Beskrivelse av Hus B3

Struktur B3 er deler av ei bygning med trekk som kjennes fra jernalderhus flere andre steder i Nord-Norge, sefigur 4.19. Årsaken til at kun de nord-vestligste deler av huskonstruksjonen ble dokumentert er at gravemaskinen hadde ernet for mye av gulvet og veggene under flateavdek-kingen. Resultatet av utgravningen viser dermed ei bygning vi ikke vet lengden på og som mangler diagnostiske funn for relativ datering. Likevel viser bygningen både typiske regionale likheter i byggeskikk og stil og har samtidig

konstruksjons-løsninger som er hensiktsmessige og funksjonelle akkurat på Eidet.

Vegger

Allerede under flateavdekkinga dukket ei klart de-finert, buet steinsetting frem. Steinsettinga så del-vis ut til å avgrense en markert voll, deldel-vis stod steinene i selve vollen. Veggvollen stakk ut på sør-siden av profilbenken. Dette kan ha vært en vari-ant av såkalt skallmur, hvor en indre kjerne av hardpakket jord og torv ble flankert på begge sider av stein. Steinsettinga stopper opp brått. Sann-synligvis har maskinene flyttet på og tatt bort stei-ner fra veggvollen under flateavdekkinga.

På østsiden av gulvområdet fantes ingen tilsva-rende steinsetting. De eneste restene av en vegg-voll var ei skråning som gikk ut av profilen og endte ca 40 cm ut i feltet. Denne skråninga viste seg å være del av en vegg lagt opp med torv i flere

lag. Vollen inneholdt også mye stein i ulik stør-relse. Hvordan resten av vollen har sett ut og hvor lang denne veggen har vært, er vanskelig å si. En-kelte steiner lengre ut fra vollen i feltet sør for pro-filen, samt svake antydninger til ei forhøyning videre ut fra vollen kan indikere hvor veggen har gått.

Veggene på nordsiden av profilen var ikke voller i den forstand at de skapte forhøyninger i terrenget.

Ei halvsirkelformet forsenkning oppbygd med spredte steiner langs øverkanten utgjorde gavl-veggen. Forsenkningen gikk på skrå i forhold til terrengets helleretning. Orienteringen av tua mot sørøst kan trolig tilskrives den herskende vindretningen. Forsenkningen var grunn på over-flaten og heller ikke særlig dyp på øverste nivå av topplaget. Etter erning av topplaget, på toppen av lag 8 og spesielt på toppen av lag X, under-grunnen, ble nedgravinga tydelig.

Gulv

Gulvlagene var ikke intakt innenfor det tolkede gulvområdet. Mye av gulvlaget eller gulvlagene har mest sannsynlig blitt ernet med maskin under flateavdekkinga. Denne antagelsen forster-kes når vi tar tykkelsen på lag 7 inn

mot steinveggen i betraktning.

Gulvlaget ble tykkere inn mot stein-veggen, en naturlig konsekvens av maskinenes mer forsiktige tilnær-ming mot steinene. Slik gulvet fremstod i området like ved veggen har det vært tale om et 5-8 cm tykt, hardpakket lag av feit, kullblandet sandjord. Enkelte steder på over-flata måtte vi skrape løs jorda og grusen med graveskjea. Laget var løsere under den harde overflata men allikevel kompakt. Restene av gulvlaget lå over ytterste del av den utflytende steinveggen. Da så man klart hvordan vegg- og gulvkontekst var relatert.

På oversiden av profilen lå lag 8 nes-ten helt opp til kannes-ten av den

ned-gravde halvsirkelveggen. Laget ble tykkere inn mot profilbenken, eller mot midten av gulvområ-det. Det var bemerkelsesverdig mye stein av mo-derat størrelse i nederste nivå av gulvlaget. Selv om dette gulvlaget var kompakt, var veggvollen under enda hardere slik at gravinga faktisk gikk lett. Graveskjea stoppet lett ved det nederste vegg-vollaget.

Mellom steinveggen i vest og veggvollen i øst fant vi rester av et gulvlag. Lag 9 var ikke intakt men fremstod som flekker i varierende størrelse og tyk-kelse. Dette var mest sannsynlig gulvets bunnlag.

Stolpehull

Etter erning av lag 9 kom den ujevne under-grunnen frem. Først ble hele gulvområdet renset.

Vi undersøkte nøye om vi kunne oppdage lig-nende jordfyllskier i overflata som vi hadde ob-servert ved veggen. På kort tid hadde vi funnet 4 mulige veggstolper. Den videre leitinga ble gjort ved rensing og vurdering av jordas hardhet i om-råder vi trodde kunne ha stolpehull. Slike omom-råder ble lokalisert i nærheten av steiner. Steinene kunne ha en støtte- eller skoningsfunksjon til stol-pene. I alt 15 mulige stolpehull ble funnet ut fra

Figur 4.19: Plantegning av Hus B3.

