Komiteen viser til prosessen og det foreliggende forslaget og har ønsket å gjøre færrest mulig endringer. Komiteen er glad for at det er utarbeidet samlingsbønner med kirkeårsvariable ledd.
Komiteen har merket seg Ungdommens kirkemøtes ønske om at forordnet gudstjeneste kan avvike fra hovedgudstjenesteordningen ved særlige anledninger og vil påpeke at det er rom for dette i ordningen som foreslås. Komiteen er enig i at det er viktig at dette gjennomføres på en måte som fremmer lokalt initiativ
Komiteen registrerer at saksdokumentet er framlagt på bokmål og legger til grunn at liturgien må utarbeides på nynorsk og justeres på tegnspråk og de samiske språk. Både bokmåls- og nynorskutgaven må språkvaskes.
Flertallet legger vekt på bestilling fra tidligere Kirkemøter om å få en gudstjenesteordning som legger til rette for gjenkjennelse også på tvers av soknene.
Tre medlemmer i komiteen legger større vekt på fleksibilitet og lokal variasjon enn gjenkjennelse i liturgiene.
Gudstjenesten må bygges opp med forventing om at alle generasjoner kan feire gudstjeneste sammen. Det finnes allerede velfungerende lokale grunnordninger i menigheter med stor gudstjenestedeltakelse. Kjennetegn for en del av disse er stor oppslutning av unge familier og tjenlige kirkebygg. Disse har lykkes i å etablere attraktive gudstjenestefelleskap som når bredt ut til befolkningen i soknet. Her er bevissthet på god og trygg gudstjenesteledelse og fokus på inkluderende fellesskap sentralt. Mindretallet mener derfor at det er viktig å videreføre
fleksibiliteten som kjennetegner 2011-liturgien.
Under samtalen har det fremkommet følgende kommentarer i komiteen:
Komiteen har diskutert om det er anledning til å ha færre enn tre lesninger i høymessen. Med hovedgudstjeneste menes menighetens hovedsamling på søn- og helligdager slik dette er forordnet av biskopen (Gudstjenesteboken 2011 2.3). Høymessen er hovedgudstjenesten i sin fullstendige form og inkluderer tre skriftlesninger. Den enkelte menighet kan utforme andre former for hovedgudstjeneste på søn- og helligdager, med eller uten nattverd eller dåp.
Om bruken av stjerne:
Komiteen har diskutert bruken av stjerne (*) og finner at dette skal stå, for å legge føringer for en nasjonal liturgisk praksis. Ved tilføyelse av ordene «som hovedregel» gir dette rom for at den eller de som av ulike grunner ønsker eller må sitte, kan gjøre det.
Ledd 2 Inngangssalme:
For å ikke være for detaljert i rubrikkene, foreslår komiteen å stryke de siste ordene i andre avsnitt: i denne rekkefølgen.
Komiteen har diskutert hvorvidt det skal være obligatorisk å stå under inngangssalmen.
Komiteen er delt i dette spørsmålet. Halvparten mener at dette bør være valgfritt, og den andre halvparten ønsker å la forslaget stå som det er.
Ordet II:
Det ble fremmet forslag i komiteen om at det ikke skal leses fra Det gamle testamentet under Hovedgudstjenesten. Et flertall på 17 avviser forslaget. Dette er ikke innenfor rammen av saken som er lagt fram for Kirkemøtet. Ut over dette er begrunnelsen at Det gamle testamente gir et rikt teksttilfang og er en nødvendig bakgrunn for forståelsen av Det nye testamente. I de kommende år skal det dessuten arbeides med kirkeårets tekstrekker. Dette har en læremessig betydning.
Et mindretall på to støtter forslaget og har følgende begrunnelse:
I Bibelen finnes det ulike gudsbilder. Et tydelig og klart skille går mellom Det gamle testamentet og det Det nye. Gudstjenesten skal synliggjøre Jesus gudsbilde slik det framgår i ulike tekster i Det nye testamentet. Det kan skape frustrasjon å møte et alternativt gudsbilde i samme gudstjeneste. En straffende, dømmende og hevngjerrig Gud kan ikke presenteres parallelt med den nådige, omsorgsfulle og inkluderende Gud. Derfor bør alle tre tekstlesningene være fra Det nye testamentet.
