Kirkerådet sendte i september 2018 ut et forslag til en helhetlig kirkeordning som kan erstatte kirkeloven når denne oppheves. Kirkerådet la opp til å gjøre bare få innholdsmessige
endringer sammenlignet med dagens kirkelov. Forslaget har vært ute til bred høring og Kirkerådet har vurdert alle bestemmelsene på nytt i lys av alle innspill.
Kirkeordningen inneholder reguleringer av de samme forhold som dagens kirkelov. I tillegg fremmes forslag om et grunnlagskapittel som inneholder det som er Den norske kirkes læregrunnlag.
Komiteens merknader
Komiteen har lagt saksorienteringen til grunn for sin behandling, og har videre disse merknadene:
1. Komiteen er enig i Kirkerådets vurdering om at det ikke er hensiktsmessig å følge opp Kirkemøtets tidligere vedtak om en modell for samordnet arbeidsgiverorganisering (modell C). Komiteen forutsetter at det blir lagt frem forslag om en endelig
kirkeordning tidligst mulig i løpet av neste kirkemøteperiode.
2. Komiteen slutter seg til Kirkerådets forslag og Bispemøtets vedtak om at § 1 er tilstrekkelig som Den norske kirkes læregrunnlag. Komiteen vil bemerke at det i kirkens kommunikasjon om læregrunnlaget er behov for å sette bekjennelsesskriftene inn i sin historiske sammenheng. Særlig er det nødvendig å se fordømmelsesutsagnene i Confessio Augustana i lys av de senere års økumeniske forsoningsprosesser.
3. Komiteen mener at §§ 2-7 i høringsutkastet beskriver grunnleggende forhold ved Den norske kirke. Høringsprosessen og den videre behandling har vist at det er behov for å arbeide videre for å finne samlende formuleringer.
4. Komiteen vil understreke dåpens grunnleggende betydning for medlemskap i kirken.
Komiteen ønsker at dette også skal formuleres eksplisitt, og foreslår en endret innledning til § 4: Dåp er en forutsetning for medlemskap i Den norske kirke.
Komiteen mener at det opprinnelige andre ledd dermed blir overflødig, og foreslår å stryke dette.
5. Komiteen ønsker å skille tydeligere mellom §§ 4 og 6 og foreslår derfor en endring av overskriften i § 6 til Soknetilknytning.
6. Komiteen slutter seg til forslaget i § 8 tredje ledd om at det kan etableres felles menighetsråd for flere sokn. Komiteen forutsetter at Kirkerådet kommer med forslag om nærmere regler for fellesmenighetsråd til Kirkemøtet i 2020.
7. Komiteen foreslår noen redaksjonelle endringer: Paragrafene 34 og 35 om Samisk kirkeråd har en identisk formulering i siste setning. Den første av disse omhandler valg, og rettes i tråd med dette, slik at det står: «Kirkemøtet gir nærmere bestemmelser for valg av Samisk kirkeråd». Paragraf 33 har feil henvisning I bokstav a). Her skal det være henvisning til tredje ledd.
8. Komiteen mener regelverket for ungdomsdemokrati bør være likt for alle
bispedømmer. Komiteen mener at Kirkemøtet bør fastsette nærmere bestemmelser om organer for ungdomsdemokratiet, og foreslår derfor en endring i § 36.
Kirkemøtet ber Kirkerådet komme med forslag til nærmere bestemmelser for ungdomsdemokrati på Kirkemøtet i 2020.
Komiteen mener at man i arbeidet med nærmere bestemmelser for organer for ungdomsdemokrati, også vurderer muligheten for å gi leder av Ufung stemmerett i Kirkemøtet.
Komiteen foreslår også å stryke siste del av overskriften til paragrafen: «i Den norske kirke».
