8.6.1 Gjeldende rett
Det er fastsatt særskilte saksbehandlingsregler for Karanteneutvalget med virkning fra 19. okto-ber 2005. Saksbehandlingsreglene er justert av med virkning fra 28. april 2009, og er tatt inn som vedlegg til de årlige årsmeldingene fra Karantene-utvalget.
Det er sekretariatet som på vegne av Karante-neutvalget mottar og registrerer innkomne saker.
Begjæringer om innsyn behandles etter offentle-glovas regler. Politikerne kan benytte et standard-skjema. Riktig utfylt vil dette være tilstrekkelig for å oppfylle informasjonsplikten. Dette skjemaet med veiledning er lagt ut på regjeringen.no både på bokmål og nynorsk. Karanteneutvalget har inn-til to uker på å behandle saken, inkludert et møte med politikeren dersom vedkommende ønsker det. Etter at avgjørelsen er fattet, kan vedkom-mende politiker i løpet av de neste fire dagene gi en uttalelse til saken. Skjer dette, skal Karantene-utvalget i løpet av de neste fem dagene avgjøre saken endelig. Politikeren kan be om et møte med Karanteneutvalget. Hensikten med et slikt møte er å klarlegge og samle inn bakgrunnsmateriale for saksbehandlingen. Møtet holdes med hele eller deler av Karanteneutvalget (minimum ett
med-lem). Dersom ett eller flere medlemmer av Karan-teneutvalget har møter med politikerne, skal sekretariatet være til stede. Det kan også holdes møte etter anmodning fra Karanteneutvalgets sekretariatet.
Utvalgslederen, eller den han bemyndiger, kan uttale seg til pressen om arbeidet i Karanteneut-valget. Sekretariatet kan uttale seg om faktiske for-hold og gi orienteringer om regelverket.
Politikerne har også anledning til å be om for-håndsuttalelser. Slike saker vil bli behandlet av sekretariatet, og de vil ikke binde Karanteneutval-get i fremtidige avgjørelser. Det understrekes at sekretariatet har en utstrakt veiledningsplikt.
Karanteneutvalget avgjør saker ved alminnelig flertall. For å være beslutningsdyktig, må minst tre medlemmer delta i saksbehandlingen. Lede-ren har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Elek-tronisk saksbehandling kan benyttes, og da må e-post eller telefaks benyttes. Telefonmøter kan også benyttes. Sekretariatet legger fram forslag til beslutning i saker som skal avgjøres av Karante-neutvalget. Sekretariatet har ansvar for at alle beslutninger i Karanteneutvalget blir dokumentert og protokollført.
Sekretariatet handler på fullmakt av Karan-teneutvalget i faglige spørsmål og har fullmakt til å behandle følgende saker:
a. avvise og returnere saker som ikke omfattes av regelverket, for eksempel overgang til stillin-ger innenfor statsforvaltningen
b. avgjøre kurante saker, for eksempel overgang til stillinger og verv, eller oppstart av nærings-virksomhet, som er åpenbart uproblematiske i forhold til vervet som politiker
Sekretariatet skal rapportere til Karanteneut-valget om saker som er avgjort av etter fullmakt.
Dette skal skje på førstkommende møte etter at avgjørelsen er tatt. Tilbakemelding til politikerne skjer skriftlig med kopi til Statsministerens kon-tor.Tilbakemeldingen skal inneholde relevante faktiske opplysninger som er vektlagt i saken, en gjengivelse av Karanteneutvalgets beslutning i saken samt en begrunnelse.
Sekretariatet underskriver og paraferer bre-vene på vegne av Karanteneutvalget.
8.6.2 Evalueringsutvalgets forslag
Grunnlaget for saksbehandlingen i det uavhen-gige organet er først og fremst de opplysninger som vedkommende politiker gir. Evalueringsut-valget ser det hensiktsmessig for dette formålet å
ha et slikt standardskjema som Karanteneutval-get har utarbeidet.
Det tilsvarende skjemaet etter den britiske ordningen er vesentlig mer omfattende. Evalue-ringsutvalget vil ikke tilrå et så omfattende skjema, men foreslår at det gjeldende meldeskjemaet blir vurdert på ny med sikte på at det i liten grad skal bli nødvendig å innhente ekstra opplysninger fra politikeren for å ta stilling til eventuell karantene (ventetid) og saksforbud. Det kan likevel bli nød-vendig for det uavhengige organet å innhente nærmere opplysninger om politikerens arbeids-område fra vedkommende departement, og særlig om innholdet i den nye stillingen fra vedkom-mende arbeidsgiver.
