5. SBI for standpunktkarakterer i basisfag Vg1
5.2. SBI for standpunktkarakterer basisfag Vg1, etter studieretning og kohort studieretning og kohort
Konklusjonen i forrige avsnitt var at skolebidragsindikatoren med justering for kjønn, standpunkt basisfag og skriftlig eksamen fra 10. klasse fanger opp elev-heterogenitet ved oppstart i videregående på en tilfredsstillende måte, samtidig som den er relativt enkel å implementere. Gjennomgangen av alternative beregnings-måter baserte seg på to kohorter innen studieforberedende. Her presenteres tall for tidligere kohorter og for yrkesfagene.
Figurene 5.11 og 5.12 viser verdien på skolebidragsindikatoren for skolene med studieforberedende, plottet mot karaktergjennomsnittet, og det bildet er svært likt.
Skolebidragsindikatorene ligger i intervallet omtrent 3,7 til 4,1 og spredningen er relativt konstant. Det er en svak tendens til redusert variasjon fra de tidlige til de to siste kohortene. Likevel sier ikke disse figurene om noe om hvordan resultater for enkeltskoler endres over tid.
Figur 5.11. (=5.1.5) Studieforberedende, standpunkt basisfag. Kohort 2007-2008. Justering for kjønn, og 10. klasse eksamen og standpunktkarakterer i norsk skriftlig, matematikk og engelsk
2.533.544.55SBI
2.5 3 3.5 4 4.5 5
Ujustert resultat
Observert
Regresjons-linje 45 graders-linje
R2=0.02, korrelasjonskoeff=-0.13, rangkorr=-0.24 17 skoler
Figur 5.12. Studieforberedende, standpunkt basisfag. Kohort 2005-2006. Justering for kjønn, og 10. klasse eksamen og standpunktkarakterer i norsk skriftlig, matematikk og engelsk
2.533.544.55SBI
2.5 3 3.5 4 4.5 5
Ujustert resultat
Observert
Regresjons-linje 45 graders-linje
R2=0.09, korrelasjonskoeff=0.30, rangkorr=0.23 17 skoler
Er skolenes bidrag stabile over tid? I figur 5.13 er skolebidragsindikatorene for de to kohortgruppene satt sammen. Som ventet er det er en betydelig stabilitet over tid. Mange av skolefaktorene som skaper læringsmiljøet er stabile over en fire-års periode. Likevel kan det skje endringer i skoleledelse, arbeidsformer, organisasjon og lærerkollegium som kan føre til at skoler vil endre sin posisjon over tid. Selv om vi har kontrollert for elevsammensetningen ved hjelp av karakterer fra grunnskolen kan vi heller ikke utelukke en viss innflytelse fra endringer i uobserverte elev-kjennetegn. Til tross for hovedbildet av positiv samvariasjon over tid finner vi betydelig mobilitet, særlig blant skolene som lyktes dårlig for 2005-2006 kohortene. Blant de fem svakeste er det tre skoler med kraftig forbedring.
Stabiliteten er større blant skolene som lyktes best, men vi ser også eksempel på at en vellykket skole hadde en negativ utvikling.
Dersom det ikke var noen forskjeller mellom skoler i hvordan de bidro til elevenes læring, slik at det bare var tilfeldig variasjon som sto igjen når vi hadde korrigert for ulik elevsammensetning, ville vi forvente en korrelasjonskoeffisient lik null mellom skolebidragsindikatorer for ulike tidsperioder. Dette er langt fra tilfelle, og resultatene gir derfor en indikasjon på at skolebidragsindikatorer faktisk fanger opp at en del av resultatforskjellene mellom skoler faktisk reflekterer andre forhold enn elevsammensetning og tilfeldig variasjon, herunder forskjeller i skolenes bidrag til læring. Samtidig er det viktig å minne om at skolebidragsindikatorene langt fra er noe eksakt mål på skolekvalitet. Man skal også være varsom med å tolke
kortsiktige endringer i skolebidragsindikatorene som endringer i skolens bidrag, fordi tilfeldig variasjon fra år til år fremdeles vil kunne påvirke resultatene.
Undervisningen i yrkesfagene dekkes av færre skoler og vi finner noe mindre variasjon i karakterer mellom skoler enn for studieforberedende, se figur 5.14 og 5.15. Mens skolen med lavest snitt ligger rundt 2,6 har skolen med høyest gjennomsnittskarakter omkring 4,1. Også her er ulik elevsammensetning svært viktig. Korrigert for kjønn, 10. klasse eksamen og standpunktkarakterer i norsk skriftlig, matematikk og engelsk ligger resultatene i intervallet 2,8 til 3,5.
