Samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven

I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut ifra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) s.

381–382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til eksisterende inngrep og forventede framtidige inngrep.

Det er utfordrende å avgrense økosystem når det skal gjøres en vurdering av samlede virkninger av tiltak. Kraftledningene og transformatorstasjonen berører mange avgrensede økosystemer. Det vil alltid være noe usikkerhet knyttet til alle virkninger for økosystemene. NVE mener vurderingene som er gjort av traseene, transformatorstasjonen og anleggsveiene/områdene tidligere i dette notatet, er dekkende for belastningen på de enkelte økosystemer eller enkeltindivider knyttet til avgrensede naturtyper, naturområder, landskapsformer og liknende. Vurderingene av samlet belastning for naturtyper og arter supplerer vurderingene av de enkelte inngrepene, i tillegg til andre planlagte energianlegg i de samme områdene.

De anleggene som Statnett har søkt om konsesjon for omfatter en ca. 76 km lang luftledningstrasé, en ny transformatorstasjon og anleggsveier og anleggsområder som er nødvendige til bygging og drift av de elektriske anleggene. I tillegg har vi oversikt over en rekke andre eksisterende og planlagte

energianlegg i områdene som berøres av Statnetts planer. Det er både kraftledninger, vannkraftverk og vindkraftverk. Noen er fortsatt under behandling hos NVE, og andre har fått konsesjon.

Store deler av kraftledningen går i områder som i dag er preget av en historie av kraftutbygging og -overføring. Lysebotn er fullstendig dominert av tidligere og nye kraftverk, kraftledninger og infrastruktur knyttet til dette. Den nye 420 kV-traseen fra Lyse transformatorstasjon vil i denne sammenhengen marginalt endre situasjonen for økosystem eller arter i Lysebotn.

Mellom Lysebotn og Seldalsheia vil en eksisterende 132 kV-kraftledninger erstattes med den nye 420 kV-ledningen, som er noe større. Det vil medføre til at liner blir hengende i ulike horisontale plan, som kan øke kollisjonsrisiko for sårbare fuglearter. NVE mener at dette kan gi noe større samlede ulemper for naturmiljøet.

Lyse Elnett har fått konsesjon til en ny transformatorstasjon ved Helmikstølen på nordsiden av

Lysefjorden. I den forbindelse fikk de også konsesjon til å legge om og koble to av de ovennevnte 132 kV-ledningene til Helmikstølen transformatorstasjon, og å koble til 132 kV-ledningen fra Flørli kraftverk på den andre siden av fjorden. Dette vil gi lokale inngrep ved Helmikstølen, og NVE vurderte i forbindelse med konsesjonsbehandlingen at etableringen av transformatorstasjonen eller

omlegging av ledningene ikke ville medføre negative virkninger for naturmangfoldet. Denne

konklusjonen endres ikke ved at den ene av 132 kV-ledningene erstattes av den nye 420 kV-ledningen, ut over virkningene beskrevet i kapittel 4.3.3.

Helmikstølen transformatorstasjon legger til rette for planlagte vannkraftverk i området. Virkningene av disse er vurdert i forbindelse med konsesjonsbehandling av kraftverkene Songesand, Nordåna og Dalaåna. Virkningene av vannkraftutbygging og kraftledninger vil i det vesentlige ha virkninger for helt ulike arter og funksjoner i økosystemet. Vannkraftverk påvirker i hovedsak flora og fauna tilknyttet eller i umiddelbar nærhet av vannstrengen som berøres. På bakgrunn av dette mener vi at bygging av vannkraftverk sjelden vil forsterke virkninger av kraftledninger.

I forbindelse med etablering av den nye 420 kV-ledningen, har Statnett søkt om delvis ny og permanent vei mellom Fyljesdalen og Helmikstølen. Det betyr nye inngrep gjennom dalføret, Veien ligger i all hovedsak i kraftledningstraseen, der det allerede er eksisterende vei eller spor/sti. Veien kan åpne for økt framkommelighet og økt menneskelig aktivitet, som kan påvirke arter som er sårbare for forstyrrelser. Ut over dette vil veien i begrenset grad forsterke virkningene for økosystemene eller for arter tilknyttet økosystemene, ut over den aktiviteten som ledningsbyggingen i seg selv innebærer.