9. Komiteen slutter seg til forslaget om å få en sak til Kirkemøtet i 2020 om nytt regelverk for Mellomkirkelig råd. Her imøteser vi en gjennomgang av både
organisering, mandat, sammensetning og oppnevning. Komiteen mener derfor det må være opp til Kirkemøtet 2020 å bestemme hvorvidt det skal gjennomføres valg til Mellomkirkelig råd. Komiteen foreslår derfor å stryke siste setning i vedtakspunkt 6.
10. Ansvaret for kvensk kirkeliv ligger i dag i praksis i Nord-Hålogaland bispedømme.
Komiteen anbefaler at kvensk kirkeliv også får en nasjonal-kirkelig tilknytning, og ber kirkerådet å arbeide med det i samarbeid med Nord-Hålogaland bispedømmeråd.
Forslag til vedtak
1. Komiteen anbefaler å vedta Kirkerådets innstilling til kirkeordning med følgende endringer:
Paragraf 4 nytt første ledd:
Dåp er en forutsetning for medlemskap i Den norske kirke.
Paragrafens opprinnelige andre ledd: «Den som ikke tidligere er døpt, blir medlem gjennom dåp etter Den norske kirkes ritual» strykes.
Endre overskriften på § 6 til Soknetilknytning Paragraf 33 bokstav a) endres til:
«a) avgjør klager etter kirkeordningen § 39 tredje ledd»
Paragraf 34 siste ledd endres til:
«Kirkemøtet gir nærmere bestemmelser for valg av Samisk kirkeråd.»
Paragraf 36 siste ledd endres til:
«Kirkemøtet fastsetter nærmere bestemmelser …»
Siste del av overskriften: «i Den norske kirke» strykes.
2.
Vedtaket skjer med forbehold om at kirkeloven oppheves og erstattes med en ny trossamfunnslov der Kirkemøtet gis hjemmel til å treffe slikt vedtak om kirkeordning.
3.
Så langt de passer vil vedtak truffet av departementet i medhold av kirkeloven, fortsatt gjelde frem til Kirkemøtet eller annet kirkelig organ har truffet eget vedtak om de samme spørsmål.
4.
Dersom Stortinget gjør endringer i departementets forslag fra 2017 til ny trossamfunnslov som gjør at deler av kirkeordningen ikke kan legges til grunn, ber Kirkemøtet Kirkerådet om å forberede de nødvendige endringer i kirkeordningen i en sak til Kirkemøtet.
Dersom ny trossamfunnslov trer i kraft før disse endringene er vedtatt av Kirkemøtet, ber Kirkemøtet om at Kirkerådet treffer de nødvendige midlertidige bestemmelser som kan gjelde frem til neste gang Kirkemøte kan behandle saken.
5.
Kirkemøtet ber Kirkerådet om så snart som mulig i kommende kirkemøteperiode å fremme et forslag til Kirkemøtet om fremtidig arbeidsgiverorganisering og den øvrige kirkeordning.
6.
Kirkemøtet ber Kirkerådet forberede en sak om nytt regelverk for Mellomkirkelig råd til Kirkemøtet 2020. Bestemmelsene i statutter for Mellomkirkelig råd pkt. 5 fravikes ved at det ikke gjennomføres valg til nytt Mellomkirkelig råd på Kirkemøtet 2020.
7.
Kirkemøtet ber Kirkerådet forberede en sak om regelverk for ungdomsdemokrati til Kirkemøtet i 2020
Plenumsbehandling 1
Dirigent: Lill Tone Grahl-Jacobsen Saksordfører: Anne Berit Evang Disse hadde ordet:
Anne Berit Evang, Kjersti Jåvold Landmark, Rolf Reikvam, Egil Morland, Rolf Magne Haukalid, Erling Birkedal, Kjersti Brakestad Boge, Stian Berg, Finn Ragnvald Huseby, Helga Haugland Byfuglien, Sara Ellen Anne Eira, Aud Valborg Tønnessen, Heidi Nordkvelde, Silje Håve Smørvik, Jofrid Brennsæter, Odd Einar Dørum, Kjetil Hafstad, Sondre Karstad, Therese
Kristin Børnes Utgård, Kristine Fostervold, Marie Klakegg Grastveit, Atle Sommerfeldt, Karin-Elin Berg, Alex Ramstad Døsvik, Gard Realf Sandaker-Nielsen
Endringsforslag
Rolf Reikvam
Forslaget fra Kirkerådet om Kirkeordning er en videreføring av tidligere statskirkeordning.