Forskjellene mellom skoler er minst i de to siste kohortene. Ser vi bort fra skolen med lavest skår varierer skolebidragsindikatoren innenfor et karakterspenn på omtrent 0,35.
Figur 5.13. Studieforberedende, standpunkt basisfag. Kohortene 2005-2006 vs 2007-2008.
Justering for kjønn, og 10. klasse eksamen og standpunktkarakterer i norsk skriftlig, matematikk og engelsk
3.73.83.944.1SBI, karakterer fra 2007 og 2008
3.7 3.8 3.9 4 4.1
SBI, karakterer fra 2005 og 2006
Observert
Regresjons-linje 45 graders-linje
R2=0.48, korrelasjonskoeff=0.70, rangkorr=0.52 16 skoler
Figur 5.14. Yrkesfag, standpunkt basisfag. Kohort 2007-2008. Justering for kjønn, og 10.
klasse eksamen og standpunktkarakterer i norsk skriftlig, matematikk og engelsk
2.533.544.55SBI
2.5 3 3.5 4 4.5 5
Ujustert resultat
Observert
Regresjons-linje 45 graders-linje
R2=0.09, korrelasjonskoeff=-0.31, rangkorr=-0.17 12 skoler
Figur 5.15. Yrkesfag, standpunkt basisfag. Kohort 2005-2006. Justering for kjønn, og 10.
klasse eksamen og standpunktkarakterer i norsk skriftlig, matematikk og engelsk
2.533.544.55SBI
2.5 3 3.5 4 4.5 5
Ujustert resultat
Observert
Regresjons-linje 45 graders-linje
R2=0.16, korrelasjonskoeff=0.40, rangkorr=0.46 15 skoler
Stabiliteten i skolebidragsindikatoren for yrkesfagene over tid er noe sterkere enn hva vi fant for skolene med studieforberedende, se figur 5.16. Spesielt er det tre skoler som oppnår svake resultater for begge kohortgruppene. Blant skolene med høye skolebidrag i 2005-6 er det stor variasjon for de neste kohortene.
Figur 5.16. Yrkesfag, standpunkt basisfag. Kohortene 2005-2006 vs 2007-2008. Justering for kjønn, og 10. klasse eksamen og standpunktkarakterer i norsk skriftlig, matematikk og engelsk
2.833.23.43.6SBI, karakterer fra 2007 og 2008
2.8 3 3.2 3.4 3.6
SBI, karakterer fra 2005 og 2006
Observert
Regresjons-linje 45 graders-linje
R2=0.61, korrelasjonskoeff=0.78, rangkorr=0.71 12 skoler
Tabell 5.1 oppsummer i hvor stor grad skolene får signifikant forskjellige – i en statistisk forstand, som omtalt tidligere – resultater på de ulike indikatorene. Vi ser at snittkarakter studieforberedende for skoleårene etter KL, som ble presentert i mer detalj i avsnitt 5.1, er den indikatoren som i størst grad gir signifikante
forskjeller med ca 59 prosent av skoleparene. Snittkarakter på yrkesfag etter KL er den indikatoren som i minst grad gir signifikante forskjeller, bare 33 prosent av de 66 skoleparene er signifikant forskjellige. For alle indikatorene ser vi at andelen
med ikke-overlappende konfidensintervaller er vesentlig lavere enn andelen signifikante, slik at vi undervurderer betydningen av forskjellene om vi bare ser på konfidensintervallene. Videre ser vi at for alle indikatorene er det en største ikke-signifikant forskjell som er vesentlig lavere enn største forskjell, slik at det over en viss grense vil være bare signifikante forskjeller. For alle indikatorene finnes det også imidlertid signifikante forskjeller som er tildels vesentlig lavere enn denne grensen, jf siste kolonne i tabell 5.1.
Tabell 5.1. Andel skolepar med signifikant forskjellige indikatorer
Indikator Skoleår Antall skolepar Andel
sign
Andel ikke-
overlapp-ende
konf.int Største forskjell
Største ikke-sign.
forskjell
Minste sign.
forskjell Snittkarakter,
yrkesfag 2006/07 og
2007/08 ... 66 0,333 0,197 0,626 0,221 0,105 Snittkarakter,
studieforberedende 2006/07 og
2007/08 ... 136 0,588 0,507 0,408 0,107 0,074 Snittkarakter,
yrkesfag
2004/05 og
2005/06 ... 105 0,514 0,381 0,747 0,224 0,106 Snittkarakter,
studieforberedende 2004/05 og
2005/06 ... 136 0,485 0,257 0,367 0,124 0,086