Etter gjeldende retningslinjer har det vært for-utsatt at Karanteneutvalgets avgjørelser ikke er å regne som enkeltvedtak, slik at forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak ikke gjel-der. Dette standpunktet kan være diskutabelt, særlig hvis det gjelder avgjørelser etter at politike-ren har fratrådt, og enda mer hvis avgjørelsen tref-fes etter at politikeren har tiltrådt en stilling uten-for statsuten-forvaltningen. Den praksis som Karante-neutvalget følger, synes imidlertid i store trekk å oppfylle de krav til saksbehandlingen som forvalt-ningsloven setter for enkeltvedtak, med unntak for klageretten og partens rett til å uttale seg om nye opplysninger.
Etter gjeldende ordning blir det ikke prakti-sert noen rett for politikeren til å bli gjort kjent med opplysninger som Karanteneutvalget innhen-ter fra annet hold. Dette avviker fra forvaltningslo-ven og må ses i sammenheng med ønsket om en meget rask saksbehandling og politikerens rett til å kreve en ny vurdering. Evalueringsutvalget kon-staterer imidlertid at det i praksis ofte er kontakt per e-post eller telefon mellom politikeren og Karanteneutvalgets leder eller sekretariat. Evalue-ringsutvalget mener derfor at det praktisk bør være gjennomførbart å gjøre politikeren kjent med vesentlige nye opplysninger som Karantene-utvalget har innhentet før avgjørelsen blir truffet.
Evalueringsutvalget mener at det – som nå – bør være en adgang for politikeren til å be om et møte med et medlem av det uavhengige organet før det avgjør saken, men ikke til å kreve møte med flere eller samtlige medlemmer. I praksis har det vist seg at behovet for et slikt møte ofte kan bli dekket ved telefonkontakt. Evalueringsutvalget er også enig i den praksis som har vært fulgt med at politikeren ikke får dekket eventuelle reise- og oppholdsutgifter ved et slikt møte med Karantene-utvalget.
I størstedelen av sakene oppfyller Karantene-utvalget de frister for saksbehandlingen som gjel-dende retningslinjer setter. Etter Evalueringsut-valgets mening henger dette sammen med at Karanteneutvalget også kan behandle og avgjøre saken elektronisk og uten at det skjer i møte. Det er avhengig av et effektivt sekretariat, og at saken ikke trenger å bli forelagt for politikeren på ny. I saker hvor fristene ikke blir overholdt, skyldes det stort sett ferieavvikling eller et stort antall saker etter regjeringsskifte.
Av hensyn til politikeren som søker arbeid er det ønskelig at det uavhengige organet treffer sin avgjørelse raskt. Politikeren har fått et konkret til-bud som hun eller han forelegger for Karanteneut-valget, og avgjørelsen blir bestemmende for om politikeren kan tiltre stillingen eller vervet og når det kan skje. Evalueringsutvalget ser det imidler-tid ikke som realistisk å sette en kortere frist enn to uker for saksbehandlingen. Som praksis har vist, kan toukersfristen være vanskelig å over-holde i enkelte tilfelle, særlig når det er mange overganger etter et regjeringsskifte og i ferietid.
Fristen kan også bli kort der Karanteneutvalget må innhente flere opplysninger som, etter Evalue-ringsutvalgets forslag, deretter må forelegges for politikeren. Et mer fullstendig skjema, slik Evalue-ringsutvalget foreslår, kan bidra til at man unngår dette. Evalueringsutvalget foreslår etter dette å opprettholde den gjeldende saksbehandlingsfris-ten i den form at Karansaksbehandlingsfris-teneutvalget skal om mulig treffe avgjørelsen i løpet av to uker.
Evalueringsutvalget er enig i at det ikke bør være noen klagerett til overordnet instans over det uavhengige organets avgjørelse, men at poli-tikeren som nå bør ha rett til å kreve at dette orga-net foretar en ny vurdering. Gjeldende retnings-linjer gir politikeren en frist på fire dager til å kreve ny vurdering, og deretter har Karanteneut-valget en frist på fem dager til å vurdere saken på nytt. Femdagersfristen for revurdering kan være kort hvis det unntaksvis er behov for å innhente nye opplysninger, og begge fristene er uklare ved at det kan stilles spørsmål om bare virkedager tel-ler med. Evalueringsutvalget foreslår på den bak-grunn at begge fristene settes til en uke.
