Samlet tolkning

Innledning

Men hva slags type boplass er det snakk om? Den store flaten antyder at dette er en stor boplass, og jeg vil derfor ta utgangspunkt i visse krite-rier for hovedboplasser i et logistisk system benyttet av såkalte collectors (se Binford 1980). Kriteriene er rik-tignok utarbeidet for et materiale fra Finnmark (Grydeland in prep.), men mange av ideene kommer også fra Bjercks (1989b) studier fra Vega sør i Nordland.

Figur 6.30B. Kokegrop 4 i plan og profil.

Figur 6.30C: Kryssprofil i Hus B4.

Hovedboplass?

Ut fra erfaringer med steinalderboplasser i Øst-Finnmark kan en hovedboplass beskrives slik:

Dette vil være den boplasstypen som brukes av flest mennesker over lengst tid. Blant de forskjel-lige typer lokaliteter forventes den derfor å ha det største flatemålet og det største antall gjenstander.

Den vil samtidig være den minst tallrike boplass-typen. Her vil også de fleste aktiviteter ha foregått,

både når det gjelder arbeidsmengde og forskjel-lige typer gjøremål. Disse vil kanskje i hovedsak være av «maintainance»-type, det vil si produk-sjon og vedlikehold av redskaper og utstyr som i større grad vil brukes på andre typer boplasser.

Når det gjelder steingjenstander, forventes at det meste av produksjonen av disse vil skje på hoved-boplassen. Dette vil medføre relativt store mengde avslag, og tilsvarende liten prosentandel per/flekker. Andelen kjerner i forhold til redska-per/flekker bør derimot være forholdsvis høy.

Ifølge Hood (1992:204) vil også bor og skrapere komme relativt høyt opp. En del aktiviteter av pro-curement-type, eller ”skaffing” kan utføres direkte fra boplassen, dette takket være bruk av båt (Ames 2002:42). I den grad dette stemmer, skulle også andre redskapstyper være representert på hoved-boplassene. Råstoffsammensetningen forventes å være heterogen som et resultat av mangslungne aktiviteter og den relativt lange tiden som er til-brakt på plassen.

Holdt sammen med det generelle aktivitetsnivået vil antallet utflukter, med tilsvarende landganger være høyt. Dette burde vise seg i de høyeste ver-dier for lokaliseringsfaktoren havn, altså at hav-neforholdene er de beste. Om hovedboplassene også skårer høyt for utsikt, kan dette være en in-dikator på stor procurement-aktivitet direkte fra plassen. Når det gjelder avstand til ferskvann for-ventes også at disse plassene har høyest verdi. Som et siste punkt forventes et høyt antall hustuer.

Dette kan også antyde om plassene har vært i bruk vinterstid. Kort sagt forventes flere maksimale verdier for hovedboplassene.

Bjerck (1989b:91) forventninger er kortere og fyn-digere: ”Hovedoppholdssteder, som er funnområ-der større enn 1000 m², med estimert funnmengde mer enn 100.000 artefakter og red-skapsandel mindre enn 15 %. Dersom forholdene er slik at hustuer vil være synlige, finnes minst 5 hustuer”.

Leirplass

Disse vil i noen henseender være ”forminskede”

hovedboplasser. De vil romme et mindre antall mennesker over kortere tid og følgelig forventes en mindre flate og færre antall gjenstander. Den

Figur 6.31: Skiferkniv fra felt Ad – Eidet.

Foto: Sven Erik Grydeland

Figur 6.33: De totale gjenstandsfunn fra steinalder på Eidet.

SKJEMA OVER ST EINARTEFAKTER Lokalisering: A lle steing jenstand er på Eidet

Råstoff Bergkr ysta ll Kvarts Kvartsitt Flint Andre Totalt

Prosentandel redskaper/flekker 2,7

Figur 6.32: Steingjenstander fra feltene Ae, Af og Ag i lang-huset på Eidet.

SKJEMA OVER ST EINARTEFAKTER Lokalisering:

Felt Ae, Af og Ag i langhu se t - Eidet

Råstoff Bergkrysta ll Kvarts Kvarts itt Flint Andre Totalt

Antall i alt 52 70 41 63 1 227

Bipolare kjerner Flekkekjerner

redskaper/flekker 4

totale aktivitet vil også være mindre, men i den grad det forventes at en leirplass er mer sesong-preget, vil den være noe mer spesialisert. Dette burde resultere i en noe mindre mengde avslag og kjerner, og en noe høyere % redskaper/flekker enn på hovedboplassene. Aktivitetene burde helle noe mer over mot procurement, eller ”skaffing”, inn-henting av ressurser med de konsekvensene dette har for redskapstypene. Råstoffsammensetningen forventes å være rimelig heterogen av samme grunn som for hovedboplassene.