Figur 4.20: Kokegrop 1 i plan og profil.

fyllskifarger og undersøkelse av hardhet i for-hold til omkringliggende sandmasser.

For å undersøke om det var stolpehull vi hadde påvist, snittet vi alle for å undersøke jordfyllskif-tets dybde og eventuelle skoningsstein for stol-pene. Etter hvert som snittingen tok til, kunne vi eliminere flere antatte stolpehull. Det mest påfal-lende med elimineringen var at hele rekka med stolpehull i øst ble trukket i tvil eller avvist. Disse stolpehullene var svært grunne, og her kan det være snakk om hulrom etter røtter eller steiner. I så fall er dette resultat av opprensingen i en van-skelig undergrunn.

Undersøkelsen av fyllskiene resulterte i 6 nokså sikre stolpehull. Stolpehull 1, 2, 3 og 4 lå i eller nær halvveggen mens nr. 6 og 10 lå i gulvområdet.

Disse stolpene befinner seg i tuas vestre del.

Hvorfor det ikke ble oppdaget stolper mot øst skyldes trolig den ujevne, steinfylte undergrunns-sanden.

Utgravningen av B3

Allerede før strukturen var definert som et hus var det lagt en profil gjennom den. Denne profilen ble lagt ut i 65 cm bredde og den rensede profilens forkant gikk fra 285,5X/115,85 Y – 296X/115,85Y.

Etter etablering av profilen ble det lagt ei 50 cm

bred sjakt i forkant av den. Sjakta skulle gi svar på om stratigrafien var komplisert eller om huset kunne totalgraves. Samtidig ble det lagt ei ny sjakt på tvers av profilen slik at husformen med hel-lingen kunne dokumenteres dersom det ikke var tid til totalgraving. Det viste seg raskt at den stra-tigrafiske situasjonen var enkel. Når det samtidig ble klart at strukturen liknet mer en jernalder-bygning enn en steinalderstruktur ble den meka-niske gravinga oppgitt. Hele strukturen skulle graves ut og det skulle letes etter stolpehull i undergrunnen. Huset ble totalgravd, men profi-len stod igjen på grunn av tidspress.

Kokegrop 1 og 2

I tilknytning til Hus A1 og B3 ble det funnet to kokegroper. Kokegrop 1 vest for Hus B3 var spe-sielt viktig siden den kunne gi datering relatert til husstrukturen. Kokegrop 2 kunne supplere date-ringene fra område A.

Kokegrop 1

4 m NV for Hus B3 ligger kokegrop 1, sefigur 6.12 i kapittel 6. Gropa tegnet seg som en tydelig, sir-kulær forsenkning i undergrunnen helt fra områ-det ble renset etter flateavdekkingen. Siden områ-det ikke ble funnet tilstrekkelig med kull for datering i Hus B3 ville kull fra denne kokegropa kunne gi en indirekte datering av huset. Både huset og ko-kegropa ble assosiert med samme stratigrafiske nivå.

Utgravningen ble gjort først og fremst med tanke på datering. I bokssnittet mot nordvest ble det do-kumentert 2 lag. Ett 60 cm bredt og 5-7 cm tykt kullag med skjørbrent stein på toppen av laget (lag 2) var dekket av de samme jordmassene som resten av Eidet, – mørk sandjord ispedd kullfrag-menter og gulbrun sandjord (lag 1).

Dateringen av kokegrop 1 var 530-650 e.Kr og kan således bekree antagelsen om at Eidet var be-bodd i folkevandringstid, og at Hus B3 trolig var samtidig med langhuset A1.

Kokegrop 2

På slutten av utgravningen ble det i felt AB

294,5X-108Y oppdaget et omriss av ei mulig ko-kegrop. Denne var ikke like iøynefallende som de andre kokegropene fordi den lå i et område med mye stein, og den hadde heller ikke en ryddet overflate. Kokegrop 2 lå rundt en meter fra den tolkede vegglinja til Hus A1 og framsto som en konsentrasjon av kull. Diameteren på dette var i overkant av 50 cm. Bredden på kullaget var 5-7 cm og det lå 10-12 cm under overflaten. Det var lite skjørbrent stein i kullaget, men til gjengjeld mye skjørbrent stein i sandjordmassene som dekte kullaget. Kokegropa er ikke datert, og dermed vanskelig å knytte til noen aktivitetsfaser. Likevel tilsier plassering og stratigrafisk relasjon at koke-grop 2 og Hus A1 eller A2 er samtidig.