8.6.3 Departementets høringsforslag
I høringbrevet foreslår departementet en mindre utvidelse av saksbehandlingsfristene. Bakgrun-nen var at erfaringene har vist at fristene kan være i korteste laget. Departementet foreslår at Karan-teneutvalget får en frist på tre uker til å treffe beslutning om karantene og saksforbud etter at
vedkommende har gitt de nødvendige opplysnin-ger om arbeidsforholdet. Det er en utvidelse med én uke i forhold til dagens retningslinjer.
Dagens retningslinjer om karantene og saks-forbud karakteriseres som administrative instruk-ser uten spesifikk forankring i lov. Når departe-mentet foreslår å lovfeste reglene om karantene og saksforbud mv., må blant annet forholdet til for-valtningsloven avklares. Departementet vil skis-sere noen av de viktigste problemstillingene som oppstår og de løsninger som departementet går inn for. Lovutkastet vil etter sin utforming reise noen spesifikke problemstillinger knyttet til hver av gruppene som loven skal gjelde for.
Det vil være forskjellig grunnlag for karantene og saksforbud for hver av gruppene og delvis også innenfor hver gruppe. Avgjørelser om karantene og saksforbud vil i noen tilfeller regnes som ved-tak etter forvaltningsloven, mens andre avgjørel-ser bygger på et arbeidsrettslig kontraktsforhold.
Spørsmål om hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde og om avgjørelsene skal være gjen-stand for klage og omgjøring står sentralt.
Politikere som går over til stilling mv. utenfor statsforvaltningen vil etter lovutkastet kunne ileg-ges karantene og saksforbud direkte med hjem-mel i lov, uten at en slik forutsetning er tatt inn som et avtalevilkår i utnevningsvedtak eller tilset-tingsbrev.
Det er Karanteneutvalget som treffer avgjø-relse om karantene og saksforbud for denne grup-pen. Karanteneutvalget skal etter lovutkastet opp-nevnes av Kongen og får sin myndighet, sammen-setning og saksbehandlingsregler mv. fastsatt i lov og forskrift. Karanteneutvalget utøver offentlig myndighet direkte med hjemmel i lov. Karantene-utvalget skal være uavhengig av den til enhver sit-tende regjering i den enkelte avgjørelse, men skal kunne instrueres på et generelt grunnlag innenfor lovens ramme.
Et sentralt spørsmål er om Karanteneutvalget treffer vedtak i forvaltningslovens forstand, jf. for-valtningsloven § 2. Karanteneutvalget vil kunne treffe avgjørelse om å ilegge karantene, saksfor-bud og sanksjoner ved overtredelse av karantene-reglene. Den tidligere politikeren får tilsetting i ny stilling utenfor forvaltningen, men får ikke lov å tiltre stillingen eller ha annen kontakt med den nye arbeidsgiveren i karanteneperioden. En slik avgjørelse er en vesentlig rådighetsbegrensning, og departementet antar at kravet til «avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer.» er oppfylt, jf. for-valtningsloven § 2 første ledd bokstav a).
Avgjørel-sen vil være et enkeltvedtak, i og med at det får virkning for bestemte personer. Tilsvarende betraktninger må kunne legges til grunn for avgjørelser om saksforbud og overtredelsesgebyr.
Utgangspunket vil etter dette være at forvaltnings-lovens regler vil gjelde fullt ut.
Dersom man skulle velge å følge forvalt-ningslovens klageregler i disse sakene måtte kla-gen avgjøres enten av et departement eller av Kongen i statsråd. Beslutningen vil dermed bli fattet av en statsråd eller av regjeringen på et saksområde der det har vært en forutsetning at avgjørelsene skulle treffes av et uavhengig organ. Karanteneutvalgets avgjørelser er utpre-get skjønnsmessige og en ankeavgjørelse i for-valtningen vil kunne hevdes å være politisk moti-vert. Etter departementets oppfatning har Karan-teneutvalget tillit både i politiske kretser, i media og i allmennheten, deres avgjørelser blir respek-tert og sjelden kritisert. Av denne grunn antar departementet at Karanteneutvalgets avgjørelser ikke bør kunne påklages etter forvaltningslovens regler, men undergis ny og endelig behandling i Karanteneutvalget. Departementet foreslår å vide-reføre dagens ordning der politikeren kan be om ny vurdering innen fem virkedager. Det skal fort-satt være politikeren selv som kan be om ny vur-dering, ikke departementet eller den nye arbeids- eller oppdragsgiveren.