For lokaliseringsfaktorene forventes kanskje en noe lavere skår. Det forventes færre eller ingen hustuer, og om det kan påvises relativt flere tel-tringe, kan dette være en indikator på sommer-opphold. Bjerck (1989a:14) antyder at leirplassen kan ligge ”motsatt” av hovedboplassen, eller i ut-kanten av aksjonsradiusen i forhold til gruppas ressursområde.

Spesialboplass

For Vegas del foreslår Bjerck (1989a, b) at hoved-boplassen var omgitt av et lite nettverk av mer spesialiserte fangststasjoner, eller båtstasjoner. Et par av disse har hustuer, noe som viser at folk har overnattet på plassen. Indirekte forteller også dette at stasjonen lå så langt fra hovedboplassen at det ikke svarte seg å ro eller padle fram og til-bake på dagen. De kan også ha vært utrustet på forhånd.

”Muligens fantes det lagre med agn og brensel – stabler med teiner, ruser og kurver – garn, snører med kroker, harpuner og harpunska? Kanskje selve hytta rommet fyrtøy, førstehjelpsutstyr,

lappesaker for skinnbåter, tørre klær og sengetøy.

Stasjonene reduserte transportomkostningene, ikke bare fordi den første bearbeidingen kunne ut-føres nær fangststedet og dermed medføre redu-sert transportvolum. Den største fordelen ligger i at man kunne drive intensivt over flere dager, sommer som vinter” (Bjerck 1989b:79).

Stasjonene kan også ha fungert som et nett av nødhavner, som alternative landingsplasser hvor man kunne søke tilhold ved overraskende vær-forandring. De forventes å være mindre enn leir-plassene, både når det gjelder flate og gjenstander, men de bør være flere i antall.

Da dette er de mest spesialiserte boplassene i for-hold til fangst, har utstyret først og fremst vært brukt og ikke framstilt her. Dermed forventes den høyeste andelen redskaper/flekker, og en tilsva-rende lav andel avslag. Og om vi så antar at red-skapene i hovedsak har vært produsert på hovedboplassen, og kanskje leirplassene, forventes en relativt heterogen råstoffsammensetning også på båtstasjonene.

Nederst i hierarkiet av boplasser kommer “stops”

eller sitteplasser som kjennetegne som tilfeldige oppholdssteder. Gjenstandsinventaret kan her

Figur 6.34: De fire viktigste råstoffer: kvartsitt, kvarts, flint og bergkrystall.Foto: Sven Erik Grydeland

Bjercks forventninger til en hovedboplass. Det er heller ikke mange synlige husstrukturer på plas-sen, noe som også bryter med kriteriene (se også Bjerck 1989b:76). Nå behøver ikke husene ha vært nedgravde; erfaringer fra samiske gammetuer viser at de kan være nesten usynlige etter bare 500 år om de ikke er forsenket i bakken (Grydeland 2001:34pp). På den andre siden er det påvist ty-delig nedgravde hus både i Finnmark, på Vega (Bjerck 1989b) og mange andre steder. Mange for-fattere bruker derfor dette som et kriterium for hovedboplasser (Bjerck 1989b, Engelstad 1989).

Når det gjelder havnemuligheter er de bedre på Eidet enn på Flaten, særlig fordi det er muligheter for å gå i land fra to sider, noe som gjør det mulig å strande ved forskjellige vindretninger. Vikene på hver side av klubben er derimot ikke særlig dype, og ved pålandsvind gir de ikke så godt ly.

Utsikten har imidlertid vært svært god både ut-over og innut-over orden, særlig om man sto på klubben i sørøst. Eidet gir også gode, plane flater å bo på. Til sammen gjør dette Eidet til den beste boplassen på denne siden av Tverlandet.

Funnsammensetningen kan også fortelle en del.

Råstoffsammensetningen er heterogen. Som vist ovenfor, er andelen redskaper/flekker lav, mens antallet kjerner er en del høyere. Dette stemmer med forventningene til en hovedboplass.