På den resterende strekningen fra Seldalsheia til Fagrafjell vil det derimot være en kombinasjon av eksisterende inngrep og planer om nye inngrep som utgjør den samlede belastningen for

økosystemene. Traseen mellom Seldalsheia og Fagrafjell berører arealer som i kommuneplanene er avsatt til landbruk, natur og friluftsliv (LNF-områder). Menneskelige inngrep i området er svært variert og landskapet er preget av landbruk, veier, noe boligbebyggelse og hytter, i tillegg til en rekke mindre kraftledninger. Det er ingen store sammenhengende områder med urørt natur som blir berørt av trasé 2, men områdene inneholder en rekke truete fuglearter og naturtyper. Fagrafjell

transformatorstasjon er planlagt i et område hvor det pågår masseuttak, samtidig som området preges av kystlynghei, er leveområde for vaktel og har flere hekkelokaliteter for truete fuglearter.

Lyse Elnett har søkt om, og NVE er enig i at det er fornuftig å midlertidig opprettholde 132 kV-ledningen Lyse–Tronsholen 2 på strekningen fra Seldalsheia til Tronsholen. Det betyr at det inntil videre blir fire ledninger mellom Seldalsheia og Skjelbrei, mot dagens tre.

Det er planer om tre nye vindkraftverk i området. Gilja vindkraftverk ligger i så stor avstand av vi ikke forventer at de påvirker de samme økosystemene. Planområdene til Sandnes og Vardafjellet

vindkraftverk ligger hhv. over/rundt eller tangerer Statnetts trasé 2 for den nye 420 kV-ledningen.

Dette er den traseen NVE mener er den beste, ut fra en samlet vurdering av virkninger på strekningen mellom Seldalsheia og Kolfjellet. Vardafjellet vindkraft planlegger å etablere 7 vindturbiner over et knapt 2 km² stort område sør for Sporaland i Sandnes. Sandnes vindkraftverk planlegges med 19 turbiner over et ca. 10 km² dekar stort område mellom Seldalsheia og Kråkedal i Sandnes. Begge vindkraftverkene har søkt om å benytte turbiner som er om lag 150 meter høye.

Dersom begge vindkraftverkene i kraftledningstraseen skulle bli realisert, vil det bety et betydelig inngrep i området gjennom hele området fra Seldalsheia til Skjelbrei. Sett i forhold til luftledningen og mastene på denne strekningen, vil vindturbiner være betydelig høyere og ruvende i landskapet, med synlighet over større områder. Et vindkraftverk vil kunne ha negative virkninger for fugl, både med hensyn til kollisjon og fortrengning, som vil komme i tillegg til ulempene med kollisjonsfare som kraftledningen innebærer. Dette området omfatter blant annet hekkeområder og leveområder for hubro og ulike sårbare fuglearter, herunder rovfugl og lommer, og den utvalgte naturtypen kystlynghei. Det går allerede tre 132 kV-ledninger på strekningen og det er andre mindre ledninger i områdene, og området framstår som forholdsvis påvirket av menneskelig aktivitet. Både vindkraftverkene og den

nye 420 kV-ledningen vil bidra til økt belastning på naturmiljøet. I dette bildet vil vindturbinene være de mest dominerende installasjonene på grunn av sin størrelse. Vindkraftverkene vil ifølge

konsekvensutredningene medføre fragmentering av kystlynghei og naturtyper, økt forstyrrelse i et hubroterritorium og økt kollisjonsrisiko for rovfugl.

Lyse Elnett har fått utredningsprogram for sine planer om oppgradering av Jærnettet, som er en omfattende ombygging, omstrukturering av ledninger og transformatorstasjoner i regionen. Søknadene vil behandles fortløpende. Disse planene berører blant annet Time og Sandnes kommuner, og er også nært knyttet til etablering av ny transformatorstasjon på Fagrafjell. Blant annet er det en forutsetning for den endelige tilknytningen av Lyse–Fagrafjell til det underliggende kraftnettet, at Lyse Elnett søker om to påtenkte ledninger mellom Fagrafjell og Stokkeland transformatorstasjoner.

