Samlet belastning på konkrete økosystemer og arter

De samlede virkningene for økosystemer og arter vil i all hovedsak kunne oppstå som følge av kraftledningen med anleggsveier og anleggsområder, transformatorstasjon, planlagte vindkraftverk og eksisterende masseuttak i Fagrafjell-området. Naturtyper og flora vil til en viss grad påvirkes der det etableres master, ryddebelte, vindturbiner og veier. For øvrig vil virkningene begrense seg til kollisjonsrisiko og forstyrrelse for fugl. Vurderingene under er spesifikke for de enkelte naturtypene og artene som antas å kunne påvirkes av de samlede inngrepene.

Kystlynghei

Om vi vurderer transformatorstasjonen sammen med planene om Vardafjellet og Sandnes

vindkraftverk, vil det samlede berørte arealet av kystlynghei med B-verdi (viktig) utgjøre 3,29 km², som er ca. 19 % av det samlede arealet av denne naturtypen i de berørte kommunene. For

vindkraftverkene sin del dreier det seg om oppstillingsplasser for vindturbiner, interne veier og fragmentering av kystlyngheilokaliteter. Bygging av Fagrafjell transformatorstasjon medfører at hele forekomsten på 229 dekar bygges ned og anses tapt. Det antas at kraftledningen ikke utgjør et merkbar tap av kystlynghei, da det kun er mastefundamentene som gir direkte inngrep. Nye anleggsveier i forbindelse med kraftledningen vil ikke medføre direkte inngrep i kystlynghei. Samtidig vil økt tilgjengelighet kunne tilrettelegge for gjødsling, som også er en trussel mot naturtypen.

Forvaltningen av kystlynghei har som formål å bevare naturtypen, med tanke på variasjonen av typer og at naturmangfoldet knyttet til dem ivaretas på sikt, sammen med tradisjonskunnskapen om bærekraftig bruk av lyngheiene, jf. naturmangfoldloven § 4. I Rogaland er det to større

landskapsvernområder med kystlynghei som hovedverneformål: Synesvarden i Hå kommune og Førland-Sletthei i Lund kommune. Fylkesmannen i Rogaland har i samråd med skjøteselsgruppa for kulturlandskap valgt ut fire større lyngheiområder med verdi A (svært viktig) i fylket som de vil prioritere i den nasjonale handlingsplanen for kystlynghei. Dette er områder i kommunene Karmøy, Hå, Eigersund og Sokndal, og er valgt på grunn av verdi for truete arter, og med tanke på utsikter til å ta vare på større områder med behov for aktiv stimulering av skjøtsel.

De samlede planene vil medføre tap av noen mindre forekomster av den utvalgte naturtypen

kystlynghei, men ikke i områder som omfattes av handlingsplanen. Tapet utgjør en liten andel av det samlede arealet med kystlynghei i Rogaland, jf. illustrasjonen under som kun omfatter Sør-Rogaland.

Figur 46 Illustrasjon av kystlyngheiforekomster i Sør-Rogaland (Kilde: Fylkesmannen i Rogaland)

Etter NVEs vurdering vil ikke de samlede inngrepene ha betydning for opprettholdelse naturtypen regionalt eller nasjonalt.

Hubro

Den nasjonale bestanden av hubro (EN – sterkt truet) antas å være mellom 450 og 685 par, etter en kartlegging av hubroterritorier foretatt av Norsk Ornitologisk Forening 2008–2012. I Rogaland hekker anslagsvis 110–160 par, og Rogaland er det fylket med mest hekkende hubro i Norge. Det er registrert flere hekkelokaliteter for hubro i influensområdene til kraftledningen og transformatorstasjonen. Den nærmeste, sikre hekkelokaliteten ligger rundt én km fra Fagrafjell transformatorstasjon. En annen lokalitet befinner seg nær grensen til planområdet for Sandnes vindkraftverk. For øvrig ligger det lokaliteter i områdene 1,5 til 5 km fra traseene og vindkraftverkene. Territoriene til hubro strekker seg flere km ut fra hekkelokalitetene, og flere av disse berøres av de samlede utbyggingsplanene.

Hubro er sårbar for menneskelig forstyrrelse, særlig i hekkeperioden. Menneskelig forstyrrelse vil forekomme langs hele ledningstraseen under bygging, men i liten grad etter at den er satt i drift.

Transformatorstasjonen vil i større grad medføre aktivitet også i driftsfasen, men i dette området utgjør virksomheten knyttet til masseuttak hovedaktiviteten. Området er også omringet av veier og

bebyggelse. Samtidig vil det i tilknytning til Fagrafjell stasjon i årene framover bli enda mer aktivitet i forbindelse med etablering av nye ledningsforbindelser ut/inn av stasjonen, blant annet som følge av oppgraderingen av Jærnettet. Det er vanskelig å slå fast om aktiviteten i Fagrafjell-området vil føre til at hubroen slutter å bruke området, og ev. hva som er tålegrensen for menneskelig aktivitet i dette området. Det er påvist hekking i den nærmeste reirlokaliteten så sent som for to år siden, i et område som allerede er påvirket av masseuttak, veier, bebyggelse og kraftledninger. I verste fall kan denne hekkelokaliteten komme til å bli forlatt for godt, i lys av all aktiviteten som må påregnes i årene framover.