Endringen består stort sett i at myndighet og beslutninger sentralt er flyttet fra
departement/regjering til Kirkemøtet. Sjøl om dette skal være en midlertidig ordning, er faren at dette låser fast etablerte strukturer ved overgangen fra statskirke til en sjølstendig
folkekirke. Dette er en kirkeordning som har sine røtter i enevoldstiden der kongen var kirkens ubestridte leder. Overgang fra sentralstyrt statskirke til sjølstendig folkekirke er en omfattende frigjøringsprosess som krever nytenkning og omfattende endringer.
Det er flere grunner til at kirken må nyorientere seg. Medlemstallene går ned. I dag er under 70 % av befolkningen medlemmer. Andelen fødte som døpes og meldes inn i kirken, utgjør om lag 51 %.
Så lenge kirken er finansiert av det offentlige, må en være forberedt på at færre medlemmer vil få konsekvenser for offentlige bevilgninger. Organisasjonen må tilpasses denne
utviklingen. En kan ikke operere med flere parallelle strukturer.
Kirken lever sitt liv lokalt der folk bor og lever. Den lokale kirke må styrke sin posisjon. En kirke som skal være demokratisk, må sikre at beslutningene legges til organer nærmest der kirken lever og møter medlemmene.
Allerede i dag får kirken 2/3 av sine inntekter fra lokale politiske organer og lokale gaver og donasjoner. Nærmere 4 milliarder kommer over kommunale budsjetter. En kan da ikke holde liv i en struktur som om det er sentrale politiske myndigheter som er største bidragsyter.
Med dette som forutsetninger mener Kirkemøtet at:
Den nye kirkeordningen skal ha én arbeidsgiverlinje. Fellesrådet skal ansette i alle stillinger i sokna som inngår i fellesrådet.
Bispedømmerådet legges ned som eget demokratisk valgt organ. Oppgavene flyttes til fellesrådene. Det innføres en ordning med direkte valg til Kirkemøtet.
Biskopens rolle rendyrkes til veiledning og tilsyn. Biskopen skal være kirkens teologiske ressursperson regionalt og sentralt og være kirkens teologiske ansikt i offentligheten.
Kirkeordning erstattes med kirkeorganisering.
Flere av oppgavene som er foreslått lagt til Kirkerådet, legges til menighetsrådet/fellesråd.
Kirkerådet legger fram en sak til Kirkemøtet i 2021 med sikte på å implementere nyorganiseringen fra og med valget til kirkemøtet i 2023.
Egil Morland Paragraf 14
Første linje erstattes av gjeldende formulering i KL: Menighetsmøtet avgjør saker om innføring av gudstjenestelige bøker i kirken og andre saker som etter bestemmelse av Kirkemøtet overlates til menighetsmøtets avgjørelse.
Kjersti Brakestad Boge Linje 117
For de valgte medlemmer velges samtidig minst 4 varamedlemmer.
Stian Berg Linje 40
Dåp i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn er en forutsetning for medlemskap i Den norske kirke.
Alternativt: Kristen dåp er en forutsetning for medlemskap i Den norske kirke.
Sara Ellen Anne Eira Linje 515
Beholde det opprinnelige forslaget.
Finn Ragnvald Huseby Linje 466
I vedtakets linje 466 erstattes ordet «avgjør» med ordet «behandler».
Saken ble sendt tilbake til komiteen.