Det er ingen planer om ny vannkraftutbygging i områdene som får virkninger av omsøkte

kraftledning. Derimot er det i Sandnes-området planer om ytterligere veibygging i influensområdene til ledninger og transformatorstasjon.

Kraftledninger av denne typen kan utgjøre en fare for fugl gjennom kollisjon og forstyrrelser som kan medføre habitatreduksjon og mislykket hekking. NVE konstaterer at kraftledningen vil kunne medføre kollisjonsrisiko for fugl i viltområder med rikt eller sårbart fugleliv. Kollisjonsfare for sårbare

fuglearter vurderes som mest alvorlig, som for eksempel rovfugl og hubro. Forvaltningsmålene (jf. § 5 i naturmangfoldloven) for disse artene tilsier en økning i bestanden. Muligheten for bestandsøkning henger imidlertid sammen med en rekke andre faktorer som vi ikke har oversikt over. Å velge den traseen som antas å innebære minst negative virkninger for fugl er et godt utgangspunkt for å ivareta hensynet til naturmangfoldet. Vi viser for øvrig til kapittel 4.8 der avbøtende tiltak vurderes.

NVE mener graden av belastningen på økosystemene vil avhenge av hvilken trasé som blir valgt på strekningen mellom Seldalheia og Kolsfjellet. Ut fra en samlet vurdering, har vi i kapittel 4.3.6.

konkludert med at trasé 2 er den beste av de omsøkte traseene, men også av hensyn til naturmangfold alene. Den samlede belastningen for økosystemet og naturmangfoldet vil være begrenset, selv om også trasé 2 kan medføre noe økt kollisjonsrisiko og habitatsfortrengning for fugl. Summen av mange inngrep i det samme nærområdet kan også virke forstyrrende på og påvirke arealbruken for enkeltindivider av pattedyr.

Kraftledningstraseen passerer i nærheten av og gjennom kystlyngheiområder, som er utvalgt naturtype, og områder med kollisjonsutsatte fuglearter, hvorav noen rødlistede, jf. omtale i kapittel 4.3.3. Den direkte påvirkningen av naturtyper og kulturlandskap er begrenset til mastefester,

anleggsveier og ryddebelte. Naturtypenes betydning som levested for sårbar vegetasjon og biologisk mangfold påvirkes derfor i mindre grad, med unntak av fugl. Det forutsettes generelt at det i

detaljplanleggingen av kraftledninger skal vektlegges å unngå mulig vesentlig skade på naturtyper og vegetasjon, jf. energiloven § 3-5 og naturmangfoldloven § 9.

Vi viser for øvrig til omtale og vurdering av virkninger for naturmangfoldet av de ulike inngrepene ovenfor (kapittel 4.3.3, 4.4.5 og 4.6).

De samlede eksisterende og planlagte inngrepene på Fagrafjell i dag betyr at området vil endres fullstendig. Selv om det i dag er masseuttak i området, framstår store deler av det som et

kulturlandskap uten store inngrep. En ny, stor transformatorstasjon, som blant annet vil medføre tap av en kystlyngheiforekomst, vil endre landskapet. Det går større kraftledninger gjennom området i dag.

Den nye 420 kV-ledningen vil føres inn til stasjonen østfra, og bidra til økt kollisjonsrisiko for fugl.

Som beskrevet i kapittel 4.1 legger vi til grunn at dette tiltaket kun er første trinn i en oppgradering av

forsyningen til Sør-Rogaland og Stavanger, slik at vi må påregne flere andre ledninger ut av stasjonen på sikt. Blant annet er det nødvendig å etablere forbindelser mellom Fagrafjell og Stokkeland

transformatorstasjoner for å etablere tilkobling til underliggende nett. Lyse Elnett har varslet at de vil søke om disse forbindelsene i løpet av første halvdel av 2018. Etter NVEs vurdering vil omsøkte tiltak, sett i lys av framtidige behov, medføre en betydelig belastning på naturmangfoldet i området ved Fagrafjell, både i form av nedbygging av en truet naturtype og økt kollisjonsrisiko for spesielt rovfugl og fugl med tilknytning til Figgjoelva.