Vindkraftverkene kan gi kollisjonsrisiko for hubro, men turbinene ligger i høyere luftrom enn der hubroen normalt jakter. Det forventes derfor at menneskelig forstyrrelse og habitatfortrengning vil være det som utgjør den største negative virkningen for hubro i disse områdene. Ved å velge trasé 2 i Sandnes berøres færre hubroterritorier av samlet utbygging enn om trasé 5 i Sandnes og Gjesdal velges. Å samle inngrep er dermed mindre negativt for hubro i dette området.

Hubro kan også kollidere med kraftledningene, selv om det er elektrokusjon med mindre kraftledninger som er den største dødsårsaken. Vi kan forvente at flere ledninger gir økt

kollisjonsrisiko. Ledninger i ulike horisontale plan på strekningen mellom Seldalsheia og Skjelbrei vil kunne utgjøre et større lufthinder enn dagens ledninger. Det vurderes allikevel som mindre negativt å samle ledninger i én korridor enn å spre dem ut over større områder, både med tanke på

kollisjonsrisiko og habitatfortrengning.

Overordnet forvaltningsmål for hubro er å sikre at den overlever som norsk hekkefugl på lang sikt og ha en selvreproduserende bestand, minst på høyde med dagens nivå. Det er også et mål å få hubroen tilbake til trakter der den tidligere var vanlig. Det er laget en handlingsplan for å ivareta bestanden av hubro i Norge

Det er etter NVEs vurdering ingen stor økt risiko for hubrodød som følge av tiltakene, men økt aktivitet både i anleggs- og driftsperiodene kan føre til at hubro fortrenges fra områdene, noe som kan påvirke den lokale bestanden. En hekkelokalitet med tilhørende territorium i området ved Fagrafjell transformatorstasjon vil ligge særlig utsatt til for forstyrrelser. Regionalt og nasjonalt antas allikevel ikke bestandene å påvirkes av de nevnte utbyggingsplanene, som berører en svært liten andel av de aktive hubroterritoriene i Rogaland.

Rovfugl

Først og fremst hønsehauk (NT – nær truet), men også vandrefalk og kongeørn har hekkelokaliteter og leveområder ved kraftledningstraseen, vindkraftverkene og transformatorstasjonen. På grunn av jaktmetoden er rovfugl utsatt for kollisjon med kraftledninger, og kan også kollidere med vindturbiner.

Videre kan rovfugl i sesongtrekket passere over områdene og kollidere med ledninger og vindturbiner, selv om det kan forventes at de unnviker vindkraftverk i noen grad. Rovfugl er også var for

forstyrrelser under hekking, og de samlede utbyggingsplanene vil medføre byggeaktivitet og transport i flere år framover.

Hønsehauk har en bestandsstørrelse i Norge som er anslått til mellom 2800 og 3700 reproduserende individer, og har hatt bestandsnedgang også siden fredningen i 1971. Nyere rapportering tyder på at bestandsnedgangen har vært mindre siden år 2000 enn før det og varierer mellom landsdeler. Deler av Rogaland har hatt vekst i hekkebestanden. Den største trusselen for hønsehauk på landsbasis antas å være hogst ved hekkelokaliteter, noe som ikke er en vesentlig problemstilling med de

utbyggingsplanene som foreligger her. Selv om ledninger og vindturbiner kan gi noe økt

kollisjonsrisiko, legger vi til grunn at bestanden regionalt eller nasjonalt ikke vil påvirkes av disse tiltakene. De vil derfor ikke komme i konflikt med forvaltningsmålene for arten.

Verken vandrefalk eller kongeørn er rødlistede arter, men de er relativt fåtallige og utsatt for kollisjon med kraftledninger og vindturbiner. De har en bestandsutvikling som tilsier at tap av enkeltindivider lokalt ikke vil påvirke bestandene og dermed ikke komme i konflikt med forvaltningsmålene i naturmangfoldloven § 5.

Smålom og storlom

Det er registrert flere hekkelokaliteter for smålom og storlom nær traseene og vindkraftverkene. Disse artene er ikke truet, men kan i sjeldne tilfeller være utsatt for kollisjon med kraftledninger.

Hovedutfordringen er imidlertid habitatfortrenging, da de er sårbare for forstyrrelser i hekketiden.

Både bygging av kraftledning og eventuelle vindkraftverk vil kunne føre til at lommene blir borte fra områdene. Valg av trasé 2 framfor trasé forventes å være mindre negativt for både smålom og storlom.

På grunn av positiv bestandsutvikling forventer vi ikke at de samlede utbyggingsplanene vil ha betydning for bestanden.