12/ Evangelium:
Komiteen har diskutert om man skal kunne ha en salme eller sang uten hallelujatekst eller - omkved. Et mindretall på tre medlemmer ønsker dette. Flertallet avviser forslaget og viser bl.a. til at dette er en økumenisk tradisjon.
13/ Preken
Komiteen har diskutert kort bønn før prekenen og viser til at dette ligger til det pastorale skjønn. Komiteen mener derfor at det er unødvendig med ytterligere regulering på dette punktet og foreslår å stryke setningen.
18/ Forbønner
Komiteen har diskutert språket i forbønnene og ønsker et mer inkluderende språk og endrer ordlyden enkelte steder fra dem til alle.
20/ Forberedelse av måltidet:
Komiteen har diskutert å sløyfe siste setning i rubrikken: Brød legges på disken og vin helles i begeret. Det legges til grunn at denne ikke utelukker tilpasning til lokale forhold. Et
mindretall på 6 medlemmer ønsker likevel å fjerne setningen.
21/ Prefasjonsdialogen:
Et mindretall på to ønsker at prefasjonsdialogen og prefasjonen skal være et ‘kan’-ledd og ønsker en enklere inngang til Sanctus. Flertallet avviser dette.
22/ Nattverdmåltidet:
Merknad: Komiteen har diskutert alternative utdelingsord. Et flertall avviser forslaget om å beholde dette er Jesu legeme, dette er Jesu blod som et alternativt utdelingsord, begrunnet
med ønsket om enhet i utdelingsordene. Et mindretall på 2 ønsker å ha dette inn som alternativ.
Komiteen er delt i hvorvidt Amen etter tilsigelsesordene skal stå som nå eller fjernes og er uenige om hvem som eventuelt skal si det. Et flertall på 14 medlemmer mener at Amen kan strykes. Mindretallet ønsker at det skal sies av alle.
23/ Før takkebønnen:
Komiteen har diskutert hvorvidt liturgen/medliturgen kan si: La oss takke og be når alle er kommet tilbake til sine plasser. Komiteen anbefaler at dette legges inn som et valgfritt ledd.
Dette er god veiledning for menigheten og en god introduksjon for neste ledd. Komiteen foreslår derfor at det står slik: L/ML: La oss takke og be.
Komiteens har diskutert takkebønn 4. Komiteen foreslår en lett omskriving som ivaretar dåpen, arven og løftene:
Trofaste Gud, du har i dåpen gitt oss barnekår og gjort oss til arvinger i ditt rike. Vi takker deg for dette hellige måltidet, der du tilgir oss alle våre synder. Vi ber deg:
A eller L/ML: Forny oss i troen på dine løfter.
25/ Velsignelse:
Komiteen har diskutert hvorvidt setningen: Velsignelsen kan mottas ved at den enkelte gjør korsets tegn skal tas bort, flyttes til der menigheten svarer Amen eller endres. Komiteen foreslår å beholde plasseringen og endre ordlyden til: Den enkelte kan gjøre korsets tegn etter velsignelsen.
Komiteen ønsker at det eksplisitt skal stå at menigheten kan korse seg etter at liturgen har lyst velsignelsen. Korstegning som et trosuttrykk i gudstjenesten er igjen blitt mer vanlig de siste årene. Det er i de fleste menigheter likevel ikke en utbredt praksis. Komiteen mener det er viktig at det gis plass for flere trosuttrykk i Den norske kirkes gudstjenesteliv, og at det er behov for å understreke at det å korse seg også kan være en naturlig måte å respondere når en er blitt velsignet. Komiteen vil understreke at det er flere steder det også kan være naturlig å tegne seg med korsets tegn, men om det er ett sted i gudstjenesten en skal synliggjøre dette, er velsignelsen et naturlig sted.
Plenumsbehandling 2
Dirigent: Lill Tone Grahl Jacobsen Saksordfører: Harald Hauge Disse hadde ordet:
Harald Hauge, Karin-Elin Berg, Jostein Ådna, Jofrid Brennsæter, Egil Morland, Gunnar Gjevre, Gard Realf Sandaker-Nielsen, Stian Berg, Halvor Nordhaug, Kari Veiteberg, Gunhild M. Andreassen, Geir Ivar Bjerkestrand, Jan Otto Myrseth, Kjersti Brakestad Boge, Ann Christin Elvemo, Kari Karstensen, Gro Bergrabb, Ingeborg Midttømme, Rikke Elisabeth Grevstad Kopperstad.