Saksbehandlingsreglene i forbindelse med annen gangs behandling i Karanteneutvalget bør imidlertid legges så tett opp til forvaltningslovens klageregler som praktisk mulig. Etter lovforslaget skal forvaltningsloven gjelde så langt det passer og med mulighet til å gi egne saksbehandlingsre-gler ved forskrift om nødvendig.
Når det gjelder de alminnelige saksbehand-lingsreglene for Karanteneutvalget, legger depar-tementet til grunn at habilitetsreglene og de almin-nelige saksbehandlingsreglene gjelder og at de særskilte saksbehandlingsreglene for enkeltved-tak følges så langt det passer.
8.6.4 Høringsinstansenes syn
Karanteneutvalget tilrår ikke generell klagemulig-het for Karanteneutvalgets avgjørelser, men støtter at ordningen med en ny vurdering videreføres.
Karanteneutvalget oppfordrer departementet til å utrede spørsmålet om en begrenset klagemulig-het for avgjørelser om konvensjonalbot. Karante-neutvalget mener at man ikke bør utvide fristen for saksbehandling fra to til tre uker, fordi det av hen-syn til den tidligere politikeren og ny arbeidsgiver er viktig å få avgjort saken relativt raskt.
Karante-neutvalget peker også på at det i praksis ikke har vært store problemer knyttet til fristen.
Justis- og beredskapsdepartementet har i sin høringsuttalelse gitt tilbakemelding om at utgangspunktet bør være at forvaltningsloven gjelder med de unntakene loven selv stiller opp.
Justis- og beredskapsdepartementet skriver:
«Ut fra utkastet er det bare klagereglene som ikke skal gjelde i saker for Karanteneutvalget, og dette kan sies tydelig i loven her, sammen med reglene som gir anledning til å be om en ny vurdering fra Karanteneutvalget. Dersom det er andre regler i forvaltningsloven det er aktuelt å fravike i noen sammenheng, bør dette fastsettes i loven og ikke i forskrift.»
Akademikerne mener at Karanteneutvalget bør ha en absolutt frist på to uker for å treffe beslutning om karantene og saksforbud etter at politikeren har gitt de nødvendige opplysninger om arbeids-forholdet, og stiller seg derfor negative til departe-mentets forslag om tre uker. Akademikernes begrunnelse er at det er behov for rask avklaring i slike spørsmål. Akademikerne støtter utvidelse av politikerens frist til fem virkedager for å uttale seg etter at han eller hun har fått Karanteneutvalgets avgjørelse, og at Karanteneutvalgets frist til å vur-dere saken på nytt presiseres til fem virkedager.
8.6.5 Departementets vurderinger og forslag Departementet legger til grunn at forvaltnings-loven gjelder med de særskilte bestemmelser som gis i loven. I tråd med Justis- og beredskapsdeparte-mentets tilråding vil de særskilte bestemmelsene som fraviker forvaltningsloven, fremgå av loven.
Karanteneutvalget har en alminnelig veilednings-plikt etter forvaltningsloven § 11. Departementet foreslår derfor at ordningen med forhåndsut-talelse faller bort.
Når det gjelder saksbehandlingsfristen videre-fører departementet fristen på to uker. I tråd med Evalueringsutvalget mener departementet at det av hensyn til politikeren som søker arbeid, er ønske-lig at det uavhengige organet treffer sin avgjørelse raskt. Politikeren har fått et konkret tilbud som hun eller han forelegger for Karanteneutvalget, og avgjørelsen blir bestemmende for om politikeren kan tiltre stillingen eller vervet og når det kan skje. Det er derfor behov for en rask saksgang.
Departementet vil peke på betydningen av at politikeren i avgjørelsen må få en begrunnelse for det som er lagt vekt på ved avgjørelsen. Det må fremstå så klart som mulig for politikeren, ny
arbeidsgiver og tidligere departement hvorfor karantene og saksforbud er ilagt. Når det gjelder utformingen av saksforbudet mener departemen-tet at det er svært viktig at de som blir berørt av Karanteneutvalgets beslutning, det vil si politike-ren og ny arbeidsgiver, kan forholde seg og etter-leve saksforbudet
Når det gjelder generelle saksbehandlingsre-gler samt spørsmålet om ny vurdering vises det til kapittel 11 om saksbehandlingsregler.
For øvrig vises det til lovforslaget § 9 og merknaden til denne bestemmelsen.