hvor «expert
members» deler og gjenkjenner «some set of communicative purposes». Det er imidlertid ikke lett for studenter å forstå og få tilgang til ekspertenes forståelse av akademiske sjangre og sjangrenes etablerte konvensjoner som legger begrensninger på hva og hvordan noe kan sies, og på posisjonen som forventes av skriveren. Utviklingen og fremvisningen av en faglig stemme innebærer dermed for studentskriveren ikke bare å tilegne seg fagstoff, men også å bli fortrolig med fagets sjangerkonvensjoner, med fagspesifikke måter å skape kunnskap, tenke og skrive på (se Dressen-Hammouda, 2008).
,73866@713?1A,0,7+,4>,7M#>3=1A,,7%&0,48=8;;/A,10@6718=Npå NTNU er kanskje spesielt kompleks siden det er en ny kommunikativ situasjon for både faglærere og studenter, som de ikke nødvendigvis er fortrolige med; dette er i motsetning til
profesjonsfag som har lang erfaring med bacheloroppgaven. Selv om betegnelsen M%&0,48=8;;/A,N133,,=78,7D??H>å er skriving av denne teksten en kommunikativ hendelse som ikke har forekommet regelmessig i humanistiske fag på NTNU. Den er altså 133,7:+A,7+1/A1>M/2,732,77,41/N.8=verken faglærere eller studenter, selv om noen kanskje er kjent med sjangeren gjennom tidligere erfaringer, for eksempel fra andre universiteter eller fakulteter. Som ny sjanger i humanistiske fag på NTNU er bacheloroppgaven som sjanger ikke nødvendigvis «highly structured and conventionalized» (Bhatia, 2013, s. 13, se sitatet ovenfor), slik det kanskje er tilfelle med andre sjangre som er mer etablerte og gjenkjennelige.
Det knyttes ulike konvensjoner og forventninger til ulike sjangre, for eksempel til struktur,
@??=D33>6#?,=,44,=>3=1A,07+417/,=K,/=,;,?M>3=1A,07+417/,=N%41=%=@3?på ulike måter i ./41??,=?@=,7K,?%41=37>32,6,>?37D??,??14>;=#307+417/>?,8=1,78/%,/=,;,?M>;,,&0
&?>NH@?A134,?A,=4,8/@>?17H>86A1>?,Q08BB,+8?017/>B1?0B8=+>RV@>?17H]gc^WH og som bidro i stor grad til å forstå språk som et sosialt fenomen hvor vi utfører sosiale
handlinger når vi bruker språket. Denne tanken er meget viktig, også i denne avhandlingen. I likhet med andre forskere er jeg derimot kritisk overfor forståelsen av at bestemte
språkhandlinger kommer til uttrykk gjennom bestemte grammatiske former, som for eksempel direktiver, konstativer eller spørsmål. Flere forskere har pekt på at et utsagn som M>,=@?N>86,?>;:=>6#4,44,=,?+1=,3?1A133,7:+A,7+1/A1>?=,7/,=#A$=,6,7?>86 spørsmål eller direktiv, men at et utsagn, uansett grammatisk form, kan ha ulike
betydninger, avhengig av konteksten den ytres i og relasjonen mellom deltakerne (se f.eks.
Fairclough, 2001, s. 129-131).
,/=,;,?M>3=1A,07+417/,=N>4132,/%=@3,=+,?1+,77,A07+417/,7,=17>;1=,=?A normprosjektet, en stor studie som ble gjennomført i norske skoler hvor forskerne utviklet en modellHM3=1A,02@4,?NH>86inneholder seks >3=1A,07+417/,=VMB=1?17/&?>N1,=/,,?4KH 2016): å reflektere, å beskrive, å utforske, å forestille seg, å overbevise og å samhandle. I likhet med denne avhandlingen tar forskerne utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på skriving og understreker betydningen av skrivesituasjonen og den kulturelle konteksten. Berge et al.
(2016) viser til at skrivehandlinger må ses «in relation to relatively stable language resources, textual norms and historically derived communicative practices like genres» (s. 176, med referanse til Evensen, 2013). Imidlertid understreker forskerne at skriving og vurdering av skriving som er basert på Skrivehjulet «is not anchored in any form of genre concepts or genre pedagogy» (Berge et al., 2016, s. 184-185). De argumenterer spesielt mot
sjangerkonseptet i Australia og Danmark som de mener er for statisk, med for mye fokus på formaspekter (Berge et al., 2016, s. 185). Jeg tar stilling til denne diskusjonen og mine innvendinger mot Skrivehjulmodellen i kapitlet om tidligere forskning (se kapittel 3).
Jeg betrakter normprosjektets fokus på skriving som kommunikative handlinger med bestemte formål i ulike kommunikative situasjoner som en verdifull tilnærming til skriving U også når det gjelder materialet mitt, bacheloroppgaven. Å rette oppmerksomheten mot skriving som kommunikativ aktivitet med fokus på skrivehandlinger er et nyttig supplement til sjanger som fremhever skriving som «active performances» (Moreno & Swales, 2018, s.
42) U en forståelse av sjanger som skriveforskning i de siste tiårene har bygget på.3 Denne forståelsen er nær knyttet til avhandlingens forståelse av tekst som levende ytring, ikke som
3
,?.,=+1/M;=8+@3?NK,/%,?=3?,=4?>#133,%=,>3=1A17/>86,73?1A1?,?H6,78/>#>,4A, teksten som en aktiv ytring som gjør noe, den skaper mening ved hjelp av ulike
skrivehandlinger. Gjennom disse skrivehandlingene og måten de utføres på konstruerer skriverne ikke bare selve innholdet i teksten, men skaper også relasjoner og identiteter.
Gjennom å knytte skrivehandlinger til sjanger har tilnærmingen i analysen av
%&0,48=8;;/A,7,1=?133,4_4130,?,=6,++,?7+=,>3=1A,.8=>3,=,0=34?M68ves 74D>1>N6,+@?/7/>;@73?1B4,>N(1990) studier av vitenskapelige artikler.
Skrivehandlingene jeg identifiserte i bacheloroppgavene hadde i stor grad likheter med det 7+=,.8=>3,=,0=1+,7?1.1>,=?>86M68A,>NK,/%,?=3?,=%,/=,;,?M>3=1A,07+417/N>866,=
hensiktsmessig fordi det fremhever skriving (og sjanger) som sosial handling i større grad ,77%,/=,;,?M68A,>NH8/@7+,=>?:??,=+,=6,+>D7,?;#>27/,=>86M>8&14&?187NV>, Miller, 1984, 2015WHM&866@71&?1A,,A,7?NV0?1H^\]_, s. 13; Swales, 1990, s. 45), og M&?1A,;,=.8=67&,>NV8=,78[B4,>H^\]fH>K`^WKM&?N,44,=M07+417/N.=,60,A,=1 større grad skriveren som aktør, som en deltaker som svarer og tar ansvar for sine handlinger, uansett om handlingene er bevisste eller ubevisste.