Sammendrag intervju i praksisfeltet

Arbeidet med kultur og helse er omfattende og preget av entusiasme ved Ytterøy Helsetun.

For det første er det satset systematisk på musikk som terapeutisk virkemiddel for bedre helse ved institusjonen. For det andre har musikkulturen på øya gitt flere muligheter for deltakelse av frivillige på felleskapssamlinger. For det tredje deler eldre ressurssterke mennesker fellesareal med de som har størst behov for hjelp, og blir ofte drivere i den sosiale og kulturelle aktiviteten. På denne måten skapes det en verdifull sosial arena for alle brukerne, der både øyas kulturelle krefter og egne kulturelle krefter bidrar.

De viktigste kulturelle virkemidlene som brukes ved helsetunet er foruten individuell og felles sang og musikk, sansing og sansehage, «grønn» omsorg, bruk av velferdsteknologi (Sela) og den kulturelle spaserstokken.

Den systematiske individuelle bruken av musikk, er basert på Myskja sin metodikk, samt egne tilpasninger i bruken av denne. Den bygger på utprøving av sang og musikk på den enkelte for å kunne kartlegge behov, ønsker og reaksjoner. Musikk i felleskapet er organisert under ordningen «Grønt hjerte», der en ansatt til enhver tid har bl.a. ansvaret for aktiviteter, herunder fellessangen. Det legges vekt på at musikk er en grunnholdning ved helsetunet, også ut i fra tanken om at musikk skaper fellesskap.

I følge informantene så bidrar sang og musikk til å dempe uro, gjøre det lettere for alle parter i en stell-situasjon, skape god atmosfære, trivsel og glede. Musikken bidrar også i forhold til fysisk bevegelse og trim, og i forbindelse med speilingsaktiviteter. Som felleskapsaktivitet bidrar musikken til å skape en sosial arena som mange gleder seg til å delta på.

Musikken kan brukes sammen med andre kulturelementer; f.eks. så opplevde forskeren gjennom å delta på et morgenstell av en pasient med kognitiv svikt, at både det å sammen se på bilder fra «grønn» omsorg, bruk av pleiers sang og bruk av Sela fungerte meget godt sammen for å få i gang kommunikasjonen og få en så god start på dagen som mulig. På denne

61

måten fikk forskeren se hva tilstedeværelse betyr og hva det å åpne seg opp for den møtet med

«den andre» betyr i en konkret praksissituasjon. Som jeg skrev i feltdagboka (23.01.13):

«Helsearbeideren er stekt oppmerksom på alt som skjer og synes å være sterkt til stede. Byr på seg selv, både psykisk og fysisk, går «den andre» i møte og behandler «den andre» med respekt og verdighet. Hun bruker stemmen forsiktig, positivt bekreftede og holder hele tida blikkontakt. Samtidig med at kommunikasjonen pågår er helsearbeiderens kropp i bevegelse, praktiske ting ordnes, ting vises fram, berøring. Hun når åpenbart inn. Smilet og glimtet i øyet har kommet tilbake hos brukeren. Det som så ut som en meget utfordrende stell-situasjon, går nå langt bedre».

Dette poenget er viktig fordi man ikke alltid vet hvilken situasjon man møter og hva som vil fungere. «Ingen dag er lik. Det som ikke fungerte i går, fungerer visst i dag», som det blir sagt. Flere av de ansatte peker også på betydningen av å ha et handlingsrepertoar av virkemidler tilgjengelig. Derfor blir musikk, Sela, speiling, bevegelse, trim, sansing, og andre tiltak som f.eks. «grønn omsorg», noe man kan trekke veksler på for bedre pleie og omsorgsarbeid.

Mange av helsearbeiderne understreker allikevel betydningen av sangen, selv om den kan være utfordrende for de som ikke er så vant til å synge. Selv om musikkstykker som spilles via CD er viktig, legger mange vekt på den kvaliteten som ligger i det å synge for brukerne;

både i en stell-situasjon og i bevegelsessammenheng. Randi sier om en person med Parkinsons sykdom: «Da jeg sang Napoleon med sin hær med pasienten var det plutselig høye kneløft og akkurat som rullatoren bare fór av sted». Et annet viktig poeng er at den individuelle musikken ikke brukes passivt overfor de demente, men aktivt, med årvåkenhet og kroppslig tilstedeværelse. Det er CD spiller på hvert rom, men man slår ikke bare på spilleren og går, men blir i rommet eller sjekker ofte, og deler musikkopplevelsen sammen med brukerne.

Det er heller ikke tette skott mellom den individuelle og kollektive bruken av musikk ved helsetunet, da f.eks. de ansatte kan være nær brukeren når man bruker sang i en fellestilstelning, eller at ansatte er tilstede når musikk brukes i bevegelses- og speilingssammenheng, noe forskeren også kunne observere flere eksempler på.

62

Ikke bare forstås kultur og helse i et slikt utvidet omsorgsperspektiv ved Ytterøy Helsetun, men det å lykkes med dette arbeidet blir også knyttet til god ledelse og dermed til det jeg vil kalle «organisasjonskultur for helse». (Hatch 200),). Organisasjonsforskeren Mary Jo Hatch fremhever nettopp det som er fellestrekk ved en organisasjon som selve organisasjonens kultur; meninger, grunnantakelser, forståelser, normer, verdier og kunnskaper. En slik kultur utvikles i følge Hatch (2001) ikke i et vakuum, men i lys av samspill med omgivelsene. For alle de som ble intervjuet på Ytterøy helsetun framstår jobben med kultur og helse som meningsfull og den gir jobbtilfredsstillelse (Karasek og Theorell 1990, Vinberg 2003).

Arbeidet både hardt og til tider meget krevende, men de opplever betydelig grad av sosial støtte i forhold til de utfordringene og jobbkravene de møter, og de fremhever samspillet med hverandre og ledelsen som meget god. De legger spesielt vekt på at ledelsen, «ho Kristin», som ikke bare er synlig, åpen for nye tiltak og støttende, også er dyktig til å følge opp de aktivitetene og tiltakene som er satt i verk. Det er lagt vekt på god formell utdanning og kompetanse hos de ansatte samt kursing. Internt deler man kunnskap og gir råd i praktiske arbeidssituasjoner og når man møtes på vaktrommet. I tillegg er fagsystemet og brukerprofilen viktig for riktig oppfølging av den enkelte. Personalmøtet blir ansett som den viktigste uformelle arenaen internt for faglig diskusjon og deling av kunnskap. På dette grunnlaget er det derfor optimisme i forhold til framtida og det å satse videre på musikk og helse, fordi som det blir sagt: «Itjnå tvil, det virke!». Samtidig holdes døren på gløtt for andre og nye virkemidler, som f.eks. kunst og maling, da kulturelle virkemidler alltid må ses i sammenheng med de brukerne man til enhver tid har ved helsetunet.

63

KAPITTEL 5: REFLEKSJONER ETTER MØTET MED